Svaret kommer selvsagt an på hva man legger i definisjonen «verst», og noe helt enkelt svar finnes ikke.
Men fredsforsker Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (PRIO) har vært villig til å rangere kriger fra nyere verdenshistorie etter grusomhetsgrad, for forskning.no.
Ifølge Tønnesson, er det flere trekk ved en krig man kan se på når man vurderer dette.
- Umiddelbart tenker vi på mengden av menneskelig lidelse, hvor mange som ble drept, såret, drevet på flukt eller på andre måter fikk sitt liv ødelagt. Men vi kan også tenke på hvilke kriger som var verst for nasjonen.
- De krigene som skapte mest menneskelig lidelse, er ikke nødvendigvis de som oppleves som verst i nasjonal historieskriving, forteller fredsforskeren.
Tre grusomhetsfaktorer
Tønnesson setter opp tre faktorer bidrar til å gjøre en krig særlig grusom.
- Begge partene er sterke nok til å holde krigen gående, slik at krigen blir langvarig
- Krigen omfatter områder med en stor befolking
- De krigførende partene respekterer ikke etiske regler for hva slags midler som er tillatt. Det vil si at de tillater terrorbombing, voldtekt, tortur og mord – for ikke å snakke om folkemord. Langvarige kriger har en tendens til å øke i råskap.
Han legger til at de langsiktige virkningene kan være verre i borgerkriger enn i kriger mellom land, for i borgerkrigen står bror mot bror, søster mot søster, og et samfunn kan bli skadet innenfra for flere generasjoner.
Borgerkrigen har historisk vært den vanligste formen for krig.
Både på 1800-tallet og 1900-tallet herjet grusomme kriger. På 1800-tallet var det ikke her i Europa at krigene var verst, mener Tønnesson.
1800-tallets verste kriger
Noen av krigene fra 1800-tallet fremstår som særlig grusomme. To av de mest kjente krigene, Napoleonskrigene og den amerikanske borgerkrigen, var begge svært voldsomme.
Men ingen av disse topper lista, mener Tønnesson.
To av de fire verste krigene er faktisk lite kjent i Europa, tror fredsforskeren. De slettet ut store deler av befolkningen på sin vei.
Taipingopprøret i Kina (1850 – 1864)
Taipingopprøret var et opprør mot Mandsju-dynastiet, som hadde sittet ved makten i Kina siden midten av1600-tallet. Opprørerne ble ledet av den karismatiske Hong Xiquan, den selv-erklærte broren til Jesus.
De hensynsløse hærene utslettet hele landsbyer. Selv om man ikke vet nøyaktig hvor mange som døde som følge av opprøret, er det anslått at rundt tretti millioner mennesker mistet livet.
- Dette er den suverent verste krigen på 1800-tallet. Den skjedde innenfor ett samfunn, det var bror mot bror. Ingen av partene satte grenser for hvilke grusomheter de utsatte befolkningen for.
Men i dag husker kineserne først og fremst en ganske liten krig i 1839-42, nemlig Opiumskrigen. I den krigen tvang Storbritannia Kina til å godta salg av opium fra India.
- Opiumskrigen er blitt stående som så viktig i nasjonalhistorien fordi den ydmyket Kina som nasjon, ikke fordi den skapte store menneskelige lidelser, sier Tønnesson.
Trippelalliansekrigen/krigen i Paraguay (1864 – 1870)
Den seksårige krigen var mellom Paraguay og trippelalliansen som bestod av Brasil, Argentina og Uruguay.
Krigen førte til at én tredjedel av Paraguays befolkning mistet livet, mye fordi lederen deres, Francisco Solano López, ikke ville gi seg i krigen.
- Dette er et eksempel på hvor grusom en krig kan bli hvis den svake parten, tross sin underlegenhet, er i stand til å holde kampen gående over lang tid. Paraguay hadde en leder som drev befolkningen til å krige helt til det nesten ikke var flere unge menn igjen som kunne gjøre tjeneste som soldater, forteller Tønnesson.
1900-tallets verste kriger
På 1900-tallet er det de to verdenskrigene som topper Tønnessons liste, som forøvrig ser slik ut:
- Andre verdenskrig
- Første verdenskrig
- Vietnamkrigen (1959-1975)
- Den kinesiske borgerkrigen (1946-49)
- Koreakrigen (1950-53)
Verdenskrigene
Med totalt anslåtte dødsfall mellom femti og åtti millioner er andre verdenskrig, ifølge Tønnesson, den verste krigen fra 1900-tallet. Den omfattende krigen treffer alle tre av hans punkter for definisjonen av hvor grusom en krig kan være.
I Sovjetunionen og Kina var krigen aller verst fordi dette var store, folkerike land der det både var borgerkrig og krig mot ytre invasjon, og fordi partene var i stand til å holde krigen gående lenge.
For Frankrike var ikke andre verdenskrig like katastrofal som første verdenskrig når det gjaldt tap av menneskeliv.
- På det menneskelige plan var første verdenskrig en katastrofe for Frankrike, fordi de to partene viste seg å være jevnsterke. Verken Tyskland eller Frankrike kunne seire og de ble sittende fast i en stillingskrig som tok livet av millioner.
Men det var første verdenskrig som ble sittende i den franske nasjonen som en heltehistorie, mens andre verdenskrig ble en ydmykelse.
- Første verdenskrig ble historien om hvordan Frankrike sto imot og beseiret tyskerne av egen kraft, riktig nok med hjelp fra allierte. Andre verdenskrig førte ikke til at så mange franskmenn mistet livet, fordi Tyskland seiret i 1940 og en av heltene fra første verdenskrig, marskalk Philippe Pétain, undertegnet en våpenhvileavtale.
- Nederlaget reddet befolkningen fra lidelser, men ble en nasjonal ydmykelse som den unge generalen Charles de Gaulle måtte prøve å rette opp fra sitt eksil i Storbritannia, sier Tønnesson.
Fortsatt blodige borgerkriger
Men hvordan ser dagens bilde ut? Nyhetsbildet vårt er preget av borgerkriger i flere deler av verden. Er moderne krigføring blitt verre, og i så fall, vil det komme en ny «verste» krig som vil prege verdenshistorien?
Skal man tro Tønnesson er bildet motsetningsfylt. Han mener at det viktigste er at det er mindre krig nå enn før, og at vi har ungått en tredje verdenskrig.
- At vi har Genève-konvensjonene som styrer hva som er lovlig og ikke i krigføring, har også betydning. Stormaktene har disiplinerte styrker og stadig mer presise våpen og prøver å unngå store sivile tap når de intervenerer i andre land.
- Men på den andre siden har vi fortsatt blodige borgerkriger. Disse krigene preger ofte land med en svak statsmakt, og kan være like ille som før.
Disse borgerkrigene pågår ofte over lang tid og er ødeleggende for samfunnet fordi de blant annet lammer næringslivet. Og de er særlig ille fordi de rammer sivilbefolkingen.
De nye krigene
- I borgerkrigene er det ikke noe tydelig skille mellom soldater og sivile. Det er utstrakt bruk av terror og lite respekt for Genève-konvensjonene.
Tønnesson trekker fram eksempler som de langvarige borgerkrigene i Afghanistan, Somalia, Myanmar og Colombia, krigen i Irak etter Saddam Husseins fall og den nye krigen i Syria.
Han tror krig mellom stater kan være på vei ut, forutsatt at stormakter som Kina og USA fortsetter å samarbeide. Krigsformen som blir gjenstår da, er borgerkrig.
- Noen kaller dette ”de nye krigene”, men det er riktigere å se det som krigens rester i en verden som tross alt er blitt mer fredelig, avslutter Tønnesson.
