Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I løpet av perioden fra år 1000 til 1911 raste intet mindre enn 899 kriger i det østlige Kina, hvor mesteparten av landets matproduksjon foregår, skriver Nature.
David Zhang og kollegaene hans fra University of Hong Kong tok rett og slett for seg fordelinga av konflikter i ulike tiår, og klassifiserte tidene etter hvor mange kriger som pågikk i løpet av periodene.
De skilte mellom tiår med svært mye konflikt (flere enn 30 kriger), tiår med mye konflikt (15-30 kriger) eller tiår med lite konflikt (færre enn 15 kriger).
Så sammenlignet forskerne konfliktnivået med temperaturen i området på samme tidspunkt.
Resultatene viste at kulde og krig så ut til å henge sammen.
Matmangel
Alle de fire tiåra som hadde svært mye konflikt, og de fleste av tiåra med mye konflikt, hang sammen med kuldeperioder. Krigene så ut til å begynne mellom 10 og 30 år etter at det kalde været satte inn.
Forskerne tror konfliktene kan ha vært forårsaket av mangel på mat etter at kaldt klima fikk avlingene til å svikte i år etter år. Likevel er de forbløffet over funnet.
- Resultatet overrasket meg stort, sier Zhang i følge news@nature.
- Alle perioder med mye krig og bytte av dynastier sammenfalt med kalde perioder. Jeg følte at menneskene fremdeles var dyr.
Klimakrise og konflikt
Forskerne mener at en klimaendring i våre dager kan ha en lignende innvirkning på konfliktnivået i verden.
- Regioner som er rike på ressurser, og de som mangler ressurser, kan bli konfliktregioner, sier Zhang.
Kinaekspert Rudolf Wagner ved Universitetet i Heidelberg advarer likevel mot å anse temperaturen som den eneste grunnen til krig, påpeker Nature.
Organisatoriske, sosiale og politiske faktorer - som hvorvidt myndighetene kunne kontrollere territoriene sine, og hvordan de behandlet folkene sine - er også viktige.
Referanse:
D. D. Zhang , J. Zhang, H. F. Lee & Y. He, Climate Change and War Frequency in Eastern China over the Last Millennium, Human Ecology, vol. 35, nr. 4, august 2007.
