Dårlig forberedt på atomterrorisme

USA er dårlig forberedt på et terrorangrep med atomvåpen eller radioaktiv forurensing. Beredskapen fra den kalde krigen er borte, og fagkunnskapen dør ut, kom det fram på AAAS-konferansen i Boston.

Publisert

AAAS, Boston 14. - 18. februar

American Association for the Advancement of Science (AAAS) holder årlig en samling der forskere fra hele verden og mange fagområder samles for å diskutere ny forskning.

Viktige temaer i år er klima, energi, helse og overføring av kunnskap og teknologi til utviklingsland.

AAAS utgir blant annet tidsskriftet Science, og er verdens største allmenne forskningsorganisasjon med over 120 000 medlemmer. AAAS arbeider for fri og ansvarlig forskning og støtter utdanning og forskningsformidling.

Kilde: AAAS

Michael May fra Stanford-universitetet tegnet opp to scenarier for hva som i verste fall kan skje.

Enten kan terrorister sprenge en vanlig bombe som også inneholder kjernefysisk materiale. Resultatet vil bli fra noen hundre til noen tusen døde, altså i størrelsesorden det som skjedde 11. september 2001.

I tillegg vil radioaktiv forurensning spres, og gjøre mange flere syke over tid.

Eller det verste kan skje: En kjernefysisk sprengning i en by med titusener til hundretusener døde.

Forskere som detektiver

Michael May har ledet arbeidet med en rapport om hvordan USA kan klare å finne ut hvem som eventuelt står bak en slik ugjerning.

Gruppens mandat var altså ikke den massive krisehåndteringen etter ulykken, snarere det detektivarbeidet der forskere er helt nødvendige med sin fagkunnskap.

 

Når en kjernefysisk terrorhandling har funnet sted, må myndighetene raskt rykke ut for å samle inn materiale fra sprengningsstedet.

Det vil bli et voldsomt press på myndighetene for å finne en syndebukk, understreket May. Men ikke alle resultater vil kunne komme like fort.

Møysommelig arbeide

I løpet av en snau time vil forskerne kunne konstatere om det er radioaktiv forurensning i en konvensjonell sprengning.

Det vil ta fra noen timer til noen dager å finne ut hvilket radioaktivt stoff som ble brukt til å sprenge en eventuell atombombe.

Forskerne vil bruke fra uker til måneder på å finne ut hvor det kjernefysiske materialet kommer fra, og like lang tid for å finne ut hvordan bomben var konstruert.

Prøver må samles inn på stedet med mobilt laboratorieutstyr, og analysene vil være et møysommelig arbeide.

Internasjonal database

May var helt klar på at slik detektivarbeide best kan organiseres internasjonalt i form av en internasjonal database der alle land bidrar med opplysninger om radioaktive materialer de produserer.

I dag er slike opplysninger stort sett spredt i nasjonale databaser, blant annet i USA og Tyskland.

Det internasjonale atomenergibyrået IAEA har riktignok en internasjonal database, men den inneholder bare opplysninger om radioaktivt materiale fra sivilt bruk.

Ulovlig handel

Databasen vil også være nyttig når det avsløres ulovlig handel med radioaktive stoffer. Forebygging er selvsagt viktig, og ved å delta med opplysninger til databasen vil et land vise velvilje og unngå mistanke ved en terrorhandling.

"Figuren viser beslag av ulovlig radioaktivt materiale. Kilde: Michael May"
"Figuren viser beslag av ulovlig radioaktivt materiale. Kilde: Michael May"

Likevel er det ikke lett å få til et samarbeid om en internasjonal database. Militære myndigheter i land med atomvåpen vil nødig slippe fra seg hemmelige opplysninger, og atomindustrien vil bevare sine industrihemmeligheter.

En database må være bygget svært sikker, slik at uvedkommende ikke kan få tak i opplysningene.

Grånende ekspertise

May understreket også behovet for nyrekruttering av fagpersonale som kan arbeide med disse spørsmålene.

Under den kalde krigen var det stor oppmerksomhet omkring atomfaren, og amerikanske myndigheter hadde høy beredskap.

Nå er fagmiljøene i ferd med å forvitre, og kunnskap kan bli glemt. Det haster med å stable en beredskap på bena, mente Michael May.

Referanse

Nuclear Forensics. Role, State of the Art, Program needs. Joint Working Group of the American Physical Society and the American Association for the Advancement of Science. (Michael May et.al)