Roboter med maur som modell

De fleste ser for seg framtidas intelligente roboter som menneskelignende maskiner med digre hjerner. Mye tyder imidlertid på virkelighetens R2-D2 er en hel haug hønsehuer.

Eller enda bedre; insekthjerner.

De siste årene har flere forskere begynt å kikke mot maurtuer og bikuber for å finne gode løsninger for kunstig intelligens.

Sverm

De sosiale insektene er nemlig i besittelse av svermintelligens, et system som gjør mange enkle organismer i stand til å utføre kompliserte oppgaver sammen.

Det elegante er at svermen er tilpasningsdyktig og ikke trenger noen leder, og skulle det gå på dunken med en skapning eller to, kan de andre fortsette ufortrødent.

Nå er det amerikanske militæret blitt interessert i småkrypenes strategier, og spytter inn penger til videre forskning. Håpet er svermer av mineleitende maskiner, melder New Scientist.

Ingen ledelse

Maurtuer består stort sett av rusk og rask, og en gigantisk dunge av dumme skapninger som freser rundt, uten noen som helst ledelse med lure strategier. Likevel får medlemmene fort beskjed når en eller annen har funnet mat i nærheten, og optimale transportruter blir opprettet på null komma niks.

"Maur har en imponerende evne til organisasjon."
"Maur har en imponerende evne til organisasjon."

Man skulle kanskje tro at insektene drev med avansert kommunikasjon for å bli enige om den beste ruta, men den gang ei. Det eneste hver enkelt maur trenger å gjøre, er å følge den sterkeste lukta.

Følger nesa

Speidermaurene som løper ut i tilfeldige retninger for å kikke etter mat, legger nemlig igjen et luktspor langs veien. Når de snubler over noe godt, stikker de tilbake til kolonien for å sladre til de andre. Dermed følger nye arbeidere luktsporet til matfatet samtidig som de selv legger ut mer lukt langs ruta.

Det geniale er at en maur som finner en kort vei til maten kommer tilbake til tua fortere. Dermed rekker flere andre å løpe ned den samme ruta, før maurene som har funnet en lengre vei er kommet tilbake. Dermed blir luktsporet langs den korte veien sterkest.

Siden alle følger den sterkeste lukta, vil de automatisk velge den korteste. Luktstoffene fordamper etter hvert, og forsvinner etter hvert helt fra de lange rutene som ikke blir brukt jevnlig.

Militærutstyr

Og nå ser det altså ut til at maurprinsippene kan dukke opp i framtidas militærutstyr. Det amerikanske Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) har bevilget penger til utvikling av 120 roboter med svermintelligens. Meninga er at de nye maskinene skal kunne brukes til mineleiting og andre redningsoperasjoner hvor det er viktig at de klarer oppgavene med minimal styring fra mennesker.

Potensielle problemer

Foreløpig er robotene bare virtuelle, og freser rundt i et modellprogram hjemme hos programvarefirmaet Icosystems i USA, men nå skal forskerne altså teste teknologien i virkeligheten. Det amerikanske militæret har skaffet til veie 120 roboter, som snart skal få bryne de små hodene sine på ordentlige oppgaver.

- Vi skal kikke på strategier for styring av robotsvermer, sier Paolo Gaudiano, visepresident for teknologi ved Icosystems. For det hender nok at hønsehjernene roter seg opp i trøbbel. Blir for eksempel ei gruppe maur isolert fra resten av tua, kan de ende opp med å marsjere i ring etter et sterkere og sterkere luktspor, til krampa tar dem til slutt.

New Scientist: Military robots to get swarm intelligence
Business Today: Military locks on to firm’s concept
Gemini: Når mauren står modell

Powered by Labrador CMS