- I FNs policy om seksuell utnyttelse og misbruk heter det at man ”sterkt fraråder” også seksuelle forhold FN-tilknyttede og lokalbefolkningen, til og med der begge parter er voksne, og samtykker. Det blir feil, mener Kathleen Jennings. 

Hun  er gjesteforsker hos Fafo, og har med støtte fra Utenriksdepartementet skrevet en rapport om emnet, etter å ha intervjuet folk i FNs fredsbevarende styrker, blant annet på i Haiti.

Hun mener regelverket som er ment å forhindre utnyttelse og misbruk, heller bidrar til å umyndiggjøre lokalbefolkningen, og til å opprettholde og skape nye stereotypier om menneskene og kulturen der den fredsbevarende operasjonen er.

- Når jeg i arbeidet med denne rapporten har diskutert FNs policy med mine kilder, begynner de ofte raskt å gi unyanserte og nedverdigende karakteristikker av seksualmoralen til lokalbefolkningen, sier Jennings til forskning.no.

- Hvem beskyttes av regelverket?

Hun spør nå om regelverket faktisk beskytter lokalbefolkningen, eller om det bare beskytter FNs ansikt utad.

Det er imidlertid svært mange historier om personer i FNs fredsbevarende styrker som har utført seksuelle overgrep og utnyttet lokalbefolkningen i kriserammede områder de var satt til å sikre, for eksempel fra Haiti, Liberia, Sudan og Kongo.

Likevel mener Jennings at det er noe galt med regelverket som sterkt fraråder seksuelle relasjoner mellom voksne mennesker.

- Det virker som det bygger på antakelsen at lokalbefolkningen aldri kan være på et likeverdig nivå med FN-soldatene, sier Jennings.

- Må klargjøre regelverket

- Ved ikke å forby, og samtidig heller ikke akseptere disse relasjonene, tåkelegger FN sin egen policy, noe som gjør en riktig håndheving enda mer vanskelig.

I tillegg til at det eksisterende regelverket ikke er ideelt, skaper altså tvetydigheten uvilje både fra styrkene og de lokale innbyggerne,  mener hun.

Jennings mener FN må bestemme seg for hvordan de vil håndheve ”anbefalingen” om ikke å inngå i et seksuelt forhold. 

- FN bør også sette inn enda mer ressurser internt på de avdelingene som jobber med etikk og kontroll, og jobbe mer systematisk i alle organene i operasjonen for at oevrgrep ikke skal skje.

- De som kurser styrkene om FNs policy for seksuell utnyttelse og misbruk, bør for eksempel unngå å forsterke rase –og kjønnsstereotypier om lokalbefolkningens seksualmoral.

- I den grad FNs egen kursing i nulltoleransepolicyen nå legger vekt på advarsel, risiko og seksuell tilgjengelighet i lokal befolkningen der oppdraget skal utføres, forsterker dette bare disse stereotypiene, sier Jennings.

- Viktig problemstilling for FN

- Jennings har rett i at reglene medfører at alle seksuelle forhold mellom FN-folk og lokale sees på som utnytting, sier Kai Grieg som er informasjonskonsulent i FN-sambandet Vest.

Han mener at FN nå er på vei bort fra formuleringen som sier at man sterkt fraråder ethvert forhold selv mellom voksne i lokalbefolkningen og FN-ansatte. Han sier Jennings kritikk er viktig, men at det er vanskelig å utvikle et ideelt regelverk i praksis.

- FN har gått fra å mene at hva folk gjør på fritiden er en privat sak, til å innse at det ikke er så enkelt. Så har FN laget like regler for disse tilfellene, mens egentlig burde man kanskje brukt skjønn, selv om det er vanskelig.

Han sier at et alternativ hadde vært å definere voldtekt og kjøp av sex som forbudt. Og i tillegg legge inn regler om at man ikke skal inngå i seksuelle forhold på jobben, i dette tilfelle blant annet til lokalbefolkningen på stedet den fredsbevardende operasjonen foregår.

Grieg mener imidlertid at var en grunn til at regelverket ble utformet som dette.

- Jeg innbiller meg at det er en feministisk tanke om at dersom mannen er sterk, rik og har våpen, og kvinnen er svak og fattig og trenger beskyttelse. Da vil et forhold mellom dem anses så ujevnt at det sees på som utnyttende.

- Men det er gjor for lite undersøkelser av hva lokalbefolkningen føler seg om reglene, sier han.

Kilde:

K. Jennings (2008) Protecting whom? Approaches to sexual exploitation and abuse in UN peacekeeping operations. Fafo-rapport, Oslo