Nord-Koreas diktator Kim Jong-un.

Forsker tror Nord-Korea vil tviholde på atomvåpnene

Det er trolig for sent å presse Nord-Korea til å gi avkall på sine atomvåpen, mener forsker Stein Tønnesson. 

1.10 2017 08:33

Konflikten rundt Nord-Koreas våpen har spisset seg til den siste tiden, og trusler og skjellsord har nærmest haglet mellom Nord-Korea og USA.

Situasjonen har utløst frykt for at det kan bryte ut krig hvor atomvåpen blir brukt for første gang siden 1945.

Nord-Korea nekter å stanse sitt forsøk på å utvikle atomvåpen som kan nå USA. Og USAs president Donald Trump har for lengst gjort det klart at han ikke vil godta at nordkoreanerne har slike våpen.

– Trump har det samme problemet som sine forgjengere i Det hvite hus. Men i motsetning til dem har han kommet med en rekke trusler, sier Tønnesson, som er forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO.

«Ondskapens akse»

Nord-Korea-striden har pågått i mange år, og kanskje kunne det på et tidligere tidspunkt vært mulig å overtale det lutfattige diktaturet til å oppgi drømmen om atomvåpen.

Bill Clinton skal ha hatt håp om en forhandlingsløsning mot slutten av sin periode som amerikansk president. Men etterfølgeren George W. Bush var lite interessert i å følge opp disse framstøtene.

Etter terrorangrepene i USA i 2001 erklærte Bush at Nord-Korea var en del av «ondskapens akse».

– Ikke lenge etterpå trakk Nord-Korea seg fra Ikkespredningsavtalen om atomvåpen, sier Tønnesson.

Mange parter

Etter at Nord-Korea trakk seg fra Ikkespredningsavtalen, ble de såkalte sekspartssamtalene igangsatt. USA, Sør-Korea, Kina, Japan og Russland deltok i flere runder med samtaler med Nord-Korea.

Men også dette forsøket falt i fisk. Tønnesson tror Nord-Korea på dette tidspunktet allerede var fast bestemt på å skaffe seg atomvåpen.

Begrunnelsen til Nord-Koreas ledere er at de må ha kjernefysiske våpen for å skremme USA fra å angripe dem.

I tillegg erfarte Nord-Korea allerede på 1990-tallet at landet kunne bruke atomprogrammet som et pressmiddel for å forhandle fram løfter om ulike typer internasjonal støtte.

Ingen fredsavtale

Bakgrunnen for striden om Nord-Koreas våpen er den fastlåste, spente situasjonen mellom Nord- og Sør-Korea.

Landene har aldri inngått noen formell fredsavtale etter koreakrigen på 1950-tallet. Fortsatt er det enorme mengder våpen nær delelinjen mellom landene, og USA har store militære styrker i Sør-Korea.

I Koreakrigen støttet USA Sør-Korea, mens Kina kjempet på Nord-Koreas side. Striden om landets våpen preges i dag av rivalisering mellom Kina og USA.

– For Kina er det viktig å holde USA på en armlengdes avstand militært. Nord-Korea fungerer som en buffer, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Frykter flyktningkrise

Regjeringen i Kina frykter konsekvensene hvis regimet i Nord-Korea kollapser – enten som følge av krig eller stadig strengere økonomiske sanksjoner.

Da kan et stort antall nordkoreanske flyktninger strømme inn i Kina. Og USAs soldater i Sør-Korea kan potensielt flyttes nærmere grensa mot Kina.

Samtidig bruker USA Korea-konflikten som begrunnelse for å styrke sine militære posisjoner i Øst-Asia, ifølge Lodgaard.

Tønnesson tror ikke lenger det vil nytte å presse nordkoreanerne til å oppgi atomvåpnene de allerede har skaffet seg. I stedet er det mulig å prøve å få landet til å slutte å utvikle atomprogrammet videre – i bytte mot et bedre forhold til USA og Sør-Korea.

Annonse

Annonse

Annonse