Kvinner like tøffe i krig som menn

Kvinnelige soldater blir ikke mer påvirket enn menn av stress fra krig og kamp.

Publisert

En amerikansk studie av veteraner av begge kjønn fra krigene i Afghanistan og Irak viser at kvinner og menn blir relativt likt påvirket av det å være i krig, og de klarer seg omtrent like bra etter at de kommer hjem igjen.

Fortsatt skiller det amerikanske forsvaret mellom hva mannlige og kvinnelige soldater kan gjøre, og hvilke stillinger de kan ha: Kvinner som verver seg i USA har ikke lov til å ha stillinger som innebærer deltagelse i direkte bakkekamper.

Det vil si kamper på bakken der soldatene står ansikt til ansikt med hverandre og skyter. Én av begrunnelsene for denne regelen er studier som viser at kvinner påvirkes sterkere av traumatisk stress enn menn.

Den nye studien gir slike oppfatninger et skudd for baugen.

(Foto: Istockphoto)
(Foto: Istockphoto)

Små skiller på tross av forskjellige regler

595 kvinner og menn som hadde vært utstasjonert i løpet av det siste året, svarte på et spørreskjema som skulle evaluere stressnivået og den traumatiske påvirkningen fra tjenesten.

Spørreskjemaet evaluerte blant annet stress knyttet til det å være i direkte kamphandlinger, hvor man skyter og blir skutt på, stress fra det å være i nærheten av kamper, for eksempel knyttet til det å se eller håndtere deler av døde mennesker eller håndtering av krigsfanger, og problemer som stammer fra krigssituasjonen i seg selv, for eksempel det å måtte takle frykten for sitt eget liv.

Som forventet rapporterte mennene noe høyere stresspåvirkning fra direkte kamphandlinger – nettopp fordi kvinnene teknisk sett ikke har lov til å være tilstede i slike.

Imidlertid var forskjellene samlet sett så små at forfatterne bak studien, ledet av psykiateren Dawne Vogt fra Boston University School of Medicine, tviler på at kvinners opplevelser i disse krigene skiller seg nevneverdig fra mennenes:

– Det faktum at forskjellene mellom menn og kvinner var relativt små, tyder på at kvinners eksponering for stressfaktorer i Afghanistan og Irak i gjennomsnitt bare er litt mindre enn for menn, skriver de i studien.

Det var heller ingen forskjell mellom kvinner og menn i sannsynligheten for å bli rammet av posttraumatiske stresslidelser eller mentale sykdommer i tiden etter utstasjonering.

Den eneste forskjellen forskerne fant, gjaldt stoffmisbruk. Der hadde mennene større sjanse for å bli alkohol- eller rusavhengig etter tjeneste.

Moderne kriger gjør skillet vanskelig

– Jeg synes denne studien er interessant, den viser på nytt at den tradisjonelle forståelsen for hvorfor kvinner ikke bør delta i krig, ikke holder mål, sier Elin Gustavsen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Hun skrev blant annet sin masteroppgave med stipend fra instituttet, om amerikanske og norske soldaters holdninger og erfaringer med kvinner i militæret.

– I USA har de en langt høyere kvinneandel i forsvaret, men de har fortsatt begrensninger på hvilke stillinger disse kvinnene kan ha, forteller hun.

Elin Gustavsen (Foto: Institutt for forsvarsstudier)
Elin Gustavsen (Foto: Institutt for forsvarsstudier)

– De kan ikke delta direkte i førstelinjes kamphandlinger, men de kan være delaktige, som for eksempel i support. Det er jo noe av problemet med den regelen, at i moderne kriger er det vanskelig å definere hva som er direkte kamp. Man har jo ikke frontlinjer på samme måte som tidligere.

– Hva er begrunnelsen for et slikt forbud?

– Det er ikke egentlig så godt å si. De som kjemper for å fjerne de gjenværende restriksjonene mener militæret hele tiden har endret argumentene for hvorfor et slikt skille skal opprettholdes, ettersom restriksjonene er blitt stadig færre, forteller Gustavsen.

– Tradisjonelle argumenter har for eksempel vært menns beskytterbehov, at menn ikke klarer å prestere på topp om det er kvinner tilstede, fordi de har et beskytterinstinkt overfor dem. Det har også vært påstått at menn får en sterkere følelsesmessig reaksjon av å se kvinner bli drept enn menn.

– Handler ikke om kjønn, men om personlighet

Forskerne David Tolin og Edna Foa gikk i 2006 gjennom 25 år med forskning på kjønnsforskjeller i traume- og posttraumatisk stressforskning. De fant at kvinner hadde større sjanse for å rammes av posttraumatisk stresslidelse.

forskning.no har tidligere skrevet om hvordan vi påvirkes av traumatiske opplevelser.

Denne nye studien viser imidlertid ikke de samme forskjellene. Gustavsen tror det kan være en helt naturlig forklaring på hvorfor kvinners og menns stressnivåer synes å være såpass like – og den har ikke noe med kjønn å gjøre:

– De som søker seg til den typen jobber som utsetter deg for slikt stress, for eksempel som støttepersonell for de kjempende styrkene, ville jo ikke gjort det om de ikke selv ønsket å være der, påpeker hun.

– Det er mange jobber i forsvaret, og det finnes egnede og uegnede personer til alle stillinger, uavhengig av kjønn. Også blant menn passer de aller færreste til den mest ekstreme typen frontjobber. Det utgangspunktet at kvinner per definisjon ikke passer i visse roller er en veldig konservativ måte å tenke på, mener Gustavsen.

Dårligere karrieremuligheter

Ifølge den nye studien er 750 amerikanske kvinner blitt såret eller drept i kampene i Afghanistan og Irak. Det brukes som enda et argument for hvorfor en slik kjønnsdeling er utdatert:

– De gruppene som vil få fjernet forskjellsbehandlingen, understreker at reglen ikke har klart å beskytte kvinnene – de blir fortsatt drept og skadet i kamp, forteller Gustavsen.

– Men det er også et annet aspekt man må huske på her: Det er knyttet prestisje til disse stillingene. Mange karrieremuligheter i militæret, for eksempel tildelingen av medaljer eller mulighet for opprykk, er knyttet nettopp til risikostillinger, og med en slik regel ekskluderes kvinner også indirekte for de samme jobbmulighetene som sine mannlige kolleger.

Få norske kvinnelige militære

Det norske forsvaret har hatt full juridisk likestilling av kvinner og menn siden 1984. Det betyr at kvinner formelt sett har de samme mulighetene som menn, gitt at de oppfyller kravene til stillingen.

(Foto: Istockphoto)
(Foto: Istockphoto)

Allikevel er det ikke mange kvinner som velger militæret som yrkesvei.

– Forsvaret har en veldig lav andel kvinner, på totalt sett rundt 9 prosent. Dessuten blir det færre og færre jo lenger opp i systemet du kommer. Politisk sett har det vært stort fokus på likestilling i Forsvaret de siste årene, men utviklingen går veldig tregt – det er få kvinner, og de har ofte ikke lange karrierer om de først begynner, forteller Gustavsen.

Selv har Gustavsen studert hvordan Luftforsvaret, både i Norge og i USA, tenker om kvinner i militæret.

– Luftforsvaret er kjent for å være mer aksepterende ovenfor kvinner, og i min studie fant jeg at begge land hadde mye positivt å si om kvinnenes rolle, forteller hun.

– Det var noe mer konservative holdninger blant amerikanerne. For eksempel mente noen at menn er mer naturlige ledere, eller har et naturlig ansvar for å beskytte landet. Men de aller fleste var positivt innstilt.

Fortsatt mye seksuell trakassering

Et problem som har fått mye fokus i USA de siste årene er seksuell trakassering i de militære styrkene.

En studie Pentagon gjennomførte i 2006 viste at én av tre kvinnelige amerikanske soldater har opplevd å bli seksuelt trakassert. Sjansen for å bli voldtatt av en medsoldat var i 2010 større enn sjansen for å bli drept i kamp.

– For mange av disse kvinnene er det farligere å gå alene om kvelden inne i basen, enn det er i byen utenfor, påpeker Gustavsen.

Den norske vernepliktundersøkelsen for 2010 viser at 20,3 prosent av kvinnelige soldater i Norge har opplevd seksuell trakassering.

– Selv om tallene er langt høyere i USA, viser den undersøkelsen at vi har en jobb å gjøre med holdningene til kvinnelige soldater, også her i Norge, avslutter hun.

Kilder:

D. Vogt m.fl. (2011) Gender Differences in Combat-Related Stressors and Their Association With Postdeployment Mental Health in a Nationally Representative Sample of U.S. OEF/OIF Veterans Journal of Abnormal Psychology, publisert online 30. mai 2011

D. Tolin og E. Foa (2006) Sex differences in trauma and posttraumatic stress disorder: A quantitative review of 25 years of research. Psychological Bulletin, vol 132, nr. 6, s. 959-992. (les sammendrag)

Elin Gustavsen (2011): Siblings in arms? Gender Perspectives in the Norwegian and US Armed Forces. Masteroppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo.

Vernepliktsundersøkelsen 2010