De nye pakningene som ble innført i 2018 ser ikke ut til å ha vært veldig effektive.
De nye pakningene som ble innført i 2018 ser ikke ut til å ha vært veldig effektive.

Standardiserte tobakkspakninger hadde liten eller ingen effekt, ifølge ny FHI-studie

Studien viser en nedgang for røyking på mellom 0 og 0,5 prosentpoeng som kan tilskrives de militærgrønne pakkene. Og menn virket til å bli mer fristet til å snuse.

I 2018 innførte regjeringen krav om standardisert emballasje på all snus og røyk.

Målet var å gjøre pakkene mindre attraktive. Spesielt ønsker man å unngå at unge begynner å røyke og snuse.

Har det fungert?

Mulig, svak nedgang

En ny studie gjort med forsker Torleif Halkjelsvik ved Folkehelseinstituttet i spissen viser en mulig, svak nedgang i antall røykere som kan kobles til de standardiserte pakningene.

Men tallene er usikre.

– Det jeg er rimelig sikker på er at standardiserte pakker ikke har ført til en nedgang i snusbruk blant menn. Det slår vi fast som det sikreste resultatet. Alt annet er ganske usikkert, sier Halkjelsvik til forskning.no.

Studien er publisert i tidsskriftet Nicotine and Tobacco Research.

Det ligger imidlertid en nedgang i bunnen. Den er tatt hensyn til i studien, forteller han. Halkjelsvik og kollegene har undersøkt om de standardiserte pakningene påvirker nedgangen den ene eller den andre veien.

Nedgang på mellom null og 0,5 prosentpoeng

I studien brukte han og kollegene tall fra flere typer undersøkelser. Noen anser han som mer troverdige enn andre. De har sett på prosentvis endring for de mest troverdige tallene, og alle tallene samlet.

Tallene gjelder for 18 måneder etter innføringen av de standardiserte pakkene. De inkluderer nordmenn mellom 16 og 79 år.

Modellen der alle undersøkelsene var med, var også den mest lovende. De tallene viste et halvt prosentpoeng nedgang i antall røykere, fra omtrent ti prosent.

De brukte også en modell som kun hadde med tall fra SSB. Der var det et utvalg på 47.000 personer. Den anser Halkjelsvik som mer troverdig.

Modellen forskerne lagde ut fra SSB-tallene, viser null nedgang i antall røykere som skyldes de militærgrønne pakkene.

Snusbruk økte blant menn

For snus viste estimatene at de nye boksene ikke førte til økt bruk - når alle data var tatt med.

Med data av høyere kvalitet var resultatet en oppgang på to prosent for menn og ingen endring for kvinner.

Hvorfor har ikke tiltaket fungert?

Halkjelsvik spør seg om den grønne snusboksen egentlig er stygg nok. Kanskje er det tvert om? I 2018 kunne NRK melde at snusboksene fikk designskryt.

Større og styggere advarsler?

England var før Norge i å innføre standardisert emballasje på tobakk. Pakken er i samme grunnfarge som den norske, men advarslene er mer synlige.

De britiske røykpakkene har bildet øverst på frem- og baksiden av pakken. I Norge er det kun på baksiden.

– Det er interessant med norske konteksten kontra den engelske. Vi forandret ikke helseadvarslene i Norge. Det gjorde de i England, sier Halkjelsvik.

FHI-forskerne Ingeborg Lund og Janne Scheffelds var med på en studie om oppfattelsen av helseadvarslene på røykpakkene. Den er publisert i tidsskriftet Nicotine and Tobacco Research i år.

I den engelske studien Halkjelsvik henviser til finner de ut at store bildeadvarsler på pakkene hadde noe større effekt enn de uten bilde.

Engelsk studie: Færre ønsket å slutte med standardiserte pakker

Effekten ble målt i tre omganger for England, og to omganger i Norge.

I England var det før nye, standardiserte røykpakker ble innført, rett etter at standardiserte røykpakker med utvidede advarsler ble innført og omtrent to år etter innføring.

I Norge var nivåene før standardiserte pakker og kort tid etter innføring.

Forskerne fant at i England var det mer sannsynlig at folk ønsket å slutte fra den første til den andre bølgen. Så sank ønsket mellom runde 2 og 3, men det var fortsatt høyere enn på runde 1.

I Norge ble ønsket om å slutte mindre mellom runde 1 og runde 2.

Flere land har større advarsler på sigarettpakningene enn vi har i Norge. Slik ser sigarettpakkene ut i Australia.
Flere land har større advarsler på sigarettpakningene enn vi har i Norge. Slik ser sigarettpakkene ut i Australia.

Metoden kunne ikke brukes til å undersøke ungdommene separat

Torleif Halkjelsvik forteller at de i starten av prosjektet undersøkte tall for ungdommenes tobakksbruk.

Men så forandret trenden seg litt før de nye pakkene ble innført.

– Med metoden vi har brukt må man ha en trend å gå etter. Hvis trenden avviker rett før tiltaket blir satt inn kan ikke metoden brukes, forklarer Halkjelsvik.

Hva kan gjøres?

Hva er nå neste steg for å få nordmenn til å stumpe røyken og spytte ut snusen?

– Det er mange forskjellige meninger om det. Flere og flere får øynene opp for skadereduksjon. I andre land har man forsøkt å pushe folk over på mindre skadelige alternativer enn sigaretter.

– Så det er veldig usikkert. Men hvis man skal se på det overordnede bildet av andre studier tror jeg det hadde vært en god idé å endre helseadvarslene, slik man har gjort i noen andre land.

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeninger ser alvorlig på at barn og unge blir eksponert for mye tobakk i sosiale medier.
Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeninger ser alvorlig på at barn og unge blir eksponert for mye tobakk i sosiale medier.

Pakkenes hovedmål: å forhindre at unge begynner

– Jeg tenker det er viktig å huske på at målet med nøytrale pakker er å hindre at unge begynner å røyke eller snuse. De har ikke som mål å få voksne til å slutte. Aldri har så få i aldersgruppen 16-24 røyket daglig, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross til forskning.no.

– Det er bra at litt færre unge kvinner snuser. Men det bekymrer meg at det fremdeles er slik at én av fem menn snuser, sier generalsekretæren.

Hun viser til tall fra SSB. De viser at 14 prosent kvinner i aldersgruppa 16-24 år snuser. Det er en nedgang siden toppåret 2016, da 17 prosent i samme aldergruppe brukte snus.

Da viser hun altså til en nedadgående trend for snusbruk som ligger i bunnen – uavhengig av den nye innpakningen.

– Hvordan ser dette ut i forhold til hva dere forventet i 2018?

– Vi forventet at standardpakningene skulle hindre at unge ble fristet til å begynne med røyk og snus. Tallene viser at vi er på god vei, sier hun.

I studien er altså aldersgruppen 16-79 år under ett.

Pakkedesign ga muligheter for å appellere til nye grupper

Ross tror pakningene appellerte til flere markedsgrupper før innføringen av standardisert emballasje. Slik som barn og unge.

– Vår forventning var at barn og unge ikke skulle få den ekstra grunnen til å begynne med snus og røyk, sier Ross.

Hun tror også nedgangen i kvinnelige snusbrukere handler om noe av det samme.

– I årene før snusboksene ble standardisert utviklet industrien design som skulle appellere til kvinner. De fikk nye farger i kombinasjon med smakstilsetninger som vanilje, mentol eller lakris. Produktene appellerte i større grad til nye brukergrupper, og kvinner var en ny brukergruppe, sier hun.

Snusboks-designet som nå er forbudt i Norge kunne appellere til flere målgrupper, mener Ingrid Stenstadvold Ross.
Snusboks-designet som nå er forbudt i Norge kunne appellere til flere målgrupper, mener Ingrid Stenstadvold Ross.

– Summen av tiltak som virker

Norge har gått aktivt til verks for å få folk til å slutte å røyke og snuse - og for å unngå at folk begynner.

– Andelen som røyker og snuser går ned. Det er et resultat av summen av flere viktige tiltak. Det inkluderer høyere priser på tobakk, forbud mot å røyke inne, reklameforbud og nøytrale pakker, sier Ross.

Et tiltak som ifølge Ross kommer er endring i advarslene på innpakningene.

– Tobakksadvarslene har ikke økt i størrelse. Det er fordi Norge ikke har innført EUs tobakksdirektiv. Pakkene har ikke fått det utseendet de skal ha, men det kommer, forteller generalsekretæren.

Tobakk i sosiale medier

Dyre tobakksvarer, røykeloven, reklameforbud og nøytrale pakker – og, ifølge Ross – etter hvert større advarsler. Hva blir da neste steg?

Hun mener det bør bli høyere aldersgrense, et forbud mot nettsalg av tobakk, og røykfrie uteserveringer. I tillegg ser hun at et nytt problem har eskalert de siste årene, og nå blitt nødvendig å ta tak i.

– Barn og unge må skjermes fra tobakk i sosiale meder. Unge ser store mengder røyk og snus når de scroller nedover feeden sin i sosiale medier. Ser man effekten av standardiserte pakninger når man samtidig har hatt en eksplosiv vekst av røyk og snus i sosiale medier? undrer Ross.

Nå ønsker hun at det tas grep for å gå gjennom hva som finnes av reklame i sosiale medier, og å se på hvordan regelverket kan følges bedre opp.

Hun henviser til en rapport fra analysebyrået Retriever, gjort på oppdrag fra Kreftforeningen i 2021.

Referanse:

Halkjelsvik, Torleif., Gasparrini, Antonio., Vedøy, Tord Finne. (2021). The short-term impact of standardised packaging on smoking and snus use in Norway. Nicotine & Tobacco Research.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS