Utfordrer kreftteori

En populær teori for hvordan kreft sprer seg i kroppen utfordres. - Når det gjelder kreft, kan vi ikke utelukke noe som helst, mener norsk forsker.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

En av de viktigste gåtene å løse i kreftmysteriet er hvordan sykdommen sprer seg. Blant de som dør av kreft, er det i nesten ni av ti tilfeller kreften som har spredd seg som dreper, ikke den opprinnelige svulsten.

Men for å løse gåten må vi først forstå hvordan spredningen skjer, og dit har vi ennå ikke kommet.

De siste ti årene har den såkalte EMT-teorien vunnet tilhengere i kreftforskningsmiljøene, men foreløpig har ingen klart å vise at teorien faktisk stemmer for spredning av kreft i en pasient.

David Tarin, patolog ved University of California, San Diego, stilte derfor på årsmøtet til American Association for Cancer Research tidligere denne måneden det sentrale spørsmålet:

Om vi har lett etter bevis for teorien i ti år, og fortsatt ikke finner det – kan det ikke da hende at teorien er feil?

Endrer egenskaper for å slippe fri

EMT-teorien forsøker å forklare hvordan en kreftcelle klarer å løsne fra den opprinnelige svulsten, bevege seg rundt i kroppen, og så etablere seg på et nytt sted. EMT står for epitelial-mesenkymal transisjon, og teorien går som følger:

Kreft oppstår som regel i det vevet som dekker et hulrom i kroppen, for eksempel magesekken, tarmene, lungene, bystkanalene eller lignende.

Cellene i dette vevet kalles epitelceller, og kan ikke flytte på seg.

Men noen epitelceller har andre egenskaper i embryoer. Da kan epitelcellene stoppe produksjonen av proteinet som gjør at cellene limer seg sammen med området rundt, og heller begynne å produsere et annet protein som øker bevegeligheten. Man sier da at cellene er mesenkymale.

EMT-teorien sier at kreftceller som sprer seg, går fra å være epiteliale til å bli mesenkymale. På den måten klarer de å løsne fra resten av svulsten og gå inn i blodstrømmen. Når de så ankommer bestemmelsesstedet, går de igjen tilbake til å være epiteliale, det vil si at de igjen starter ”limproteinproduksjonen”, og på den måten hefter seg ved et nytt organ, og startet svulstveksten på nytt.

Du kan se en illustrasjon av EMT-prosessen, laget av Nature, her.

Hvor lenge fortsetter man å lete?

Men patolog Tarin er altså ikke overbevist om at EMT-teorien ikke kan være et blindspor, og på møtet presenterte han argumenter for hvorfor teorien kanskje ikke stemmer.

Hans hovedpoeng er at patologer over hele verden har studert flere millioner vevsprøver i årene siden teorien ble fremsatt, og ingen har ennå sett tegn til mesenkymalceller i blodstrømmen.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Manglende observasjoner er ikke motbevis

– Det at patologer ikke ser mesenkymale celler i vevsprøver, betyr ikke nødvendigvis at teorien ikke stemmer, sier Øystein Fodstad, som er leder av Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus -Radiumhospitalet.

Han forsker selv på mekanismene i metastasering, som er det faglige navnet for spredning.

– Det man må huske på, er at kreftspredning er en svært dynamisk prosess, med enormt mange påvirkningsfaktorer. Det finnes ikke ett svar på hvordan den foregår.

Det at patologer ikke har sett mesenkymale celler, kan for eksempel forklares med noe så enkelt som at de kun har mesenkymale egenskaper i korte øyeblikk, som når de løsner fra svulsten og beveger seg over i blodstrømmen:

– På ethvert tidspunkt i prosessen kan kreftceller endre seg for å tilpasse seg det som er gunstigst for at den skal kunne komme seg videre, forklarer Fodstad.

– Dermed kan cellene ha behov for å ligne mer på mesenkymale celler i det de går inn og ut av blodårene, men for resten av prosessen kan de for eksempel gå tilbake til å være epiteliale celler.

Flere prosesser samtidig

David Tarin foreslår at forklaringen er at mutasjonen som gjør en frisk celle om til en kreftcelle, også skaper problemer i prosessene som gjør at kreftceller kleber seg sammen, den såkalte celleadhesjonen.

Andre møtedeltagere luftet ideen om at kreftcellene brekker av i større klumper, og beveger seg i flokk til sitt nye tilholdssted, melder Nature

For Fodstad er det imidlertid ingen motsetning mellom det å være tilhenger av EMT-teorien og det å tro på at celleadhesjon spiller en viktig rolle

– Celleadhesjon er vesentlig for metastasering. I den opprinnelige svulsten henger cellene sammen, men så kan det skje mutasjoner underveis, eller det kan komme nye påvirkningen, som gjør at adhesjonen blir dårligere.

- Men det er ingen motsetning mellom dét og at EMT kan inntreffe – begge deler kan skje, eller EMT kan være viktig i en krefttype, mens prosessen ikke er nødvendig i en annen, sier han.

Trender gjelder også i kreftforskning

– Det har en tendens til å være slik i forskning som i resten av samfunnet, at mange har en tendens til å hoppe på det som til enhver tid er ”in”, forklarer Fodstad.

Øystein Fodstad. Foto: Elin Fugelsnes
Øystein Fodstad. Foto: Elin Fugelsnes

– Det er bra at forskere undersøker om EMT-prosessen er viktig for metastasering, men det er utrolig mange andre prosesser som også er viktige.

Én ting er hvordan kreftcellene klarer å rive seg løs fra svulsten. Et annet aspekt er hva som påvirker kreftcellenes evne til å invadere spesielle typer vev.

– Vi vet for eksempel at visse kreftformer sprer seg til bestemte organer. Hva er forskjellen mellom de cellene som har lettest for å spre seg til lungene og de som sprer seg til hjernen?

- Hvilke forskjeller er det mellom de to, og hvilke likhetstrekk har de? Hvilke molekyler er det som har betydning for en kreftcelles evne til å spre seg til og vokse opp i bestemte organer? Alt dette er det også viktig å finne ut av, sier Fodstad.

Miljøet påvirker

Fodstad forteller at de forskjellige stadiene i metastase både påvirkes av egenskapene til kreftcellen selv, og også av miljøet cellene er i. Det kan til og med være så komplisert at faktorene som hindrer eller forenkler spredning kan være forskjellige fra pasient til pasient, sier legen.

Det at kreftcellens egenskaper endrer seg etter hvilket miljø den befinner seg i, kan derfor være én av grunnene til at man ikke har sett EMT-prosessen i pasienter.

EMT-teorien er nemlig i stor grad basert på forsøk med kreftceller som er dyrket frem i laboratorier, og studier av hvordan menneskelige kreftceller oppfører seg i immundefekte mus og rotter. I slike forsøk har man sett at cellene synes å anta mesenkymale egenskaper.

– Kreftceller påvirker ikke bare miljøet rundt seg, det blir også påvirket av det miljøet de befinner seg i. Det ikke sikkert at dyremodeller og de cellene vi kan arbeide med i slike forsøk er helt representative for situasjonen i pasienten, selv om disse er de beste modellene vi har, påpeker Fodstad.

– Aldri utelukk noe som helst

De som forsker på spredning av kreft er stort sett enige om at det å klare å følge en enkelt kreftcelles ferd gjennom kroppen ville svart på veldig mange spørsmål.

– Vi kan studere den opprinnelige svulsten og cellene som den sender ut i blodomløpet, forteller kreftbiologen Robert Weinberg ved Whitehead Institute for Biomedical Research i Cambridge, Massachusetts, til Nature.

– Men å finne ut hva som skjer etter at disse omreisende kreftcellene fester seg til vevet er svært vanskelig.

Fodstad trekker frem poenget Isaiah Fidler, en av de ledende ekspertene innen metastaseforskning de siste 30 årene, understreket overfor Nature.

– Fidler sier at når det gjelder kreft, så kan vi ikke utelukke noe som helst. Det kan være slik at EMT-prosessen kan skje, og den kan være viktig i mange sammenhenger. Men det vet vi ikke. Er den en absolutt nødvendig? Det vet vi heller ikke.

Kilde:

NatureNews: Cancer theory faces doubts