Pasientene som hadde fått en økning i osteoprotegerin hadde lavere sannsynlighet for å få spredning av kreften fem år etter behandling, og dermed høyere sannsynlighet for å overleve. (Foto: Athit Perawongmetha / Reuters / NTB Scanpix)
Pasientene som hadde fått en økning i osteoprotegerin hadde lavere sannsynlighet for å få spredning av kreften fem år etter behandling, og dermed høyere sannsynlighet for å overleve. (Foto: Athit Perawongmetha / Reuters / NTB Scanpix)

Nytt håp i gammel kreftmedisin

Norske forskere har funnet ut at en cellegift som har vært på markedet i mange år kan kickstarte immunforsvaret og hjelpe pasienter med endetarmskreft.

Publisert

Nylig skrev forskning.no at kreft nå er den ledende dødsårsaken for menn i tolv europeiske land. Norge er et av disse landene. Tykk- og endetarmskreft er den vanligste kreftformen her i landet, som rammer begge kjønn.

Til tross for bedre behandling og fremskritt i kreftforskningen tar tykk- og endetarmskreft fortsatt mange liv.

Nå har norske forskere i forskningsnettverket Acredit ved Kreftavdelingen ved Akershus universitetssykehus, med lege og doktorgradsstipendiat Sebastian Meltzer i spissen, undersøkt hvordan ny bruk av en allerede eksisterende kreftmedisin kan bedre prognosen hos endetarmskreftpasienter.  

– Norge har større forekomst av tykk- og endetarmskreft enn andre land, derfor er det viktig å finne en behandling som både virker og som er billig, sier forsker Sebastian Meltzer til forskning.no.

Cellegiftbehandling kan aktivere immunforsvaret

I studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Oncotarget, undersøkte Meltzer og kollegaene 85 pasienter med endetarmskreft.

I tillegg til standardbehandlingen, som er en kombinasjon av cellegift og stråleterapi, fikk pasientene såkalt induksjonsterapi med små doser cellegift. Denne ble gitt før standardbehandlingen begynte.

Cellegiften som ble brukt i induksjonsterapien kalles oxaliplatin og har vært i bruk på norske sykehus siden begynnelsen av 2000-tallet.

Forskerne ønsket å måle ulike stoffer i blodet til pasientene før, under og etter behandlingen.

Lege og doktorgradsstipendiat Sebastian Meltzer ved Akershus universitetssykehus. (Foto: Beate Willumsen)
Lege og doktorgradsstipendiat Sebastian Meltzer ved Akershus universitetssykehus. (Foto: Beate Willumsen)

De fant ut at de som fikk den nye behandlingen fikk mer av proteinet osteoprotegerin i blodet og lavere sannsynlighet for å få spredning av kreften fem år etter.

Pasientene rapporterte ikke om flere bivirkninger enn ved tradisjonell behandling.

– Resultatene tyder på at mange av pasientene har hatt veldig god nytte av denne behandlingen, med bedre langtidseffekter, sier Meltzer.

Billigere og bedre

Meltzer forteller at oxaliplatin er en relativt gammel medisin i kreftbehandling. 

– Det kommer stadig nye behandlinger, og kreftbehandling blir dyrere og dyrere. Selv om de i mange tilfeller forlenger livet med bare noen få måneder.

– Immunterapi er det store, nye innen kreftbehandling. Dette er behandlinger rettet direkte mot immunforsvaret i håp om at dette skal aktiveres og ta knekken på kreften.

Men medisinene er dyre, og én enkelt behandling kan koste opp mot 700 000 kroner per pasient bare i medikamenter, sier Meltzer. Eldre medisiner er vesentlig billigere. 

– Våre funn viser at man kanskje kan få en aktivering av immunforsvaret ved bruk av allerede velkjente, etablerte medisiner. Disse er billigere, bivirkningene er kjente, og man kan få samme effekt som ved immunterapi. Noen pasienter kan dra svært god nytte av slik induksjonsterapi, mens andre kanskje må ha immunterapi i tillegg.

Lege og forsker Åsmund Flobak synes studien er spennende. Han er postdoktor ved Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin ved NTNU og lege ved Kreftklinikken ved St.Olavs Hospital. 

Åsmund Flobak postdoktor ved NTNU og lege ved Kreftklinikken ved St Olavs Hospital. (Foto: Sivelin Kjølstad)
Åsmund Flobak postdoktor ved NTNU og lege ved Kreftklinikken ved St Olavs Hospital. (Foto: Sivelin Kjølstad)

– Dette er en interessant studie, der forskerne har sett på proteinuttrykk som markør for kreftbehandlingen. Å bruke markører som lett kan finnes i blodprøver for å se på effekt av behandling er et interessant aspekt. 

Flobak tror videre studier på dette vil bli spennende. 

– Det interessante her er om disse funnene er uttrykk for en bestemt mekanisme. Dersom de er det, kan dette for eksempel bidra til å finne ut hvem som trenger en ekstra type behandling ved endetarmskreft. 

Funnene fra denne studien trenger likevel å bli bekreftet i andre studier. Forskerne hadde blant annet ikke tilgang på en kontrollgruppe for pasientene, som ikke fikk den nye typen behandling. I tillegg hadde ikke forskerne oversikt over faktorer som røyking og kostholdsvaner, som kan påvirke resultatene.

Referanse: 

Sebastian Meltzer m.fl.: Systemic release of osteoprotegerin during oxaliplatin-containing induction of chemotherapy and favorable systemic outcome of sequential radiotherapy in rectal cancer. Oncotarget. 26. april 2016.