Norske forskere utvikler universell kreftvaksine

En vaksine som stabiliserer kreftsvulster er under utvikling ved Radiumhospitalet. Resultatene så langt er lovende.

Publisert
"- Hvis en telomerasevaksine virker, kan den i prinsippet brukes mot alle typer kreft, sier kreftforsker Gustav Gaudernack ved Radiumhospitalet."
"- Hvis en telomerasevaksine virker, kan den i prinsippet brukes mot alle typer kreft, sier kreftforsker Gustav Gaudernack ved Radiumhospitalet."

Gustav Gaudernack som leder studien, understreker at i dag holder vaksinen kreften stabil og forlenger livet til pasientene. Vaksinen kan ikke kurere kreften.

Kreftceller har evig liv

Nesten alle kreftceller lager et enzym, telomerase, som gjør kreftcellene udødelige. Det er dette enzymet forskerne vil at kroppen skal gjenkjenne slik at immunsystemet kan angripe og drepe kreftcellene.

- Hvis en telomerasevaksine virker, kan den i prinsippet brukes mot alle typer kreft. Og den vil ha varig effekt, sier Gaudernack.

Kliniske studier

Gaudernack og hans medarbeidere har prøvd vaksinen på 32 pasienter med kreft i bukspyttkjertelen som ikke lar seg operere. Pasientene som er med i studien har prøvd alt annet. Uten vaksinen ville de dødd etter tre-fire måneder, med vaksinasjon kan de leve opptil to år.

Studien så langt viser at de som har fått høy dose av vaksinen overlever lenger enn de som har fått en lav dose. Nå ønsker forskerne å undersøke en større gruppe pasienter for å se om dette er reelt, og ikke skyldes det lave antall pasienter som var med i denne studien.

Pasienter med dårlige prognoser

Pasientene som har vært med i studien til nå har i utgangspunktet dårlige prognoser. Dette er fordi de må teste om vaksinen er sikker og om immunsystemet reagerer på vaksinen.

Gaudernack håper at de på sikt kan prøve vaksinen på pasienter som er operert og som kun har rester av kreftceller igjen i kroppen, for å se om vaksinen kan hindre tilbakefall.

Mulige bivirkninger

Telomerase finnes også i noen andre friske celler i kroppen. En mulig bivirkning av vaksinen er at den kan føre til autoimmunresponser ovenfor celler som inneholder telomerase. Det forskerne frykter mest, er at kroppen skal gå til angrep på stamcellene i benmargen. Man har ikke sett tegn til det i de studiene som er gjort til nå. Uansett vil dette skje på et senere tidspunkt enn pasientene ville overlevd uten vaksinen.

Langt frem

Det kan ta 20 år før en kreftvaksine av denne typen blir vanlig i kreftbehandlingen.

Alle store kreftforskningsinstitutter har i dag egne immunterapiprogram. I dag prøves det ut minst 100 ulike vaksinekandidater med ulike målmolekyl i cellene.

Problemet for mange av disse er at de vil utløse autoimmune sykdommer, det vil si at kroppen også går til angrep og dreper friske celler. Gaudernack tror forskerne etter hvert vil konsentrere seg om noen få vaksinekandidater som peker seg ut som spesielt lovende.