Kamp mot alvorlig kreft

En behandlende vaksine mot brystkreft og eggstokkreft har vist positive resultater. Norsk forsker har tro på at vi vil få mange svar og flere nye slike vaksiner før tiåret er omme.

Publisert

Eggstokkreft

Hvert år rammes omtrent 500 norske kvinner av eggstokkreft. De siste årene har antall nye tilfeller av kreft i eggstokkene stabilisert seg, mens det er en økning i aldersgruppen over 80 år.

 
Symptomene på eggstokkreft er vage, noe som gjør at sykdommen er vanskelig å oppdage. Eggstokkreft er vanskelig å oppdage, og derfor har 60 prosent av kvinnene allerede spredning når diagnosen stilles. Spredning gjør som regel mulighetene for behandling vanskeligere og prognosen dårligere.
 
Hovedårsakene til eggstokkreft er ukjente, men noen risikofaktorer kjenner vi: Arv som hovedfaktor utgjør mellom fem og ti prosent, mens resten antas å være spontant forekommende tilfeller. De fleste epidemiologiske studier viser at mange fødsler, amming og p-piller beskytter mot eggstokkreft.
 
Kilde: Kreftregisteret om eggstokkreft

Brystkreft

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner.

I 2007 ble 2761 kvinner rammet. Risiko øker med alder, ca 80 prosent av de som rammes er over 50 år.
 
Antakelig er drøyt fem prosent av brystkrefttilfel­ler arvelige.
 
Også menn kan få brystkreft. Det skjer 
imidlertid svært sjeldent – i 2007 ble 19 
menn rammet. Symptomer og behand­
ling er liknende som hos kvinner.
 
Kilde: Kreftforeningen om brystkreft

 

Et forsøk der man testet en ny behandlende vaksine mot brystkreft med spredning og eggstokkreft, viste en positiv effekt, også hos pasienter som allerede hadde hatt flere mislykkede cellegiftkurer.

Vaksinen ga ikke pasientene alvorlige bivirkninger, slik cellegift og stråling kan gjøre.

- Med denne vaksinen, klarer vi å danne en immunrespons som fører til klinisk respons i noen pasienter, sier forskeren som har ledet studien, James Gulley.

Han er sjef for gruppa som driver med kliniske forsøk ved Laboratoriet for kreft-immunologi og biologi ved det amerikanske National Cancer Institute.

Fikk effekt

Personene som deltok i forsøket var 26 allerede kraftig behandlede pasienter.

Brystvev. (Foto: iStockphoto)
Brystvev. (Foto: iStockphoto)

Både pasientene med brystkreft og de med eggstokkreft fikk månedlige behandlinger med PANVAC-vaksinen, som inneholder virkestoffer som er myntet på begge krefttypene.

Av de 12 personene med brystkreft overlevde over halvparten i over ett år etter påbegynt behandling.

Eggstokkpasientene så ut til å kunne leve enda lenger enn de med brystkreft - her var halvparten av pasientene i live etter 15 måneder, ifølge en pressemelding fra American Association for Cancer Research som gir ut tidsskriftet Clinical Cancer Research, der den nye studien er publisert.

Studien har imidlertid ikke hatt noen kontrollgruppe å sammenligne med for å finne ut hvor stor gevinst, målt i leve tid, pasientene fikk.

Forskerne observerte derimot positive effekter, som tilfeller av at sykdommen stabiliserte seg og at svulsten ble redusert. Hos én av brystkreftpasientene kunne de ikke lenger påvise svulst etter behandlingen.

Tilskudd til eggstokkreftforskning

- Ved eggstokkreft er behandlingen kraftige kombinasjoner av cellegift, i tillegg til radikal operasjon. Nye behandlingsformer for denne sykdommen er påkrevet, og det har ikke vært mange kreftvaksiner testet her så langt.

Eggstokkreft oppdages ofte sent, og kan være vanskelig å bekjempe. (Foto: Istockphoto) (Foto: Istockphoto)
Eggstokkreft oppdages ofte sent, og kan være vanskelig å bekjempe. (Foto: Istockphoto) (Foto: Istockphoto)

Det sier Professor Gustav Gaudernack ved Radiumhospitalet i Oslo.

- Dette er nok blant de tidligere studiene av vaksinebehandling for denne krefttypen.

- Brystkreft er derimot en sykdom hvor det har vært mye forskning og kommet mange nye medikamenter de siste årene, sier han.

Den nye studien vil trolig bli fulgt opp med en studie der tilfeldig utvalgte pasienter får vaksinen mens andre får standard behandling. Da kan man se hvor mye det kan være å vinne for pasientene, ifølge Gaudernack.

Stabiliserer sykdommen

- Det slike vaksiner ofte gjør er å stabilisere et akutt forløp, slik at pasienten ikke dør, men kan leve videre i en del år, sier Gaudernack.

En studie som han og kollegaene ved radiumhospitalet publiserte i det samme tidsskriftet tidligere i år, tydet på at tilsvarende type behandling av lungekreftpasienter kunne gi enkelte pasienter så mye som ti års overlevelse.

- Da kan man si at det er bra å stabilisere sykdommen, sier Gaudernack.

Ikke tradisjonell vaksine

Behandling av denne typen er ikke en beskyttende vaksine i tradisjonell forstand, som man tar for å sikre at man ikke rammes av sykdommen.

Den kalles behandlingsvaksine, fordi den setter i gang en reaksjon i immunapparatet som begynner å kjempe mot kreftcellene.

- En slik behandlende vaksine mot prostatakreft, Provenge, ble godkjent til bruk i år. Den er likevel ikke så omfattende brukt i Europa ennå, fordi den er ressurskrevende å produsere for hver enkelt pasient.

- Dette er en skreddersydd vaksine for hver pasient, der man tar i bruk vedkommendes egne celler og dyrker dem i laboratorier, før man putter dem inn igjen.

- Dette er et kapasitetsspørsmål, men produsentene bygger nå opp fabrikker i Europa. Men det er altså ikke så enkelt som å kjøpe en ampulle på apoteket, sier Gaudernack.

Håp de nærmeste årene

I forskningsmiljøet er det tro på at man skal lykkes i å lage behandlende vaksiner mot brystkreft og mot eggstokkreft.

- Det foregår hundrevis av forsøk rundt vaksiner nå, og det er stort fokus på immunsystemet i kreftbehandling.

- Hvor langt tidsperspektiv må vi regne med når vi venter på at slike vaksiner skal kunne behandle selv de farligste krefttypene, og komme i bruk?

- Jeg tror dette tiåret vi er inne i nå vil gi mye avklaring, og det vil i løpet av den samme perioden komme nye vaksiner på markedet, sier Gunnar Gaudernack.

Immunterapi

Innen immunbehandling finnes det også forsøk på terapi som ikke virker som en vaksine, men som virker slik at den fjerner bremsene på immunsystemet, og sånn sett blir et kraftigere verktøy i kreftbekjempelsen.

I oktober i år ble det avholdt konferanse i København om immunologisk behandling av kreft i Købehavn, der blant andre Gaudernack holdt innlegg.

Det foregår nå også ulike studier der man prøver ut dette, og en slik behandling av ondartet føflekkreft er også blitt godkjent til bruk.

- Denne behandlingen er den eneste mot ondartet føflekkreft som har hatt signifikant effekt de siste 20 årene.

- Slik immunterapi, kombinert med vaksine, kan gjøre behandlingen mer effektiv, og det gjøres forsøk med dette nå og planlegges flere fremover, sier Gaudernack.

Få bivirkninger?

Nye kreftmedisiner testes som oftest ut på pasienter med langtkommen kreft. Det første som må avklares er om medisinen har uventede bivirkninger.

I dette tilfellet så de vanligste bivirkningene ut til å være en mild reaksjon der injeksjonen var blitt satt.

Endrede kriterier for bedringstid

De amerikanske helsemyndighetene har nå endret kriteriene for når man kan si om en kreftbehandling virker eller ikke, for å tilpasse seg utviklingen av behandlende kreftvaksiner og andre former for immunterapi.

- I slik behandling tar det tid å dra immunapparatet i gang, men man ser at overlevelsen på sikt blir bedre enn med kjemoterapi, sier Gaudernack.

Referanse:

J. L. Gulley, m.fl. A Pilot Study of MUC-1/CEA/TRICOM Poxviral-Based Vaccine in Patients with Metastatic Breast and Ovarian Cancer. Clinical Cancer Research, 8.november 2011.