Risikoen, hvis den kan bekreftes av mer fakta, er antakelig svært liten og sykdommen er sjelden dødelig. Hittil har forskerne bare kartlagt 60 kvinner med såkalt implantatrelatert ALCL.

Denne krefttypen er ikke brystkreft, men en form for kreft i immunsystemet. I tilfellene der implantater er involvert, oppstår sykdommen i arrvevet rundt implantatet.

Forskere har nå gått gjennom de 60 tilfellene som hittil har dukket opp. Det viser seg at kreftsykdommen som oftest kan kureres ved at man fjerner implantatet fra brystet.

I sjeldnere tilfeller finner man vevsforandringene kan ha spredd seg til andre steder i brystet. Da vil det være aktuelt med stråleterapi og cellegift i tillegg.
Dette kommer fram i studien som går nærmere innpå de 60 tilfellene, og som nylig ble publisert i Journal of Clinical Oncology.

Det amerikanske helsetilsynet FDA opplyser om den mulige sammenhengen mellom brystimplantater og den sjeldne krefttypen. Det kan også norske plastikk-kirurger komme til å begynne med.

- Ja, tiden er inne for mer informasjon til pasienten nå, men det må forankres i rutinene våre. Vi kommer til å diskutere dette på vår -og høstmøtene i plastikkirurg-foreningene våre i år, sier seksjonsoverlege og plastikk-kirurg ved Avdeling for Plastikk og Rekonstruktiv kirurgi på Oslo Universitetssykehus, Michael Schneider.

USA informerer offentlig

- Det skal gå riktig for seg, og ikke forvirre pasienten med ulik informasjon. Jeg tror vi vil formidle informasjonen slik amerikanerne har gjort det, sier Schneider.

U.S. Food and Drug Administration (FDA) har gått ut med en opplysningsvideo til kvinner med brystimplantater, om funnene av den mulige kreftrisikoen.

Du kan se videoen her.

FDA, som ligger under det amerikanske helsedepartementet, vil ikke advare kvinner mot å operere inn brystimplantat. De understreker også at de som allerede har tatt brystimplantat ikke trenger å fjerne implantatet, basert på generell bekymring.

Det er fordi kreftformen er så sjelden og fordi svært få av verdens kvinner med brystimplantater har fått konstatert kreftformen i sammenheng med implantatene.

• Les også: Kreftrisiko øker med høyden

Antakelig har mellom fem og ti millioner kvinner i verden implantater av et eller annet slag operert inn i brystene. Men det kan være mørketall, antyder forskerne bak en studie i Current Hematologic Malignancy Reports i 2013. 

Selv om FDA ikke advarer mot brystimplantater, oppfordrer de kvinner som har det om å ta kontakt med legen sin dersom følelsen eller utseende rundt implantatet forandrer seg. Man bør være være på vakt overfor følgende forandringer, ifølge FDA:

• Hevelse
• Smerter
• Kuler
• Asymmetri - det ene brystet ser annerledes ut enn det andre i størrelse eller form.

For kvinnene i studien, kunne forandringene i brystet oppstå flere år etter at de fikk implantatet satt inn. Om visse typer knyttes sterkere til kreftsykdommen enn andre, er fremdeles uvisst.

Helsedirektoratet vil vurdere

Vi bør begynne å informere pasienter som vil sette inn brystimplantater om den mulige koblingen, mener Michael Schneider.

- Nå vet vi om det og vi observerer og forsker på det. Når folk har lest om dette på nettet, bør kirurgene som setter inn implantater vite hva det dreier seg om og kunne svare på spørsmål.

- Signalet fra FDA er at vi ikke sier ”pytt pytt” hvis en person kommer med symptomer som de FDA skisserer på sine nettsider. Da må vi si at ja, kanskje kan dette være implantat-assosiert ALCL – det skal vi finne ut av.

Det norske Helsedirektoratet mener på sin side at kunnskapen om sammenhengen mellom implantater og kreftsykdommen ikke er sikker nok enda til å gå ut med informasjon til kvinner i Norge om ALCL i sammenheng med brystimplantater nå.

Men de vil diskutere det, ifølge strategidirektør for kreft, Kjell Magne Tveit.

- Vi vil ta opp dette med fagmiljøene innenfor kreftbehandling og plastisk kirurgi og diskutere med dem om det er hensiktsmessig å gå ut med informasjon når risikoen er så liten.

• Les også: Tester lysmetode mot kreft i gallegangen

Implantat etter fjerning av bryst

Helsedirektoratet publiserer nasjonale retningslinjer for diagnostikk og behandling av kreft. Disse retningslinjene oppdateres jevnlig.

Det er fagmiljøene sammen med Kunnskapssenteret for helsetjenesten som henter inn og innarbeider oppdatert internasjonal kunnskap om diagnostikk og behandling.

- Det vil også gjelde framtidig kunnskap om denne kreftformen, sier Helsedirektoratets direktør for Avdeling sykehustjenester, Torunn Janbu.

Hun tror det er viktig for en del kvinner å få operert inn brystimplantat, ikke minst de kvinnene som har fjernet bryst på grunn av kreft. 

- For noen vil det være svært viktig for fysisk og psykisk velbefinnende å rekonstruere et bryst, selv om det kan muligens kan medføre økt risiko for en ekstremt sjelden kreftform, eller andre mulige sykdommer assosiert med brystimplantater, sier hun i en epost til forskning.no.

Vil ikke skremme

Det er viktig at vi ikke skremmer pasientene med forskningsfunnene om ALCL og brystimplantater, mener Michael Schneider.

Han skjønner at informasjonen om en mulig økt kreftrisiko, selv om den er svært liten, kan være skremmende for en kvinne som har fjernet brystet på grunn av brystkreft, og som vurderer å sett inn et implantat.

Men det er viktig å understreke at ALCL ikke er en brystkrefttype, sier han.

• Les også: - Vi vil aldri utrydde kreft

Det er foreløpig ikke mulig å si sikkert om en person som har hatt kreft har en større risiko enn normalt for å få en kreftsykdom igjen. 

- Hvis vi kunne forutse og kontrollere alt som står i genene våre, hadde vi kunnet si dette, men det kan vi ikke per dags dato. Muligens kan vi det en gang i fremtiden, men selv da finnes det fortsatt mange variabler som kan påvirke slike ting i en ukjent retning, sier Schneider.

Ønsker brystimplantatregister

Vi bør få et skandinavisk eller europeisk implantatregister, der alle som får satt inn brystimplantater blir notert, mener han. På den måten kan forskere og andre lettere holde oversikten bedre over eventuelle bivirkninger og risikoer.

Det sa også Ellen Schlichting til Dagens medisin i 2011, etter at den mulige koblingen mellom brystimplantater og ALCL var blitt gjort.

Schlichting er også kirurg leder seksjon for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo universitetssykehus. Begrunnelsen hennes for ønsket om implantatregister var at vi fremdeles vet ganske lite om ettervirkninger av brystimplantater. 

- Det er behov for systematisk registrering av rekonstruksjon av bryst med eget vev, fett eller protese, både hos kvinner med og uten brystkreft i sykehistorien, sa Schlichting til Dagens Medisin.

Et slikt register har vi altså ennå ikke i Norge.

Referanse:

R. Miranda et.al. Breast Implant–Associated Anaplastic Large-Cell Lymphoma: Long-Term Follow-Up of 60 Patients. Journal of Clinical Oncology, JCO 10. januar 2014, vol. 32 no. 2 114-120. Publisert på nett 9. desember 2013.