- Oppdaterte og langsiktige overlevelsesrater kan hjelpe til med å forhindre at leger og pasienter opplever motløshet eller depresjon når det ikke er nødvendig - på grunn av utdaterte og ofte pessimistiske forventninger til overlevelse, sier professor Hermann Brenner.

To metoder

Det finnes to forskjellige måter å gjøre overlevelsesberegninger etter kreftdiagnoser. Den konvensjonelle metoden er kjent som kohortmetoden, og tar utgangspunkt i overlevelsesstatistikken blant kreftpasienter som fikk stilt sin diagnose for mange år siden.

Denne metoden klarer ikke å fange opp nye forbedringer av metoder for påvisning og behandling av kreft.

En nyutviklet alternativ metode for å beregne forventet levetid blir kalt periodeanalyse, og gir mer oppdaterte beregninger for kreftpasientenes overlevelse, fordi den bare bruker data fra en bestemt tidsperiode, som for eksempel et bestemt år.

Betydelig forskjell

Tyske Hermann Brenner fra German Centre for Research on Ageing har sammenlignet utregninger fra periodeanalysen (for året 1998) med utregningene fra kohortanalysen (for pasienter diagnostisert mellom 1978 og 1993), ved hjelp av data fra amerikanske kreftregistre.

For alle typer kreft var 63 prosent fremdeles i live etter fem år, 57 prosent etter ti år, 53 prosent etter 15 år, og 51 prosent etter 20 år, i følge periodeanalysen. Disse beregningene var respektivt en prosent, sju prosent, 11 prosent og 11 prosent høyere enn de korresponderende analysene gjort med kohortmetoden.

For periodemetoden var en 20-års relativ overlevelsesrate på nesten 90 prosent for kreft i skjoldbruskkjertelen og testikkelkreft, over 80 prosent for føflekkreft og prostatakreft, rundt 80 prosent for livmorkreft, og nesten 70 prosent for urinbærekreft og Hodgkins sykdom (lymfekreft).

Bedre kreftovervåkning

En 20-års relativ overlevelsesrate på 65 prosent ble beregnet for brystkreft, 60 prosent for livmorhalskreft, og rundt 50 prosent for endetarmskreft, kreft i eggstokkene og nyrekreft.

- Registrering av forbedringer av overlevelsesratene med langtidsperspektiv gir også en bedre kreftovervåkning som basis for passende avgjørelser i det offentlige helsesystemet, sier Brenner.

Journalreferanse:

Lancet 2002; 360: 1131-35