Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv.

Overlevelsen ved lungekreft har økt de siste årene. For ti år siden kunne rammede bare regne med å leve i åtte måneder etter diagnosen.

I 2020 var median overlevelse doblet, til 16 måneder.

– Dette er en svært positiv utvikling, sier Lars Fjellbirkeland, faglig leder for Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft.

Men levetiden varierer betydelig mellom fylker og kjønn.

Kvinner lever lenger

Begge kjønn lever lenger med lungekreft enn før. Kvinner lever betydelig lenger enn menn, viser tall fra årsrapporten for 2021.

Menn levde i 13,5 måneder etter diagnosen, målt i median overlevelse.

Kvinner levde 21,6 måneder etter diagnosen, åtte måneder lenger enn menn.

Årsakene til denne kjønnsforskjellen er i stor rad ukjent.

Den økte overlevelsen skyldes sannsynligvis forbedringer i pasientbehandlingen. Både ved utredning, behandling og oppfølging, skriver Lungekreftregisteret i rapporten.

Lever kortest i Telemark

Overlevelsen varierer mye mellom helseforetakene.

Pasienter ved Oslo universitetssykehus (OUS) levde lengst. De levde i ett år og åtte måneder etter diagnosen.

Lungekreftpasienter i Telemark kommer dårligere ut. Der levde de bare i 12 måneder etter diagnosen.

Dette er median overlevelse, som vil si hvor lenge etter diagnosen halvparten av pasientene er døde. Tallene gjelder pasienter som fikk diagnosen mellom 2017 og 2021.

Kommer senere til lege

I det siste har Lungekreftregisteret gjort tilleggsanalyser for å finne ut mer om årsakene, forteller Liv Marit Dørum til forskning.no.

Hun er fagansvarlig for alle kvalitetsregistrene i Kreftregisteret.

– Hvorfor dør folk med lungekreft i Telemark mye tidligere enn i resten av landet?

– Det er ut til at flere av disse pasientene kommer til lege senere enn i andre deler av landet. Som resultat av det, har de ofte et mer avansert stadium av lungekreft når de først får diagnosen, sier Dørum.

Sosioøkonomiske forhold?

Telemark helseforetak har hatt fokus på dette i flere år og har kjørt informasjonskampanjer for å få flere til å oppsøke lege tidligere, forteller hun.

Forskjellene mellom sykehusene har vært slik i flere år.

– Det kan også være noe med sosioøkonomiske forhold både i Telemark og i de andre helseforetakene som ligger under landsgjennomsnittet, sier hun.

Kan være forskjeller i rutiner

Økt overlevelse skyldes forbedrede retningslinjer, ifølge rapporten.

Men de vedvarende ulikhetene i overlevelse mellom helseforetakene kan likevel skyldes forskjeller i rutiner på sykehusene eller hos fastlegene.

Forskjellene i levetid har neppe noe å gjøre med kvaliteten på operasjonene ved sykehusene, mener Dørum.

– Det er åtte sykehus som er godkjent for å operere lungekreft. De pasientene som hører til mindre sykehus, blir sendt til nærmeste godkjente sykehus, forklarer hun.

Det har lenge vært en ønsket utvikling at kreftkirurgien skal sentraliseres. For lungekreft er det et krav at sykehusene skal ha minst 40 årlige operasjoner.

Den anbefalte sentraliseringen er begrunnet i bedre langtidsoverlevelse og at den er mer kostnadseffektiv.

Fem sykehus med kortere levetid

Pasienter ved Telemark HF lever i knappe 12 måneder etter å ha fått diagnosen lungekreft.

Også Vestfold helseforetak og Innlandet helseforetak har kortere levetid for pasienter med lungekreft enn landsgjennomsnittet, med drøyt 12 og 13 måneder.

Overlevelsen ved Nord-Trøndelag helseforetak og Nordlandssykehuset er også noe kortere, med drøyt 13 måneder.

Lengst levetid ved disse sykehusene

Pasienter ved Oslo universitetssykehus, OUS har lengst overlevelse. Deretter følger Diakonhjemmet og Sørlandet HF, med knappe 20 måneder.

Så følger Helse Bergen, Helse Fonna, Helgelandssykehuset og Helse Vest.

Alle disse ligger godt over landsgjennomsnittet, med rundt 18 måneder.

Lovisenberg, St. Olavs og Helse Stavanger ligger på drøyt 16 måneders overlevelse.

Dataene gjelder pasienter med lungekreft mellom 2017 og 2021. Og de omfatter alle fem stadier.

Bare tre av ti som får lungekreft, har vært storrøykere

De fleste som får lungekreft, er eller har vært røykere.

Men det er bare tre av ti som har vært storrøykere, det vil si har røyket en 20-pakning daglig i over 30 år.

Og 6 prosent har aldri røyket. Det viser en studie basert på HUNT-undersøkelsen.

• Les saken her: Hvilke røykere og eks-røykere har størst risiko for lungekreft?

De fleste sykehusene oppfyller høye krav

Ved hele 22 av sykehusene overlever lungekreftpasientene i 14 måneder eller mer i median. De har såkalt høy måloppnåelse, ifølge kvalitetsregisteret.

Fem sykehus har bare moderat måloppnåelse. Moderat vil si at pasientene lever i median 12 til 14 måneder.

Det kan være flere årsaker til forskjellene i overlevelse, ifølge rapporten.

Tallene fra de små helseforetakene er ekstra utsatt for svingninger fra år til år.

Derfor har registeret brukt tall fra en femårsperiode for å få tallene mer robuste.

Overlevelsen ikke bedret for sent stadium

Tallene hittil gjelder uansett hvor langt lungekreften har kommet når pasienten får diagnosen.

For den mest avanserte formen for lungekreft, stadium fire, har ikke prognosen bedret seg. Antakelig utgjør denne gruppen ti prosent av alle pasienter med lungekreft.

I denne gruppen dør 25 prosent av pasientene før det er gått 2 måneder etter diagnosen.

Disse pasientene har dårlig allmenntilstand. Og sykdommen er kommet så langt at helsevesenet enten ikke rekker å starte behandling, eller så virker den ikke.

Regner med stadig flere lungekrefttilfeller

Kvalitetsregisteret regner med at det vil komme stadig flere lungekrefttilfeller, selv om andelen røykere i samfunnet har gått kraftig ned.

Grunnen er at det tar mange tiår å utvikle lungekreft.

De regner med en økning av tilfeller frem mot slutten av 2030, altså i nesten 20 år til.

Referanse:

Kreftregisteret: Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft 2021. Årsrapport. Juni, 2022.

les også:

Hvilke røykere og eksrøykere har størst risiko for å få lungekreft?