Folk får kreft i bryster, lunger, tarmer, hjernen, skjelettet og prostata – pluss mange flere plasser i kroppen.

Men når hørte du sist gang om noen med kreft i hjertet? Eller i milten? Eller i blindtarmen?

Er det sånn at noen organer er mer motstandsdyktige mot kreft enn andre?

Det kan virke sånn. For om du søker på norske Wikipedia og Store norske leksikon, får du null treff på hjertekreft, miltkreft og blindtarmskreft. Og de finnes heller ikke på Kreftforeningens liste over former for kreft.

Så vi måtte gå til forskningen og til fagfolkene. Der fikk vi svar.

Sjeldne tilfeller

Kreft i hjerte finnes – dessverre. Også cellene i blodpumpa kan dele seg ukontrollert og samle seg i kreftsvulster. Det er bare ikke så vanlig.

Kommunikasjonsansvarlig Elisabeth Jakobsen på Kreftregisteret sjekket opp de norske tallene for hjertekreft. Der har de registrert 19 tilfeller i 2017, 15 menn og fire kvinner. Og dette antallet har holdt seg stabilt i flere år.

Kreftsvulster i hjertet kan oppstå nettopp der, men det er langt vanligere at svulstene sprer seg til hjertet fra andre steder i kroppen, ifølge den amerikanske Mayo-klinikken. For kreftsvulster i lungene og brystene er veien til hjertet kort, men kreften kan også spre seg gjennom kroppen via blodet til hjertet.

Den kreften som starter i selve hjertet er sjelden. Derfor er det mindre forskning på og mindre kunnskap om denne kreftformen. En studie fra University of Texas hevder hjertekreft oftest rammer de unge, andre forskere mener den oftest rammer folk i 50- og 60-årene. En norsk studie fra noen år tilbake hadde med tretti opererte hjertekreftpasienter med en snittalder på 42 år.

Men forskerne er enige om at prognosene ikke er gode. Allikevel øker sjansene for å overleve med tidlig diagnose, operasjon og cellegift.

Årsaken til at hjertekreft skjer så sjeldent er at cellene i hjertet ikke deler seg - de pumper blod og ferdig med det. Og når det er lite celledeling, blir det enda mindre ukontrollert deling som gir kreft, ifølge Scientific American.

Men hva med milten?

Diffust organ

Milten er et diffust organ for de fleste av oss. Hvor finnes den i kroppen og hva gjør den egentlig?

Det varierer fra person til person hvor tung og lang milten er. Gjennomsnittsvekta er 150 gram, cirka like mye som et eple. Snittlengden er 10-11 centimeter, cirka like høyt som et kaffekrus. Dette bønneformede organet er viktig for fostre. Milten lager nemlig røde blodlegemer. Det slutter den med når vi er fødte og utvokste, men fortsetter å være viktig for immunforsvaret og lymfene våre.

Og vi kan – dessverre – få kreft i milten.

På samme måte som med hjertet, kan kreft i milten starte der eller spre seg dit fra andre steder i kroppen. Kreft som starter i milten er svært sjeldent, men det skjer. Milten er en del av lymfesystemet, så lymfekreft kan oppstå der. Også leukemi kan i svært sjeldne tilfeller oppstå i blodcellene i milten, ifølge en gresk studie. Symptomene er forstørret milt, og behandlingen er som ved annen kreft.

Miltkreft er langt sjeldnere enn hjertekreft. På Kreftregisteret har de bare fått meldt inn syv norske tilfeller de siste 30 år.

Før trodde legene det var helt greit å fjerne milten om den fikk skade, men etterhvert har de blitt mer restriktive fordi organet gjør nytte. Likevel kan vi leve godt uten milten.

Vi kan også klare oss fint uten blindtarm - men kan vi få kreft i den?

Unyttig, men kreftfarlig

Nå er det ikke sånn at blindtarmen er helt unyttig. Forskere har flere teorier, om at den fungerer i sammenheng med lymfer og kjertler og/eller kan være et sted der bakterier bryter ned næring fra tarmen.

Det som er sikkert, dessverre, er at kreft også kan oppstå i blindtarmen eller spre seg dit. Det amerikanske Cancer.net ramser opp hele seks ulike typer svulster som kan oppstå i dette ti centimeter lange vedhenget til tykktarmen. Heldigvis er alle typene sjeldne.

Kreftregisteret opplyser om at de får meldt inn rundt 120 tilfeller av blindtarmskreft hvert år. I 2017 registrerte de 127 tilfeller.

Ingen organer er spart

Forskerne på Kreftregisteret er enige om at ingen organer eller kroppsdeler er helt forskånet for kreftrisiko. Cellene i kroppen deler seg og når deling skjer, kan noe gå galt og forårsake kreft.

Og alle typer kreft, også de aller sjeldneste, har blitt registrert i Norge.

Til og med enkelte tilfeller av kreft i morkaken har blitt rapportert inn til Kreftregisteret.

Kreft i bendelormen

Den aller sjeldneste formen for kreft som er registrert er et tilfelle fra Colombia. Mannen var svært dårlig og oppsøkte lege. Etter flere undersøkelser fant legene massevis av svulster i kroppen hans. Men kreftsvulstene var uvanlig og ble sendt til analyse. Og det var da forskerne fant det helt unike, ifølge New England Journal of Medicine.

I likhet med millioner av mennesker på verdensbasis hadde pasienten bendelorm. Og det var bendelormen som hadde kreft. Fordi mannen var hiv-positiv, var immunforsvaret hans svekket og bendelormens svulster klarte å spre seg til menneskeverten sin.

Forskerne fikk tatt sine prøver og skrev medisinsk historie. Pasienten derimot døde bare noen dager etter funnet.

Forskerne utelukker ikke at parasitter har gitt kreft til flere mennesker med svekket immunforsvar, men ingen andre tilfeller er dokumentert. Heller ikke i Norge.