Henrietta Lacks ble født i Virginia, USA, 1. august 1920, og fikk allerede som 31-åring og fembarnsmor diagnosen livmorhalskreft ved det avanserte Johns Hopkins sykehuset i Baltimore.

Her arbeidet også forskeren Georg O. Gey med å få menneskeceller til leve og formere seg utenfor kroppen. Dette hadde ingen lyktes med før, men til alles store overraskelse vokste kreftcellene fra Henrietta meget godt i reagensrørene.

Disse cellene kunne også fryses og vekkes til live igjen. Dessverre døde Henrietta etter to måneder, men cellene hennes, døpt HeLa celler, kan sies å være de første humane celler som fikk evig liv.

Det tok 22 år før familien Lacks ved en tilfeldighet fikk greie på at kreftcellene fra Henrietta fortsatt levde, og brukt til forskning rund om i verden, også ved Universitetet i Tromsø.

Enkelte virus kan forårsake kreft

Da Henrietta ble innlagt på sykehuset ble det også påvist at hun var smittet med kjønnssykdommene syfilis og gonoré, noe som ikke var uvanlig hos fattige i USA på denne tiden.

Men i 1984, 33 år etter Henriettas død, klarte den tyske virologen og Nobelspris-vinneren Harald zur Hausen å påvise et humant papiloma virus (HPV) i HeLa cellene.

Det finnes svært mange typer av HPV som ofte smittes seksuelt, men bare noen få av disse kan gi kreft.

Viruset som Henrietta hadde hatt fikk navnet HPV18 og var en av de farlige variantene som kan forandre normale celler til kreftceller.

HPV og livmorhalskreft

Data fra Kreftregistret viser at det i Norge hvert år opereres ca. 3 000 kvinner for forstadier til livmorhalskreft, at det er 250–300 kvinner som får denne krefttypen, og 75–100 som dør av sykdommen.

I kjølvannet av alternativ seksuell praksis er nå de farlige variantene av HPV også funnet i forbindelse med økt forekomst av kreft hos begge kjønn; i hals, på penis og i endetarmen.

Andre typer HPV kan gi vorter i og rundt kjønnsorganer /endetarm, men de er ikke kreftfremkallende.

HPV smittes lett seksuelt og de aller fleste får en HPV-infeksjon i løpet av livet, men vanligvis forsvinner infeksjonen av seg selv.

Vaksine og antibiotika mot kreft?

Å kunne vaksinere seg mot kreft synes som en fantasi, og for de fleste krefttyper er det fortsatt det. Men for de krefttyper som direkte eller indirekte er forårsaket av bakterier eller virus kan vaksiner mot disse organismene være en mulighet for å forhindre svært alvorlig sykdom.

Amerikanske krefteksperter antar at virus kan være årsak til nærmere 10 prosent av krefttilfeller, at HPV kan også være årsak til ca 90 prosent av tilfellene med vaginalkreft, 80 prosent av analkreft, 50 prosent av peniskreft og ca 20 prosent av øre- nese- halskreft.

Leverbetennelser forårsaket av hepatitt B og C virus kan også gi leverkreft.

Det er dessuten klare indikasjoner på at magesår forårsaket av bakterien Helicobacter pylori senere kan videreutvikle seg til kreft. Her kan riktig bruk av antibiotika kurere infeksjonen og redusere risikoen for utvikling av mulig kreftsykdom.

Vaksine mot livmorhalskreft?

I disse dager tilbyr norske helsemyndigheter en vaksine til jenter i 7. klasse mot de mulige kreftfremkallende typene av HPV.

Vaksinen bør tas før jentene blir seksuelt aktive. Til i august i år har ca. 45 prosent av jenter i Norge født i 1997 fått alle tre HPV-vaksinedosene.

Mange foreldre synes at de har manglet tilstrekkelig informasjon til å ta beslutninger om denne nye vaksinen som nå inngår i barnevaksineprogrammet.

Statens legemiddelverk opplyser at ca. 1 prosent får normale lette bivirkninger, men at ca. 0,05 prosent av de vaksinerte har fått alvorligere, men midlertidige bivirkninger.

Med økt forekomst av hals- penis- endetarmskreft som ofte kan føres tilbake til HPV-infeksjoner, bør vaksinen nok på sikt bli gratis også for gutter.

Det vil ta mange tiår før vi vil ha full vitenskapelig dokumentasjon på om antallet syke med HPV-forårsaket kreft er blitt redusert som følge av vaksinen. Data fra Australia viser at vaksinering reduserte antall kjønnsvorter betydelig.

All vaksinasjon i Norge er frivillig, og er du i tvil om ditt barn skal vaksineres mot HPV bør du ta kontakt med din fastlege.

Henriettas gave

Gjennom sine kreftceller som nå synes å leve evig, ga Henrietta Lacks etter sin død et uvurderlig bidrag til medisinsk forskning.

Cellene er benyttet til å gi ny kunnskap om årsak til sykdommer, samt nye medisiner og vaksiner.

Henrietta ble smittet av et virus som indirekte gjennom en tragisk kreftsykdom tok hennes liv for 60 år siden.

Men cellene og viruset hennes har hjulpet oss til å forstå, og muligens forhindre, at for mange andre skal lide samme skjebne.