Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
De fleste som døde av brystkreft i en gruppe på litt over 600 kvinner, var yngre kvinner som ikke hadde vært til brystkreft-screening.
Det viser en studie som er gjort av forskere ved Harvard Medical School i Boston. De arbeidet seg bakover i sykehistorien til kvinnene, og gikk igjennom mye informasjon om dem.
Noen steder i USA får kvinner tilbud om screening helt fra 40-45-årsalderen.
71 prosent av de avdøde kvinnene i studien hadde ikke vært til en slik jevnlig sjekk av brystene.
Aggressiv kreft hos yngre
Halvparten av alle kvinnene som forskerne analyserte informasjon om var dessuten yngre enn 50 år da de døde, ifølge en pressemelding.
Funnene får Blake Cady, forskeren som ledet studien, til å gå ut mot praksisen med å fokusere screening-arbeidet mest mot de eldre kvinnene.
- I sin biologiske natur er brystkreften som rammer yngre kvinner mer aggressiv, mens den hos eldre kvinner er tregere.
- Dette tyder på at det mest kostnadseffektive, praktiske og biologisk tuftede er å screene eldre kvinner sjeldnere, og yngre kvinner oftere, sier han ifølge pressemeldingen.
Har fått ny kunnskap
I Norge har vi et offentlig mammografiprogram der kvinner fra 50 til 69 år får tilbud om røntgenundersøkelse av brystene annenhvert år.
Kreftregisteret har fått ansvaret av Helse og omsorgsdepartementet for å drifte og kvalitetssikre programmet.
Da det startet i 1996 ble det besluttet, basert på studier som viste at effekten var størst for kvinner på 50 år og eldre, å screene nettopp disse kvinnene, opptil 69 år.
Det forteller seksjonssjef for mammografiprogrammet hos Kreftregisteret, Solveig Hofvind.
- Det som flere studier nå har vist er at mammografiscreening kan ha en effekt blant kvinner helt ned i 45 år, spesielt etter at vi fikk digital mammografi. Den har høyere sensitivitet for undersøkelse av yngre kvinner.
Annonse
Medianalderen blant kvinnene i Harvard-studien var 49 år da de fikk diagnosen.
- Åpen for diskusjon
- Jeg er veldig åpen for å diskutere en kostnad-nytte-effekt av å screene yngre kvinner for brystkreft enn vi gjør i dag, men det er mange faktorer som må på plass før det kan realiseres.
Hofvind sikter til belastningen det å ha mange flere kvinner til jevnlige brystsjekker vil være på systemet.
- Det er ikke bare snakk om selve screeningen – man må også kalle tilbake mange flere og man må ha kapasitet til å behandle flere. Apparatet må altså være stort nok til å kunne ta i mot dette økte trykket.
Norges Forskningsråd holder på med en stor evaluering av det norske mammografiprogrammet, som inkluderer alle kvinner fra 50 til 69 år.
Evalueringen skal etter planen være ferdig til neste år, og munne ut i en konklusjon om effekten av det, og hvordan det har fungert.
- Jeg håper at aldersgrensen vil bli diskutert som følge av evalueringen, sier Hofvind.
- Tror du at vi også i Norge vil begynne å screene yngre kvinner i fremtiden?
- Jeg tror at det ideelle ville være å sette i gang i noen fylker, og ha andre såkalte kontrollfylker der vi ikke har screening, og deretter evaluere effekten.
- Tror du ikke det vil oppleves urettferdig for kvinnene som tilfeldigvis bor i feil fylke?
Annonse
- Jo, absolutt, og spørsmålet er om en slik studie er etisk, når vi har studier som viser at screening har effekt for kvinner yngre enn 50 år. Da må vi ha spørre oss om det finnes tilstrekkelig dokumentasjon på at det virker.
- Hvis svaret er ja, bør vi stole på studiene og senke aldersgrensen. Hvis dokumentasjonen ikke er god nok, må det vurderes om vi skal igangsette en studie i Norge, sier Hofvind til forskning.no.
Referanse:
M. L. Webb, B. Cady, J. S. Michaelson, D. M. Bush, K. Z. Calvillo, D. B. Kopans, B. L. Smith. A failure analysis of invasive breast cancer: most deaths from disease occur in women not regularly screened. CANCER. Publisert på nett 9.septmember 2013.
