Allianse for global helseforskning

Seks av verdens største land etablerer en global allianse for å styrke innsatsen mot livsstilsrelaterte sykdommer.

Livstilssykdommer er nå den største trusselen mot folkehelsa, også i mange fattige land. Bilde fra Hanoi, Vietnam. (Foto: iStockphoto)
Livstilssykdommer er nå den største trusselen mot folkehelsa, også i mange fattige land. Bilde fra Hanoi, Vietnam. (Foto: iStockphoto)

Alliansen, the Global Alliance for Chronic Diseases, ble lansert i går. Målet er å møte den voldsomme veksten i kroniske, livsstilsrelaterte sykdommer verden over.

Hjerte- og karsykdommer, flere former for kreft, kroniske luftveissykdommer og type 2-diabetes er blinket ut som innsatsfelt. Det skal særlig legges vekt på behovene i lav- og mellominntekstland.

Alliansen omfatter medisinske forskningsråd i Australia, Canada, Storbritannia og USA, samt Kinas helsedepartement. Også det indiske medisinske forskningsrådet skal inviteres med som deltager i alliansen.

80 prosent

De seks landene som nå skal koordinere sin forskningsinnsats representerer 80 prosent av verdens totale offentlige utgifter til helseforskning.

FNs helseorganisasjon WHO vil samarbeide med alliansen. WHO har en egen handlingsplan mot ikke-smittsomme sykdommer vedtatt i 2008.

Tidligere initiativ for å koordinere forskningsinnsats globalt har særlig rettet seg mot smittsomme sykdommer som HIV/AIDS, tuberkulose og malaria. Det er nytt at det nå kommer et globalt initiativ også for de kroniske livsstilsrelaterte sykdommene, som tar stadig flere liv globalt.

Professor Stig Pramming er en av initiativtagerne til den nye globale helsealliansen mot kroniske livsstilssykdommer.
Professor Stig Pramming er en av initiativtagerne til den nye globale helsealliansen mot kroniske livsstilssykdommer.

- Underfinansiert

Danske Stig Pramming er professor i medisin og leder for Oxford Health Alliance, og en av initiativtagerne til alliansen. Han peker på misforholdet mellom de små ressursene som brukes på kroniske livsstilsrelaterte sykdommer og hvor mange som dør av disse sykdommene.

- Dette er verdens største folkehelseproblem, og det er underfinansiert i forhold til størrelsen på utfordringen, sier Pramming.

Sammenlignet med innsatsen mot en sykdom som HIV/AIDS i den tredje verden er det bare småpenger som brukes på kroniske sykdommer fra FN og internasjonale givere.

Foruten land i den tredje verden skal det også fokuseres på lavinntektsgrupper i de rike landene.

Store kostnader

I en studie fra 2007 anslås det at kroniske, ikke-smittsome sykdommer står for dobbelt så mange dødsfall som HIV/AIDS, tuberkulose, malaria og tilstander knyttet til mødre/nyfødte og feilernæring til sammen.

Sykdommer knyttet til livsstil har også alvorlige økonomiske konsekvenser. Et anslag sier at Kina og India til sammen vil tape 5 000 milliarder kroner i redusert økonomisk vekst over de kommende ti år på grunn av hjertesykdommer, slag og diabetes alene.

Norsk helserelatert bistand er tradisjonelt rettet inn mot bekjempelse av infeksjonssykdommer og bedring av helse relatert til mor/barn. Etter det forskning.no forstår vil Norge foreløpig ikke ha noen aktiv rolle forhold til den nye alliansen.

Inviteres med

Pramming sier at de seks landene gjerne vil ha med seg flere samarbeidspartnere.

- Andre land er også velkomne. Jeg ser gjerne at Skandinavia spiller en stor rolle her, sier han.

Det er ikke opplyst om satsingen følges av øremerking av friske penger til forskning på disse sykdommene. Uten å være konkret, sier Pramming at han regner med at det vil komme en betydelig satsing i årene som kommer.

Han er opptatt av at innsatsen i fattige land må koordineres, og at man ikke ender opp med at givere i nord finansierer mange små prosjekter.

Han viser til Tanzania som eksempel, der det skal være 165 pågående bistandsprosjekter, helse inkludert, til en hver tid. For myndighetene i fattige land er det nesten umulig å forholde seg til så mange prosjekter på en gang.

- Positivt

- Det er positivt at det etableres en slik allianse på tvers av sterke land og forskningsråd, mener John-Arne Røttingen, som er direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten her til lands.

Røttingen sier at det er viktig å fortsatt prioritere de smittsomme sykdommene, men at det er svært positivt at det nå også kommer et globalt fokus på livsstilssykdommer.

Han mener at det er mye å lære på tvers av land, men at kunnskapen særlig må tilpasses utviklingslandenes behov.

I den rike verden er det mye kunnskap om sykdommer som for eksempel type 2-diabetes eller KOLS, men det er ikke alltid kunnskapen kan overføres direkte.

- Vi må i noen grad utvikle andre måter å diagnostisere og følge opp sykdommene på som egner seg i disse landene. De kroniske sykdommene foreligger det mye kunnskap om, men det er viktig å generere kunnskap som er relevant for fattige land, sier Røttingen.

Han understreker også at innsatsen må koordineres, slik at ikke resultatet blir mer oppsplitting av innsatsen.

Powered by Labrador CMS