Den gangen i yngre steinalder da min mor begynte på skolen, delte hun navnet Randi med fire andre jenter i klassen. Mellom 1940 og 1949 lå faktisk Randi som nummer ti på lista over landets mest populære jentenavn.

I 2006 ble bare 13 babyer i hele Norge kalt det samme.

Et kjapt søk på bruken av norske navn gjennom tidene levner ingen tvil om at de aller fleste av oss lar oss påvirke av trendene, selv i en så langsiktig og vesentlig avgjørelse som navnene til barna våre.

Det fascinerende er at listene over foretrukne barnenavn, hunderaser og poplåter skifter med forbausende faste mellomrom, og ser ut til å være uavhengig av størrelsen på befolkningen som velger dem, mener forskere fra Durham University, California State University, Western Carolina University og Indiana University.

Etter å ha undersøkt musikklistene til amerikanske Billboard Top 200 fra 30 år mellom 1950-tallet og 1980-tallet oppdaget forskerne at utskiftningen var 5,6 prosent per måned igjennom hele perioden.

Lignende undersøkelser av listene for navn og foretrukne hunderaser viste samme tendens.

Det så heller ikke ut til å være slik at listene av populære sanger eller navn skiftet fortere i store befolkningsgrupper

Ikke så originale

Når vi velger navn på babyen eller finner en yndlingslåt, føler vi kanskje at valget er personlig og uavhengig.

Men forskerteamet mener at de fleste av oss bare hiver oss på nye ideer som vi mer eller mindre tilfeldig kopierer fra noen ytterst få innovatører i samfunnet.

Beregningene antyder at under to prosent av befolkningen er slike nyskapere. Resten av oss etterligner bare det innovatørene gjør, og er egentlig mer interessert i selve forandringen enn i hva den faktisk innebærer.

Akkurat hva befolkningen velger å kopiere ser nemlig ut til å være temmelig tilfeldig, mener forskerne. Dermed er det vanskelig å forutsi akkurat hvilke navn, bikkjer eller sanger som kommer til å toppe framtidas lister.

- Det er som Idol, sier dr Alex Bentley fra Durham University i ei pressemelding.

- Vi kan forutsi en regelmessig produksjon av nye vinnere fra program til program, men tilfeldighetene gjør at vi ikke kan spå hvem som vinner.

Referanse:

Artikkelen Regular rates of popular culture reflect random copying publiseres i Evolution and Human Behaviour.