Tidlig på 1990-tallet var mobiltelefoner digre klumpedeiser i hendene på høylytte, børsspekulerende levninger fra jappetida.

Nå er de nesten like vanlige som underbukser. Det er fordi det norske samfunnet trengte mobilen, allerede før den var billig nok til at alle kunne ha en.

Kommunikasjonsbehov

- Vi lever i et forferdelig komplisert samfunn, hvor vi må benytte oss av institusjoner som skoler, barnehager og spesialbutikker i hverdagen, forteller professor Terje Rasmussen fra Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo (UiO).

Alt må avtales og ordnes. Da god og rimelig mobilteknologi kom på markedet, dekket den et stort behov i vårt rike samfunn.

Før man fikk sukk for seg hadde til og med de obskure SMS-tjenestene åpnet et nytt og billig kommunikasjonsrom, hvor de unge fritt kunne velte seg i sine egne forkortelser. Men det er ikke bare podene som har lært seg å kommunisere med maks 160 tegn om gangen.

Førtiser

- Voksne folk er ikke så forskjellige fra ungene, sier Hege Nordli, som har studert mobilvanene til de mellom 25 og 45. Disse knytter seg også stadig mer til telefonen, og bruker den til å holde kontakt med familie og venner.

Mobilen har åpnet for en helt ny måte å kommunisere på, og gitt folk flest en ny arena å omgås på. Kjappe tekstmeldinger er et middel til å holde kontakten med bekjente man ikke har overskudd til å ringe. Skilte foreldre kan sende godnattmeldinger til ungene, uten å bryte inn i eksens private sfære.

- Mange voksne bruker også SMS til å få i gang vanskelige samtaler, sier Nordli. Vil man be en flamme ut på date, eller ta opp ømtålige temaer, er tekstmeldinga et bedre redskap enn telefonsamtalen. Det gir nemlig motparten tid til å tenke gjennom meldinga, og utforme det perfekte svar. Men nykomlingen i kommunikasjonsfamilien har også sine negative sider.

Er der om fem :-)

Vi har forandret måten vi lager avtaler på, forteller Nordli. Ingen bestemmer seg for noe før i siste liten, og selv da forventer man at alle er tilgjengelige på telefonen, i tilfelle man ombestemmer seg på veien.

Det er ikke lenger så nøye om man kommer tidsnok heller. Mister man bussen er det bare å sende en kjapp ‘sorry sen, kommer om ti’-melding. Dermed blir venninna sittende med kaffekoppen til du kommer dinglende tjue minutter for seint. I gamledager hadde hun nok gått hjem for lenge siden, og i tillegg vært rimelig muggen.

Ikke går det an å slå av telefonen heller. Temmelig mange av oss blir nemlig grepet av en slags skrekkblandet nysgjerrighet for hvem som muligens kan ringe mens man er utilgjengelig.

Venner og familie blir i tillegg gjerne litt sure hvis man stadig er offline. Dermed er det fare for at jentekvelden på byen fort går med til å ta telefoner fra ungene og barnevakta. Og ting tyder på at vi ikke akkurat blir mindre mobile i årene framover.

Tider skal komme

- Før eller senere vil telefonene bli plattform for mobiltilpassede internettjenester, sier Rasmussen. Og framtiden står visst i underholdningens tegn.

Etter hvert vil nok markedet fylles av nyheter, bilder, vitser, avanserte ringelyder og logoer. Men det kommer til å koste. Nå ser nemlig tjenesteleverandørene sitt snitt til å tjene penger på mobiltjenester som folk ikke vil betale for på nettet.

- Det er først og fremst de unge som plukker opp nye tjenester, sier Rasmussen, og jeg er veldig spent på om ungdommen gidder å bruke pengene sine på mer mobilunderholdning.