De ferske legene i Grey´s Anatomy er ikke akkurat kjent for sin fremragende pasientomsorg.

Her er det heller rivaliseringen og et endeløst karrierejag som teller.

Mon tro om ikke den amerikanske TV- serien er nærmere sannheten enn vi aner.

En ny studie viser nemlig en utpreget konkurransekultur blant medisinlærere i USA, og at dette kan påvirke studentenes ferdigheter i kommunikasjon og empati med pasientene.

Også norske medisinstudenter mangler kommunikasjonsferdigheter, mener lærere ved våre egne legeutdanninger.

Sterk konkurransekultur

Fem sentrale amerikanske universiteter tok initiativ til studien. Lærerstaben ved de medisinske fakultetene har latt seg intervjue av forskere fra Brandeis University. De ansatte var på ulike trinn i sin akademiske karriere, i alt talte de 170.

Lærerne rapporterte om utpreget mangel på kontakt, både med hverandre og ledelsen. De fleste følte seg svært isolerte på arbeidsplassen hvor man arbeidet alene med egne forsknings- og undervisningsopplegg.

Fakultetene var preget av en sterk konkurransekultur, hvor spisse albuer var et nødvendig onde.

- Du lærte fort å bli ekstremt aggressiv og ubehagelig mot de andre, fortalte en av informantene i undersøkelsen.

Mange savnet anerkjennelse for mer enn sitt arbeid, og det var lite rom for å snakke om personlige forhold på jobben.

Flere følte det var vanskelig å være ærlig blant kolleger, fordi dette var en egenskap som var lite verdsatt.

- Det verste er å være på en arbeidsplass hvor du ikke fritt kan uttrykke din egen mening, fordi du frykter at det skal ødelegge for karrieren din.

Lærerne hadde derimot svært positive erfaringer med sine studenter. De oppfattet undervisningen og samspillet mellom lærer, student og pasienter som svært meningsfylt.

Frykter at det går utover studentene

Rapporten konkluderer med at medisinsk akademia har alvorlige problemer med arbeidsmiljøet. Og at dette kan få alvorlige konsekvenser for både produktivitet og undervisning.

Selv om lærerne uttrykte et positivt forhold til studentene, er man bekymret over at konkurransekulturen likevel skal prege elevene.

Man frykter særlig at studentene ikke skal få tilstrekkelig kompetanse i å beherske kommunikasjon, som er en svært viktige ferdighet når leger skal behandle pasienter. I de siste årene har man fokusert mye på å vektlegge dette i undervisningen.

- Hvordan skal vi kunne undervise i pasientomsorg, når vi ikke en gang tar vare på hverandre, sier en forsker i undersøkelsen.

Uskrevne regler

Et sett uskrevne regler innarbeides som regel på enhver arbeidsplass. Rapporten konkluderer med at medisinstudentene høyst sannsynlig snapper opp praksisen blant sine læremestere, og at de følger disse sedvanene nøye.

Lærernes væremåter kan være til hinder for at studentene nettopp utvikler empati og humanistisk kompetanse.

- Studentene erfarer koder som nettopp står i kontrast til skolens offentlige mandat, som er å fremme kommunikasjon og empati, heter det i rapporten.

Norske legestudenter

Det finnes ingen tilsvarende studier av norske forhold.

Undersøkelser tyder likevel på at norske legestudenter er dårlige på kommunikasjon, empati og pasientomsorg. Man finner mye av forklaringen i at presset på eksamen er for stort.

- Jo nærmere studentene kommer eksamen og økt lesepress, desto mindre er de fokusert på egne kommunikasjonsferdigheter og pasientbehandling, forteller Anders Bærheim, professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen.

Bærheim innrømmer likevel at det også kan skyldes mangel på gode forbilder. Og at de medisinske fakultetene ofte ensidig vektlegger medisinsk kunnskap på bekostning av andre forhold ved medisinsk profesjonalitet, slik som kommunikasjonsferdigheter, empati og humanisme.

- Dette til tross for at alle de fire universitetene har utviklet undervisning som skal fremme empatiferdigheter hos studentene, sier Bærheim til forskning.no.

Ved universitetet i Tromsø vil man problemet til livs. Fra og med 2010 får de en ny studieplan hvor kommunikasjonsundervisningen skal integreres på alle nivåer i legeutdanningen

- Kommunikasjon skal være en del av lærerplanen fra dag en. I dag er faget spredt sporadisk gjennom undervisningen, forteller førsteamanuensis Tor Andvik ved Allmennmedisin, Universitetet i Tromsø, som forsker på lege-pasient kommunikasjon.

- Må lærerne gå i seg selv også? Kan det være at studentene mangler statuerende eksempler?

- Ja, den store oppgaven fremover er helt klart å se på lærerens holdning til kommunikasjon. Den er etter mitt syn kritikkverdig.

- Det hjelper lite at studentene lærer dette på et kurs, hvis det ikke integreres i hele undervisningen. Lærernes holdninger er hva jeg kaller Den tause lærerplanen, her står vi overfor noen sentrale utfordringer, avslutter Andvik

Referanse:

Linda Pololi, MBBS, MRCP, Peter Conrad, PhD, Sharon Knight, PhD, RN and Phyllis Carr, MD A Study of the Relational Aspects of the Culture of Academic Medicine. 2008

Lærere fra Duke University School of Medicine, George Washington University School of Medicine and Health Sciences, Tufts University School of Medicine, University of Minnesota Medical School og University of New Mexico School of Medicine ble intervjuet i studien.