Media kan påvirke samfunnets utvikling. Så hvilket ansvar har journalister i en alvorlig situasjon som koronakrisen?
Media kan påvirke samfunnets utvikling. Så hvilket ansvar har journalister i en alvorlig situasjon som koronakrisen?

Koronakrise:
Skal pressen være talerør for myndighetene – eller gå kritisk til verks?

Forskning tyder på at media blir mindre kritiske i krisetider.

Publisert

Media må huske å være kritiske til myndighetene og sette spørsmålstegn ved beslutningene de tar – selv om koronavirus har brakt landet i en krisesituasjon.

Det var oppfordringen fra politisk redaktør Thomas Funding på Twitter og i det danske fagbladet Journalisten.

«I en situasjon der menneskeliv, jobber og milliarder av kroner står på spill, må pressen også være kritisk. Myndighetene er ikke uangripelige», skrev Thomas Funding, politisk redaktør for Avisen Danmark på Twitter.

Erik Albæk, som er professor i journalistikk, mener vi for tiden befinner oss i en alvorlig krisesituasjon der pressen bør utvise samfunnsansvar:

– Ryggmargsrefleksen om å alltid stille kritiske spørsmål må få en pause, med mindre man har gode, faglige grunner.

– Journalisters skal være kritiske overfor myndighetene i et sunt demokrati. Men dette er en helt usedvanlig krisesituasjon, der media også har et ansvar for å ikke skape panikk. Det er i alles interesse at befolkningen følger myndighetenes råd, sier Albæk, som er professor ved Syddansk Universitet.

Viktig med tillit

Hvis journalister begynner å stille massevis av kritiske spørsmål til myndighetenes håndtering av koronakrisen, kan det ha konsekvenser for befolkningens tillit til myndighetene – og dermed også for hvordan situasjonen utvikler seg, mener han.

– Det er helt avgjørende at befolkningen har tillit til at myndighetenes råd. Hvis ikke folk tror på det myndighetene sier, kan det bli virkelig ille, sier Albæk.

– Det ville vært noe helt annet hvis ikke forskere støttet myndighetene. Da ville det vært behov for kritiske journalister. Men det finnes ikke en eneste ekspert som ikke sier at myndighetene takler situasjonen riktig.

Danske myndigheters respons ligner veldig på Norges. Danskene har også stengt skoler og andre utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser, avlyst arrangementer og fått råd om å unngå nærkontakt med andre. I tillegg har de stengt grensene sine.

Albæk understreker at situasjonen er en helt annen i for eksempel USA eller England, der ledende forskere og fagpersoner offentlig kritiserer myndighetenes håndtering.

– I USA og England er det veldig god grunn til at journalistene går kritisk til verks, når ledende eksperter sier at myndighetene ikke gjør nok eller gjør ting feil. Men slik er ikke situasjonen her, sier Albæk.

Ekstra viktig å være kritisk

I en kommentar i det danske fagbladet Journalisten påpeker redaktør Thomas Funding at det er viktig at mediene fortsatt er kritiske overfor myndighetene.

Selv om Danmark befinner seg i en «nasjonal krisesituasjon, der den instinktive menneskelige reaksjonen er å stå sammen», sier han.

– Konsekvensen av de beslutningene som er truffet, er jo enorme. Mennesker mister levebrødet, bedrifter går konkurs og så videre. Det er veldig mye penger som står på spill som konsekvens av de beslutningene som blir tatt, og derfor er det viktig at vi stiller de kritiske spørsmålene, sier Funding til Journalisten.

Professor: Vent med kritikk

Erik Albæk er enig i at journalistene aldri må glemme sin kritiske sans.

Men han mener at media kan spare en del av de kritiske spørsmålene til etter at den verste koronastormen er ridd av – og bare være kritiske når forskere og eksperter sier det er belegg for det.

– Samfunnet har ikke stått i en situasjon som er så omfattende og alvorlig siden andre verdenskrig. De gangene Danmark har gått til krig i de senere tiårene, har det også oppstått dilemmaer der medienes dekning kan bringe danske soldaters liv i fare. Det medfører et etisk dilemma , sier Albæk.

– Det er en direkte parallell her: Det kan ha alvorlige konsekvenser for samfunnet hvis ikke folk følger myndighetenes anvisninger.

Medier blir mindre kritiske

Uansett om det er et bevisst valg eller ikke, blir danske medier automatisk blir mindre kritiske i forbindelse med krig, terror og finanskrise. Medienes rolle blir mer opplysende og formidlende når krisen inntreffer, påpeker Hanne Jørndrup, som er førsteamanuensis i journalistikk.

– Det ligger i medienes egen selvforståelse at de skal være objektive og kritisere makthaverne. Men forskningen min tyder på at journalistene blir mindre kritiske ved krisesituasjoner – blant annet fordi det kan være vanskelig å få kilder til å støtte en kritikk, forteller Jørndrup, som er førsteamanuensis ved Center for Nyhedsforskning ved Roskilde Universitet i Danmark.

Hun forklarer at journalisters oppgave – ifølge egen selvforståelse – er å videreformidle andres kritikk og synspunkter så objektivt som mulig. Uten å blande sine egne holdninger inn i historien.

– Normalt er det lett å få politikere til å kritisere hverandre, men nå er det stor politisk konsensus, og det er ingen politikere som vil kritisere myndighetene eller regjeringens håndtering av krisen. Og da kan det være vanskelig for journalister å skrive kritiske saker, forteller Jørndrup.

Journalister har en forpliktelse til å følge høye etiske standarder i dekningen av koronakrisen, mener den australske forskeren Denis Muller.
Journalister har en forpliktelse til å følge høye etiske standarder i dekningen av koronakrisen, mener den australske forskeren Denis Muller.

Fravær av kilder

Mediene ønsker ikke å være talerør for myndighetene. Men fraværet av kritiske kilder kan prege journalistenes dekning.

– Vi så den samme etter terrorangrepet ved Krudttønden, Utøya og 11. september. I begynnelsen var ikke media så kritiske. De støttet innsatsen fra brannmenn og politifolk. Først senere begynte det å komme kritiske saker, sier Hanne Jørndrup, som blant annet også har forsket på medias dekning av krigen i Irak.

Hun understreker at media ikke får noe påbud om å være mindre kritiske i krisesituasjoner, men at det skjer av seg selv når sjokket eller krisesituasjonen trer inn.

– Stemningen tilsier at det er viktigere å arbeide formidlende og opplysende enn å stille kritiske spørsmål, sier hun.

Men burde media skru opp den kritiske dekningen? Eller skru den ned?

– Forskningen min kan ikke fortelle mediene hva de skal gjøre. Regjeringen har jo lagt opp til at den vil begå feil, og vi vil nok se den kritiske dekningen komme og gå i bølger.

– Men man kan selvfølgelig spørre hvilken effekt dekningen vil ha, og hva slags ansvar mediene har, sier Jørndrup.

Unngå panikk

Erik Albæk mener media har et ansvar for å unngå panikkstemning i befolkningen.

– Mediene bruker et sett nyhetskriterier som gjør at saker skal være dramatiske og sensasjonelle. Men det er viktig vi ikke overdramatiserer og forfaller til følelsesladet journalistikk som kan framprovosere uheldige situasjoner, mener Albæk.

Samme holdning har Karin Wahl-Jørgensen, også professor i journalistikk. I et innlegg publisert av videnskab.dk beskriver hun hvordan medias dekning av epidemier ofte fyrer opp under frykt og panikk.

– En stor del av mediedekningen av utbruddet er mer en avspeiling av innbyggernes frykt enn informasjon om hva som faktisk skjer, skriver hun.

Unngå konspirasjonsteorier

I et innlegg på The Conversation påpeker Denis Muller, som forsker på journalistikk ved University of Melbourne, at overdramatisering kan føre til spredning av feilinformasjon og konspirasjonsteorier.

– Covid-19 er en enorm historie. Det dreier seg direkte om offentlighetens helse og velferd, legger stort press på offentlige ressurser, påvirker regjeringenes tilbøyelighet til å reagere, forstyrrer økonomien og medfører risikoer som inntil videre ikke er fullt ut forstått. Folk er forståelig nok bekymret.

– Derfor har journalister en tung forpliktelse til å bruke de høyeste etiske standardene for hvordan de forteller det, skriver Muller.

Referanser:

H. Jørndrup: «News framing in a time of terror: A study of the media coverage of the Copenhagen shootings», N O R D I C O M (2016), DOI: 10.1515/nor- 2016–0025 Sammendrag

H. Jørndrup: «Journalistik – midt i en krigstid», ph.d.-avhandling (RUC, 2005)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.