Vind forlenger havisens liv i Arktis

Danske forskere har kartlagt sommerhavisen i Nordishavet tusenvis av år tilbake. Det viser seg at vinden spiller en viktigere rolle i klimaendringene enn hittil antatt.

Det blir mindre og mindre sommerhavis langs den nordlige kysten på Grønland, men faktisk var det mye mindre for 6000 år siden. (Foto: Svend Funder)
Det blir mindre og mindre sommerhavis langs den nordlige kysten på Grønland, men faktisk var det mye mindre for 6000 år siden. (Foto: Svend Funder)

Sommerhavis

Sommerhavis er betegnelsen for havisen i Nordishavet i sommerperioden fra april til september. Mengden er i de senere årene svunnet kraftig inn.

Størrelsen varierer etter årstidene og er størst mellom mars og mai, da den dekker om lag 15 millioner kvadratkilometer. Deretter begynner isen å smelte, i takt med at det blir varmere. Utstrekning er minst i september. Målinger foretatt av Danmarks Meteorologiske Institut i september 2007, viste at isen hadde den minste utstrekningen man noensinne har registrert. Mindre enn 5 millioner kvadratkilometer var dekket.

Drivtømmer

Drivtømmeret den danske forskergruppen har brukt i undersøkelsene, er kommet til den grønlandske nordkysten ved hjelp av sterke arktiske havstrømmer.

Lerketrær fra det nordlige Sibir har reist med den transpolare strømmen, mens grantrær fra Nord-Amerika har blitt fraktet av den såkalte Beuafort Gyre-strømmen i den nordvestlige delen av Nordishavet.

I flere tusen år var det sannsynligvis mindre enn halvparten av den mengden is vi har i dag i Arktis– og avtar mengden is ett sted, kan den godt vokse et annet sted.

Det er noen av de resultatene forskere fra Københavns Universitet har publisert i en artikkel i tidsskriftet Science, etter å ha undersøkt havisens utvikling gjennom de siste 10 000 årene.

Svaret lå i trærne

Forskerne er kommet fram til resultatene ved å samle inn og undersøke drivtømmer fra de nordlige kystene på Grønland.

Tresortene er blitt analysert, og ved hjelp av karbon-14-metoden er tømmeret blitt datert. Tømmeret stammer fra de store elvene i Nord-Amerika og Sibir. Gran dominerer i Amerika, og lerk hersker i Sibir. Tresortene kan derfor fortelle om skiftende reiseruter og endrede strøm- og vindforhold i Nordishavet.

– Umiddelbart skulle man tro at drivtømmeret er kommet flytende over havet og landet på de nordgrønlandske kystene uten videre. Men reisen tar flere år, og drivtømmer vil ikke kunne holde seg flytende så lenge.

– Det må ha blitt innkapslet i havisen for å foreta den lange reisen. Derfor er det et tegn på hvor stor mengden av flerårig is har vært i havet den gangen, forklarer Svend Funder, som er førsteamanuensis ved Statens Naturhistoriske Museum og leder av forskningsgruppen.

Store svingninger gjennom tiden

Forskernes undersøkelser viser at det har vært store svingninger i mengden havis om sommeren i de siste 10 000 årene.

I en varmeperiode for mellom 8500 og 6000 år siden var det bare halvparten så mye is som under sommeren 2007 – da mengden var på sitt minimum i nyere tid.

Dessuten peker forskerne på at selv om det ble mindre is rundt Grønland i denne varmeperioden, ble det mer i Canada.

Forskerne mener at det kan skyldes endringer i vindsystemene, som påvirkes av stigende temperaturer. Vindsystemene styrer havstrømmene som transporterer havisen rundt i Nordishavet. Endringer is disse strømmene påvirker mengden havis som når fram til kystene på Grønland og i Canada.

Vinden er en oversett faktor

– Det er store naturlige variasjoner i utbredelsen til den arktiske havisen, sier Svend Funder.

– Den dårlige nyheten er at det er en klar sammenheng mellom temperaturer og mengden havis, og fortsatt oppvarming vil utvilsomt redusere mengden isen i Nordishavet.

– Den gode nyheten er at selv med en reduksjon til mindre enn 50 prosent, vil isen ikke nå et «point of no return». Isen vil fremdeles kunne gjendannes hvis klimaet igjen skulle bli kaldere.

Bør eksistere i Arktis frem til år 2100

– Dessuten viser undersøkelsen vår at det ikke minst er temperaturenes virkning på vindsystemene som er årsak til endringene. Det har det ikke vært tatt tilstrekkelig hensyn til spådommene om at isen skal forsvinne, sier Funder.

Funder mener at de nye forskningsresultatene peker i retning av de mer konservative ekspertvurderingene av når sommerhavisen vil forsvinne helt.

– De mer pessimistiske forskerne mener at den vil være forsvunnet omkring 2030, mens andre mener det vil skje omkring år 2100, sier Funder.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanser

Svend Funder et. al., A 10,000-Year Record of Arctic Ocean Sea-Ice Variability—View from the Beach, Science, 5. august 2011 (sammendrag)

Powered by Labrador CMS