CICERO senter for klimaforskning har gitt ut en ny rapport om nordmenns holdninger til klimaendringer og klimatiltak.
Den er basert på svar som er samlet inn av Kantar fra omtrent 4000 respondenter fra et representativt utvalg. Den samme undersøkelsen ble gjort i fjor.
De aller fleste mener at klimaendringer skjer og at de er menneskeskapte. I fjor var det 4,4 prosent som mente at påstanden om at «klimaendringer skjer» stemmer «ganske dårlig» eller «svært dårlig», mens i år er denne prosenten redusert til 2,4.
69,4 prosent svarer samtidig at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.
De fleste er også enige om at de selv har ansvar for å kutte klimagassutslipp. 67,4 prosent sier det stemmer ganske eller svært godt.
Flertallet svarer også at Norge som land, politikere og næringsliv har ansvar.
Men det er stor forskjell på hvilke tiltak som får støtte blant grupper i befolkningen.
De yngre er i gjennomsnitt mer villige til å gjøre endringer og til å støtte klimapolitikk enn de som er fra 45 år og oppover.
Svarene ble samlet inn i mai 2019.
Mange er negative til avgiftsøkning og bompenger
CICERO Har spurt folk om hva de mener om ulike klimapolitiske spørsmål.
Et klart flertall er negative til å øke prisen på fossile drivstoff. 52,7 prosent er imot mens 22,8 prosent er for. Det er både litt flere som er for og imot siden i fjor.
En lignende fordeling viser seg i spørsmålet om bompenger. 55 prosent er negative til bompenger, mens under 20 prosent er positive. Flertallet er også negative til at el-biler får fordeler.
Støtten for å bygge ut mer vindkraft på land har gått kraftig ned siden i fjor. Men fremdeles mener litt over halvparten at Norge bør bygge ut mer vindkraft. Under 25 prosent er imot. Støtten for å bygge vindkraft til havs er høyere - og ligger på 70 prosent.
På spørsmål om Norge bør redusere oljeproduksjonen spriker svarene mer. 30 prosent er usikre, 30 prosent er enige mens 40 prosent er imot.
Mange er derimot enige om at fotgjengere og syklister bør prioriteres i bysentra fremfor privatbilister. Andelen som helt eller delvis støtter utsagnet har steget fra 50,9 prosent i 2018 til 57,4 i 2019.
Bensin og dieselbil dominerer som fremkostmiddel
Det var flest som oppga at de i hovedsak brukte bensin -eller dieselbil frem og tilbake fra jobb eller studiested både i 2018 og i 2019, cirka 2 av 5. Men det var færre som oppga dette som det viktigste transportmiddelet i år enn i forrige undersøkelse.
- Bruken av bensin- og dieselbil er mindre i Oslo og Akershus enn i resten av landet. Yngre og personer med høy utdanning kjører mindre bensin- og dieselbil enn andre grupper, skriver forskerne.
Rundt 10 prosent benyttet seg av hybrid- eller elbil, og andelen økte noe fra året før.
1 av 5 bruker mest offentlig transport og andelen var nokså stabil siden forrige undersøkelse.
Ønsker å kaste mindre mat
Et klart flertall oppgir at de selv har ansvar for å kutte klimagassutslipp. Bare 8,3 er uenige. Likevel er det stor forskjell på hvilke endringer folk er villige til å gjøre.
Flertallet er positive til å redusere matkasting. Det er også ganske mange som kan tenke seg å redusere mengden rødt kjøtt i kostholdet. 40 prosent svarte ja på spørsmålet mens cirka 54 prosent er negative til å redusere inntaket.
Langt færre er villige til å fly mindre. 28,6 er villige til dette, mens 61,5 prosent svarte nei. Flertallet vil heller ikke redusere bruken av bensin- og dieselbil. Hvilke alternativer som finnes der folk bor spiller nok inn på svarene.
De som allerede spiser minst kjøtt og bruker minst bil er mest villige til å redusere bruken.
Flere tror at omgangskretsen mener vi bør fly mindre
CICERO har også spurt om hva respondentene tror at personer i omgangskretsen mener.
Andelen som tror at «de fleste jeg kjenner mener vi bør redusere antall flyreiser» har økt. 2018 var det 23,6 prosent som svarte ja på dette spørsmålet, mens i år var det 28,8 prosent.
Det kan bety at flere snakker om at de vil fly mindre. Forskerne bak rapporten skriver at det er for tidlig å si om dette er en trend. Men det kan komme av at spørsmålet om flyreiser har blitt moralisert med begrepet «flyskam».
Yngre mest opptatte av klima
Gjennomgående i undersøkelsen fant forskerne at de mellom 18 og 29 år er mest bekymret for klimaendringer og mest opptatt av klima. De yngre er også de som er mest positive til klimatiltak og til å selv gjøre endringer. Engasjementet ser ut til å ha økt fra året før. Til dels gjelder det også de som er mellom 30 og 44 år.
For eksempel vil 44 prosent av de under 30 øke prisen på fossile drivstoff. Tallet har gått opp fra i fjor. Til sammenligning er det 15 prosent av de over 45 år som mener det samme.
Flertallet av de unge vil kutte ned på rødt kjøtt, mens to tredjedeler av de over 60 er negative til dette. Blant de unge tror nesten halvparten at omgangskretsen synes man bør redusere flyreiser og rødt kjøtt.
48 prosent av de unge er selv villige til å fly mindre. Samtidig er det de under 30 som flyr mest på lange reiser til land utenfor Europa.
Klimaengasjement synker med høy inntekt
Kvinner er mer villige til å støtte klimapolitikk enn menn og de er mer bekymret.
Det gjelder også i større grad personer med høy utdanning sammenlignet med de med lavere utdanning.
Samtidig er de som tjener mest (over 800 000) mindre opptatt av klima og mindre villige til å endre adferd og støtte klimapolitikk enn de som tjener mindre. De med høyest inntekt er for eksempel mest negative til å øke prisen på fossile brensler.
Folk i Oslo og Akershus er mer opptatte av klima og mer positive til tiltak enn i andre deler av landet.
Partivalg gir klare indikasjoner
Forskerne spurte også om hvilket parti deltakerne stemte på ved forrige stortingsvalg. Undersøkelsen viste at det er klare sammenhenger mellom partivalg og holdninger til klimatiltak.
De som stemte på Fremskrittspartiet er mest negative til virkemidler for å få ned utslipp og minst opptatte av klima. Deretter kom Høyres velgere.
De som stemte Miljøpartiet de grønne, Sosialistisk venstreparti, Rødt og Venstre, men også Arbeiderpartiet, var mest bekymret og handlingsvillige. De som stemte Senterpartiet og Kristelig folkeparti lignet Høyres velgere, men var litt mer opptatt av klima. Når det gjelder energipolitikk er bildet mer variert, skriver forskerne.
- Stort rom for lederskap
Forskerne oppsummerer med at folk vil at noe gjøres for å kutte i klimagassutslipp, men det er ikke helt klart hvordan.
- Tallene peker i retning av at det finnes et stort rom for lederskap, på alle nivå, skriver forskerne.
Videre skriver de at sosiale normer spiller en klar rolle for hva vi gjør.
- Hver og én av oss deltar i formingen av disse.
Referanse:
Folk og klima: Nordmenns holdninger til klimaendringer, klimapolitikk og eget ansvar, CICERO, 20. desember 2019.
