Smeltingen av Grønlandsisen kan avta

De siste årenes dramatiske issmelting på Grønland vil sannsynligvis ikke fortsette, men forskerne vil ikke kalle det gode nyheter.

De siste tiårene har isen på Grønland krympet foruroligende fort. (Foto: iStockphoto)
De siste tiårene har isen på Grønland krympet foruroligende fort. (Foto: iStockphoto)

- Vi vet at Grønlandsisen mister stadig mer masse, ikke bare på grunn av smelting fra overflaten, men også fordi isbreene på Grønland beveger seg fortere.

- Vi vet ganske mye om hvordan overflatesmeltingen vil bli påvirket av global oppvarming, men hvor mye is breene vil transportere ut i havet er fortsatt usikkert, sier Faezeh M. Nick til forskning.no.

Nick er ansatt ved University Centre in Svalbard (UNIS). Hun har ledet en ny, internasjonal studie av hvordan klimaendringer kan påvirke breene på Grønland og hvordan det kan påvirke havnivået.

Sammen med sju andre forskere har hun benyttet seg av en ny modell for å simulere klimapåvirkningen på isbreene Petermann, Kangerdlugssuaq, Helheim og Jakobshavn Isbræ frem mot år 2200. Til sammen frakter disse fire breene is fra over 20 prosent av Grønlandsisen.

Nå konkluderer Nick og de andre forskerne med at dagens rekordstore massetap av is sannsynligvis ikke vil fortsette over tid.

Ifølge forskerne er tallene for fremtidig issmelting lavere, men sikrere enn tidligere anslag.

Tre kilometer tykk is

Omtrent 80 prosent av Grønland er dekket av is og på det tykkeste er iskappen over tre kilometer. Til sammen dreier det seg om godt over to millioner kubikkilometer is. Om all denne isen smelter og renner ut i havet, vil havnivået kunne stige med over sju meter.

Selv om man tar utgangspunkt i de aller mest dramatiske scenarioene for global oppvarming, smelter naturligvis ikke slike enorme ismengder over natta.

Likevel kan klimaendringer påvirke Grønlandsisen også på mye kortere sikt. De siste tiårene har isen krympet foruroligende fort. Mange forskere er bekymret for at denne trenden skal akselerere i takt med økende global oppvarming.

- Sikrere enn ren ekstrapolering

I den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, har forskerne undersøkt flere former for klimapåvirkning av isbreene. Sjøis fungerer som en brems, og stabiliserer breene, men global oppvarming kan løsne på denne bremsen. Om vannet i havet blir varmere, kan is som ligger i havet smelte, og sjøisen blir tynnere.

Varmere luft kan smelte mer overflateis og produsere mer smeltevann. Dette vannet kan samle seg i bresprekker og øke kalvingen. Blir det nok av det, kan det også renne ned under isbreen, der det kan fungere som et slags smøremiddel som gjør at breene kan bevege seg fortere.

Alle disse faktorene kan føre til at breene minker fortere og fortere, men slik går det ikke nødvendigvis.

Faezeh M. Nick er isbreforsker, eller glasiolog, ved UNIS. (Foto: UNIS)
Faezeh M. Nick er isbreforsker, eller glasiolog, ved UNIS. (Foto: UNIS)

Selv om global oppvarming nok vil føre til perioder hvor brefrontene trekker seg raskt tilbake, kalvingen akselererer og store ismasser forsvinner, tyder simuleringene på at disse periodene vil være relativt korte. Derfor kan vi ikke bare ekstrapolere dagens akselererende trend inn i fremtiden, konkluderer forskerne.

- Tidligere anslag var hovedsakelig basert på en ekstrapolering av endringene de ti siste årene, og tok utgangspunkt i at disse ville fortsette. Vår studie er den første som er basert på fysikken i disse isbreene, og derfor er den sikrere enn en enkel ekstrapolering, sier Nick.

To scenarioer

Nick og kollegene utviklet en modell som var kalibrert slik at den stemte overens med de endringene i isen forskerne har observert de siste ti årene. Deretter brukte de modellen til å simulere to forskjellige klimaendringsscenarioer.

Det mest moderate scenarioet forutsatte en oppvarming på 2,8 grader fram mot år 2100. I det mer ekstreme scenarioet var oppvarmingen på hele 4,5 grader.

Omtrent 80 prosent av Grønland er dekket av is og på det tykkeste er iskappen over tre kilometer. (Foto: Brocken Inaglory/Wikimedia Creative Commons)
Omtrent 80 prosent av Grønland er dekket av is og på det tykkeste er iskappen over tre kilometer. (Foto: Brocken Inaglory/Wikimedia Creative Commons)

- Det interessante er at disse to scenarioene er like sannsynlige, så det kan like godt være den ekstreme varianten som viser seg å være mest korrekt som den mest moderate. Det er litt skremmende når vi vet at det varmere scenarioet resulterer i et 50 prosent større massetap fra disse isbreene ved utgangen av det 22. århundre, mener Nick.

Gode og dårlige nyheter

I det moderate scenarioet vil det totale istapet fra de fire breene få havnivået til å øke med mellom 8,5 og 13 millimeter fram mot 2100. I det mer ekstreme scenarioet blir stigningen på mellom 11 og 17,5 millimeter.

Går vi enda 100 år frem i tid, til 2200 vil stigningen være på henholdsvis 18,5-30 og 29-49 millimeter. Dette er mindre enn anslag basert på en rein ekstrapolering av dagens utvikling. Likevel vil ikke Nick kalle funnene gode nyheter.

- Jeg vil kalle dette dårlige nyheter.  Nå vet vi sikkert at det ikke bare foregår smelting fra overflaten, men at det også er en ekstra effekt av at isen beveger seg fortere, og at denne effekten er nesten like stor som overflatesmeltingen. Tidligere var tallene større, men det var mer usikkerhet rundt dem, sier hun.

Referanser:

Faezeh M. Nick et.al., Future sea-level rise from Greenland’s main outlet glaciers in a warming climate, Nature, mai 2013

Pressemelding fra Ice2Sea

Powered by Labrador CMS