Oppvarmingen i Arktis går dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet og isbreer krymper. Vintertemperaturene i Alaska og Vest-Canada har økt med 3 - 4 grader det siste halve århundret. Høyere temperaturer i nord fører til mer issmelting.

Alt smeltevannet har en litt overraskende sideeffekt: det kan ta opp ganske mye CO2, viser ny forskning fra Canada.

I løpet av smeltesesongen i Canada i 2015, tok elver med smeltevann opp dobbelt så mye CO2 som Amazonas-regnskogen per kvadratmeter, beregnet forskerne. Det er viktig å merke seg at det her er snakk om opptak per kvadratmeter. Amazonasregnskogen har veldig mye større arealer og lager dermed mye mer karbon.

- Vi ble overasket over å se hvor mye CO2 dette smeltevannet faktisk fanger inn, skriver Kyra A. St. Pierre, en av forskerne bak artikkelen, på epost til forskning.no.

Hun er biokjemiker ved University of British Columbia.

En utveksling mellom atmosfære og vann

Den nye studien er publisert i tidsskriftet PNAS. Forskerne undersøkte innsjøen Lake Hazen og elvene som ender i denne innsjøen. Lake Hazen ligger på en canadisk øy i nærheten av Grønland og får tilført smeltevann fra isbreer i fjellet.

- Det første vi gjorde var å måle CO2-konsentrasjonen i elver med smeltevann og i innsjøen, sier St.Pierre.

CO2 konsentrasjonene i smeltevannet var godt under konsentrasjonen i atmosfæren.

- Fordi miljøet alltid prøver å være i balanse, så betyr dette at CO2 må bevege seg fra atmosfæren og til elva eller innsjøen, forklarer hun.

Etter disse målingene visste forskerne at vannet måtte ta opp CO2, men spørsmålet var hvorfor.

Drar med seg mineraler

Vanlige bekker og ferskvanns-innsjøer slipper ut mer CO2 enn de tar opp. Her er det nemlig massevis av mikroorganismer som livnærer seg på organisk materiale som havner i vannet. De forbrenner grumset og omdanner det til CO2.

Elver med mye smeltevann skiller seg ut, fordi det er lite som lever der.

- Disse elvene er ekstremt dynamiske, og skifter posisjoner over disse åpne landskapene i løpet av noen få timer. Disse faktorene, kombinert med det kalde vannet, gjør det til et ganske ugjestmildt miljø for de fleste organismer å leve der, sier St. Pierre.

Istedet er smeltevannet der fulle av sedimenter. Når isbreer går tilbake og utvider seg, slik de gjør hvert år, så danner de finkornede sedimenter som blir dratt med av rennende vann. Det gjør vannet mineralrikt, og CO2 dras ut av lufta fordi det reagerer med mineraler i en prosess som kalles kjemisk forvitring.

At brevann fanger CO2 er kjent, med det er gjort lite forsking på det, skriver professor Atle Nesje, ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen på epost til forskning.no.

- Det som skjer er at i breelver og brenære innsjøer er det lite organisk materiale i motsetning til i en «vanlig» elv og innsjø. Derfor konsumerer sedimentene gjennom kjemiske prosesser karbondioksid som er oppløst i vannet, og smeltevannet fra breene blir derfor et CO2-sluk, forklarer han.

Ingen sovepute

Ingunn Skjelvan forsker i NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning skriver på e-post til forskning.no at den lave CO2-metningen i brevann også har en annen årsak.

- Det som smelter fra breen er en blanding av ny og gammel is. I den gamle isen er det mindre CO2 enn i den nye, fordi CO2 i ny is reflekterer innholdet i atmosfæren i dag, mens nivået i gammel is reflekterer CO2-innholdet tidligere. Slik blir smeltevann undermetta på CO2.

Selv om smeltevannet fanger opp CO2, så betyr ikke det at vi kan slappe av når det gjelder å kutte klimagassutslipp. Men funnet et er et bidrag til en bedre forståelse av jordas karbonsyklus.

Smeltevannet tar ikke opp på langt nær like mye karbon som vi slipper ut, og når det blir mindre is blir det etterhvert også mindre smeltevann. Det vil heller ikke stoppe utslipp fra smeltende permafrost.

- Omfanget er for lite. Globalt tok havet opp 8,9 milliarder tonn CO2 per år i perioden 2008-2017. Artikkelen snakker om opptak av CO2 i nedbørsfeltet på cirka 13800 tonn CO2 per år, skriver Skjelvan.

Global oppvarming gjør at både is som ligger på land og i havet smelter. Det får konsekvenser.

- Smelting av landis gir høyere havnivå. Smelting av sjøis fører til mer ferskvann i overflata, som igjen vil påvirke både dypvannsdannelse og opptak av CO2. I tillegg vil mindre sjøis føre til at mindre innkommende stråling blir reflekteret og vi får en oppvarming av havet, påpeker Skjelvan.

Referanse:

Kyra A. St. Pierre, m.fl: "Proglacial freshwaters are significant and previously unrecognized sinks of atmospheric CO2", PNAS, 19. august 2019. Sammendrag.