Milanković-sykluser er med på å forårsake noen av jordens mest dramatiske klimaendringer.

Det er nemlig små endringer i jordens bane og posisjon rundt solen som sannsynligvis er en av de viktigste årsakene til istidene som jorden går igjennom.

Den siste istiden endte for rundt 10 000 år siden, og nå er vi i en varmere pause mellom istider, kalt mellomistid.

Den siste istiden varte i mer enn 100 000 år, og blant annet Norge, Sverige og Danmark lå under et kilometertykt isdekke i denne perioden.

Men før denne istiden var det en annen mellomistid, som kan sammenlignes med den vi befinner oss i nå. Men hvordan var forholdene den gangen? Og hva kan vi lære av klimaet i den forrige pausen mellom istider. Den varte fra mellom 129 000 til 116 000 år siden.

En internasjonal forskergruppe har undersøkt massevis av havbunnsprøver for å prøve å rekonstruere havtemperaturene i denne perioden.

Temperaturene var sannsynligvis veldig like, men havnivået var noe helt annet.

For ordens skyld: Her snakker vi om overflatetemperaturene.

Mye høyere vannstand

Forskerne har prøvd å samle kunnskapen vi har dratt ut av over 80 havbunnsprøver fra hele verden. Disse prøvene består av sedimentkjerner, sylindre med gammel havbunn som har blitt boret ut av dypet.

Prøvene består av milliarder av døde mikroorganismer og skjell som sank til bunns. Ved å blant annet måle dybden under den nåværende havoverflaten, kan forskerne regne seg fram til hvor gammel prøven er.

Sammensetningen av mikroorganismer og skjell kan si noe om hvordan forholdene var i havet mens de levde.

Prøvene viser at denne siste istidspausen var en av de varmeste periodene på jorden i løpet av de siste 800 000 årene, skriver forskerne i den nye artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Science.

Den skal ha vært littegranne varmere enn perioden vi lever i nå.

Havnivået var mye høyere enn det var i dag. Faktisk så mye som ni meter, ifølge forskerne.

Hvis vannstanden var ni meter høyere enn den er i dag, ville det blant annet bety at nesten hele Nederland forsvinner under vann. Det ville også gått hardt utover nord-Italia og Venezia, hvis vi skal tro dette havnivå-kartet.

Men sammenliknet med i dag, var havtemperaturen overraskende like.

0,5 grader

Forskerne sammenlignet prøvene med målinger fra to forskjellige perioder: 1870-1889 og 1995-2014.

I begynnelsen av den forrige istidspausen, for 129 000 år siden, var temperaturen tilsvarende den som ble målt i 1870-1889.

For 125 000 år siden hadde temperaturen steget rundt 0,5 grader. Da var temperaturen nesten helt lik som den som ble målt mellom 1994-2014.

Dette er et forsøk på å lage mer nøyaktige utregninger som gir bedre forståelse av hvordan havene varmes opp over tid. Dette kan igjen gi bedre klimamodeller.

Referanser:

Hoffman mfl: Regional and global sea-surface temperatures during the last interglaciation. Science, januar 2017. DOI: 10.1126/science.aai8464. Sammendrag.