En ny studie konkluderer med at dyrelivet er under økende press på grunn av nye klimaforholdene. Hvithodesakien holder blant annet til i Brasil, et område hvor det kan bryte frem helt nye klimasoner.  (Foto: Kjersti Joergensen / Shutterstock / NTB scanpix)
En ny studie konkluderer med at dyrelivet er under økende press på grunn av nye klimaforholdene. Hvithodesakien holder blant annet til i Brasil, et område hvor det kan bryte frem helt nye klimasoner. (Foto: Kjersti Joergensen / Shutterstock / NTB scanpix)

Slik kan klimaendringene skape nye arter

Det har allerede oppstått flere helt nye klimakombinasjoner i dette århundret. Ifølge en ny studie vil det kunne gi nye arter rundt om i verden.

Publisert

Tregrensen

Tregrensen ligger rundt 1500 meter over havet, fordi trærne må ha minst en måned med temperaturer over 10 grader for å vokse og sette frukt. I fjellområder finner man unike dyr og planter. De har tilpasset seg et veldig kaldt klima. Stigende temperaturer gjør at disse områdene blir stadig mindre.

Alpine områder i Australia er noen av de mest utsatte i verden, og mange arter er truet av utryddelse.

(Kilder: UNEP og WCMC Riverina Environmental Education Centre: Alpine Ecosystems)

Metoder og evaluering

Den nye studien bruker temperatur- og nedbørsobservasjoner (regn, snø og hagl) fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til 2013.

Først avgjorde forskerne hvor de «nye» klimasonene allerede hadde oppstått ved hjelp av en statistisk metode kalt den euklidske avstanden – luftlinjen.

En «ny» klimasone oppstår når en spesiell kombinasjon av temperatur og nedbør blir registrert for første gang i et område.

Deretter beregnet de hvor raskt temperaturen og nedbørsmengden endret seg i hele verden. Senere undersøkte de om temperatur og nedbør endret seg i samme retning eller gikk hver sin vei.

Evaluering av endringene

Den nye studien spår ikke de temperatur- og nedbørsendringene, men sier noe om hvor i verden det vil oppstå nye klimaforhold.

Forskerne kartlegger også hvor det trolig vil oppstå nye artsblandinger. De fører fortsatt tilsyn med de lokale klimaendringene og artenes respons.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic.

Helt nye klimatyper – altså nye kombinasjoner av nedbørsmengde og temperatur – har oppstått på 3,4 prosent av jordens landområder de siste 100 årene, viser en ny studie publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.

I mellomtiden opplever 67 prosent av jordens landområder raske endringer, hvor for eksempel temperaturen stiger mens regnmengden faller.

Det innebærer at dyrelivet må tilpasse seg nye betingelser eller flytte til andre steder.

Dyr og planter blir presset

Alt dette kan føre til en omrokering av arter – eller at det utvikler seg helt nye.

– I deler av California, Nord-Europa og det sørlige Australia ser vi at temperatur- og nedbørsmengdene er i rask endring, i noen tilfeller i helt ulike retninger, forteller studiens hovedforfatter, Alejandro Ordonez, forsker ved Institut for Bioscience på Aarhus Universitet i Danmark.

– Spørsmålet er hva som er mest avgjørende for hver av artene: temperatur eller nedbør.

I den nye studien konkluderer forskerne med at det allerede er endringer på The Great Plains (et stort område med prærie og steppe som ligger øst for Rocky Mountains i USA og Canada) og skogområdene i Nord-Amerika, Amazonas-skogen, sletter i Sør-Amerika, Australia, Asia og de tropiske områdene i Afrika.

Plasseringen av de nye klimaregimene siden begynnelsen av 1900-tallet. Viktige endringer i tropene og på Grønland er visst i gul og rød skravering. Rød skravering indikerer de største endringene. (Foto: (Illustrasjon: Alejandro Ordonez))
Plasseringen av de nye klimaregimene siden begynnelsen av 1900-tallet. Viktige endringer i tropene og på Grønland er visst i gul og rød skravering. Rød skravering indikerer de største endringene. (Foto: (Illustrasjon: Alejandro Ordonez))

Omfattende omrokering

De nye resultatene bekrefter at vi er på vei mot en omfattende omrokering av både klimaforhold og økosystemer, noe som ble varslet allerede i en studie publisert i 2007.

I denne studien skrev forskerne at opptil 39 prosent av jordens overflate vil få nye klimaforhold i år 2100. Det var basert på den fjerde IPCC-rapporten om fremtidens klima. Den nye studien viser at prosessen allerede er i gang.

– Hvis denne utviklingen fortsetter, kombinert med at klimasoner flyttes og endres, kan det føre til av nye artsblandinger rundt om i verden, samt uventede økologiske reaksjoner, forklarer Ordonez.

Professor Jonathan Overpeck utarbeider klimamodeller og er medleder av Institute of the Environment ved University of Arizona i USA. Han var ikke involvert i den nye studien, men er imponert over metodene forskerne har brukt og resultatene de har kommet fram til.

– Det er fantastisk at forfatterne har klart å måle disse endringene systematisk, noe som også viser hvordan nye artsblandinger drives fram. Det er veldig smart. Vi vet at det kan skje og det har faktisk skjedd før i jordens historie, men nå har vi fått nye metoder som lar oss forutsi hvor, når og under hvilke nye klimaeffekter det kan finne sted, skriver Overpeck i en e-post til ScienceNordic.

Helt nye klimakombinasjoner

Ordonez og kollegene hans sammenlignet temperatur og nedbørsmengde fra ulike steder i verden for å se etter nye kombinasjoner.

– Det er spesielt to steder som skiller seg ut: tropene og Grønland, forteller Ordonez.

Han legger ikke like stor vekt på endringene på Grønland. Her er fordi det ikke lever så mange arter der.

– I områder som Colombia, Brasil og Venezuela, Centralafrika, Afrika sør for Sahara og deler av Himalaya holder det på å bryte frem nye klimasoner, forklarer Ordonez.

I det meste av verden beveger temperatur- og nedbørstendensen seg i motsatt retning, vist her ved rød skravering. Visse steder har det for eksempel blitt varmere, men samtidig også mer tørt. Det legger stort press på dyr og planter. (Foto: (Illustrasjon: Alejandro Ordonez))
I det meste av verden beveger temperatur- og nedbørstendensen seg i motsatt retning, vist her ved rød skravering. Visse steder har det for eksempel blitt varmere, men samtidig også mer tørt. Det legger stort press på dyr og planter. (Foto: (Illustrasjon: Alejandro Ordonez))

Kan også skje i Nord-Europa, Russland og USA

Forskerne kartla senere hvor raskt endringene går på ulike steder, og om regnmengde og temperatur flyttet seg vekk fra hverandre. Dermed kunne de se hvor og når naturen vil bli utsatt for størst press.

I fjellregioner kan det bli varmere høyere oppe, samtidig som nedbøren beveger seg nedover. Tilsvarende blir det varmere ved polene, samtidig som nedbøren beveger seg mot ekvator.

Alt dette skaper vanskelige og uforutsigbare forhold for dyr og planter

– Det er i slike situasjoner økosystemene vil være under størst press. Og hvis man i tillegg opplever andre endringer, kan helt nye arter dukke opp, forklarer Ordonez.

Han forventer en slik utvikling i Australia, Nord-Europa, Nord-Amerika og i store deler av Russland og Øst-Asia. Myndigheten i disse regionene bør planlegge ut fra dette.

Et nytt kart viser hvor det er mest sannsynlig at de nye klimaregimene og artsblandingene oppstår. Skraveringen indikerer både hvilken type endring som er underveis, og med hvilken fart forskerne forventer at de vil finne sted. (Foto: (Illustrasjon: Alejandro Ordonez))
Et nytt kart viser hvor det er mest sannsynlig at de nye klimaregimene og artsblandingene oppstår. Skraveringen indikerer både hvilken type endring som er underveis, og med hvilken fart forskerne forventer at de vil finne sted. (Foto: (Illustrasjon: Alejandro Ordonez))

Vanskelige valg: vann eller varme

Før eller senere må artene i disse områdene velge hvordan de vil reagere på de nye miljøforholdene, påpeker Ordonez.           

Fugler som lever i fjellskråningene, kan flytte lenger opp når det blir varmere. Eller så kan de dra lenger ned for å få nok vann, selv om det betyr ugunstig temperatur.          

– Dette er allerede påvist av flere studier, forteller Ordonez.          

En studie av mer enn 400 forskjellige fuglearter i Australia har vist at de migrerer i mange forskjellige retninger, og at det samme skjer med tregrensen i Sierra Nevada i California gjør det samme, forteller Ordonez.

– Imponerende evaluering

Førsteamanuensis Gregoire Mariethoz fra universitetet i Lausanne har studert den nye artikkelen. Han leder en forskningsgruppe som studerer geostatistikk og hydrologi.

– Konklusjonene er klare og godt dokumentert. Denne studien leverer en viktig kvantitativ evaluering av klimautviklingen i perioden, forteller han.           

– Forskningen er utelukkende er basert på data. Dermed er mer solid enn studier basert på klimamodeller, legger han til.           

Overpeck mener at resultatene viser hva vi har i vente, og i tillegg leverer den en rekke hypoteser andre forskere kan teste.           

– Det er et glimrende arbeid. Klimaendringene har bare så vidt begynt, og likevel hoper effektene seg allerede opp. De siste endringene – som denne forskergruppen har påvist – viser hvor klimaet er på vei og sier noe om større endringer som ligger foran oss, avslutter han.

Referanse:

Ordonez, A. (m.fl) Mapping climatic mechanisms likely to favour the emergence of novel communities. Nature: Climate change (2016) DOI: 10.1038/NCLIMATE3127

Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic. Oversatt av Stephanie Lammers-Clark og Lars Nygaard