– Vi har ennå ikke funnet noen svar på hvorfor det er så mange jøkulhlaup i Koppangsbreen, men jobber med å få mer kunnskap på området, sier glasiolog ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Miriam Jackson.

Hun har forsket på jøkulhlaup i en årrekke, både her i Norge og ellers i verden, og forklarer at fenomenet oppstår når vann som er oppdemt av en isbre trenger ut.

Dette skjer enten ved at breisen blir for tynn eller ved at vannstanden, og dermed trykket på breen, blir for stort. Når bredemningene brister, er det vanskelig å temme de enorme kreftene som slippes løs. Virkningen på omgivelsene kan være brutal, for vannmengdene kommer nemlig svært brått.

Nå ønsker forskere å forstå mer av hvorfor det skjer, og prøver metoder for å varsle jøkulhlaup.

Kameraovervåkning

– Det kan være interessant å gjøre flere undersøkelser ved den bredemte sjøen ved Koppangen, for å forstå tappe-mekanismene bedre, sier Jackson, som sammen med andre forskere fra NVE har gjort gjort noen undersøkelser på Koppangbreen.

Blant annet vurderer forskerne å sette opp et timelapse-kamera ved den bredemte sjøen, for å holde øye med vannstanden.

Teknikkene som ellers brukes for å finne ut om det er fare for jøkulhlaup, er å måle vanntrykk og vannstand, samt å måle tykkelsen på isen som demmer opp for vannet.

Vil forutse utbrudd

– Noe av det vi prøver å få til er å forutse når et jøkulhlaup vil inntreffe og hvor stort det blir. Her i Norge består noe av forebyggingsarbeidet til NVE i å bygge opp demninger, slik at vannet vil gå rett i elveløpene når breene brister.

- Vannet fra enkelte jøkulhlaup drenerer ned til regulerte vann som brukes til vannkraft og andre sted det er lagd tunneler. For eksempel ved Demmevatnet, sier Jackson.

I tillegg jobber forskningsteamet med å få en oversikt over de forskjellige typene jøkulhlaup. Morene-demte og bredemte er vanlig i her Norge, mens islandske samarbeidspartnere har sine egne utfordringer med jøkulhlaup som er utløst i forbindelse med vulkanske utbrudd under breene på Island.

– Vi jobber med forskjellige teorier rundt hvordan vannet kommer under breen. I fremtiden skal vi kanskje sette i drift måling av vannstanden i det bredemte vannet ved Koppangsbreen, sier Jackson.

Sammenlignes med Blåmannsisen

Det foreligger i dag mer kunnskap om jøkulhlaupene på isbreen Blåmannsisen i Nordland, der det siden 2001 har vært flere jøkulhlaup, men aldri flere enn én per år.

Det første var helt uventet, og ble oppdaget da vannstanden i det oppdemte Sisovatnet steg med hele to og en halv meter i løpet av en og en halv dag. Årsaken til den uventede tappingen var da at sjøen Øvre Messingmalmvatn uventet ble tappet.

Etter tre år var vannet fylt opp til sin opprinnelige vannstand, og i 2005 ble det brått tappet igjen. Det samme skjedde helt uventet i 2007, og da hadde ikke vannstanden blitt fylt opp til sin opprinnelige stand.

I motsetning til ved Koppangenbreen, er det ingen som er bosatt ved Blåmannsisen. Dermed ble ingen utsatt for flomskader da vannmassene slapp løs.

Nytteløst med varslingssystem

Trolig er årsaken til jøkulhlaupene på Koppangsbreen at isdekket er blitt enda tynnere og dermed har tålt mindre trykk. Klimaendringer kan være årsak til dette, og føre til tapping av bredemte sjøer, tror forskerne.

NVE jobber med å bli i stand til å forutsi jøkulhlaupene og på den måten varsle når vannet kommer. Men sannsynligvis blir det mulig bare å si når forholdene er riktige for at det kan skje, og ikke når det kommer til å skje.

– I et regulert system kan man da gjøre plass til vannet slik at det ikke oppstår flommer, og man kan evakuere folk før jøkulhlaupen bryter ut, sier Jackson.

Dette er imidlertid ikke mulig å gjøre i Norge, ettersom det i mange tilfeller er for kort avstand fra den bredemte sjøen til bebyggelse. Dermed blir det ikke tid til å varsle.

Til sammenligning er det satt opp et stort varslingssystem i Bhutan i Asia. Der tar det en time før vannet fra den morene-demte sjøen renner ned til det befolkede området. Med denne tidsintervallen kan folk evakuere før vannmassene rammer dem.

– Hittil kan vi ikke annet enn å be folk som bor nær bredemte sjøer i Norge være forsiktige, sier Jackson.