Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vanndamp i atmosfæren spiller en stor rolle for drivhuseffekten. I en ny studie beregnes sammenhengen mellom vanndamp og temperaturstigning på jorda. (Illustrasjon: Istockphoto)
Vanndamp 10 km over hodene våre spiller en viktig rolle i klimamodellene. Forskere i USA og Sveits viser i en ny studie at det har skjedd en reduksjon av vanndamp i deler av atmosfæren det siste tiåret, og mener at dette har betydelig effekt for temperaturen på jorda.
Satellittmålinger og data fra ballonger forteller at forekomsten av vanndamp i nedre del av stratosfæren er redusert med ti prosent på 2000-tallet sammenlignet med tiåret før. Stratosfæren er den delen av atmosfæren som strekker seg fra omlag ti kilometers høyde og opp til 50 kilometers høyde.
Forskernes modeller tilsier at det reduserte nivået av vanndamp har gitt en 25 prosents reduksjon av tempoet i temperaturøkningen nede på jorda siden 2000.
Det vil innebære at noe av den beregnede effekten av utslipp av CO2 og andre klimagasser fra menneskelig aktivitet nulles ut.
Anerkjent
Arbeidet er ledet av en verdens fremste klimaforskere, Susan Solomon ved USAs føderale National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Solomon har hatt sentrale roller i FNs klimapanel IPCC.
Studien er nylig publisert i tidsskriftet Science.
Det er kjent at vanndamp bidrar til drivhuseffekten, ved siden av drivhusgasser som CO2. Vanndamp føres opp i stratosfæren hovedsakelig fra tropene.
Dessuten bidrar også nedbryting av metan til vanndamp i stratosfæren.
"Susan Solomon ved NOAA. (Foto: Jill Johannessen)"
- En komponent
- Vanndamp er én av en rekke komponenter som vi forstår vesentlig mindre av enn klimagasser som CO2, sier forsker Gunnar Myhre ved CICERO til forskning.no.
Særlig siden 1990 har målingene av vanndamp i atmosfæren blitt mye mer presise. Før dette foreligger det bare i begrenset grad gode tall.
Den globale temperaturutviklingen siden 2000 er omstridt. Solomon og hennes medforfattere tar utgangspunkt i at det har skjedd en utflating av temperaturøkningen siden 1980- og 1990-tallet.
De mener at redusert forekomst av vanndamp i stratosfæren kan bidra til å forklare denne utflatingen.
- Man må være forsiktig med å snakke om en utflating av temperaturøkningen, sier imidlertid Myhre, og viser til uenighet om tolkning av temperaturdata fra jordoverflaten.
Få data
Siden vi ikke vet særlig mye om hvordan konsentrasjonen av vanndamp har vært før, kan vi ikke vite hvordan nivåene på 1980- og 1990-tallet skal vurderes.
Dersom det er dagens nivå som er unormalt lavt, vil temperaturen nede på jorda få en puff oppover dersom nivåene av vanndamp igjen øker.
Myhre sier at det trengs mer data, og at vi vil lære mer om betydningen av vanndamp i stratosfæren når vi har mer omfattende tidsserier.
Annonse
- Endrer ikke
Forskerne bak studien i Science skal være de første til å knytte variasjoner i nivået av vanndamp i stratosfæren med faktiske endringer i den globale temperaturøkningen de siste par tiårene.
I følge en pressemelding fra NOAA mener forskerne at økningen i vanndamp i denne delen av atmosfæren kan bidra til å forklare noe av den økede takten i den globale oppvarmingen på 1990-tallet.
De bestrider ikke at menneskeskapte utslipp står for brorparten av temperaturøkningen.
- Dette endrer ikke den grunnleggende konklusjonen om at kloden har blitt varmere og at mesteparten av denne økningen er knyttet til utslipp av menneskeskapte klimagasser, sier Solomon sier til New York Times.
Skapes i tropene
Årsaken til nedgang i vanndamp i nedre del av stratosfæren de siste ti år er ikke kjent. Tilførselen av vanndamp til denne delen av atomsfæren kommer i stor grad fra tropiske hav og variasjoner antas å være knyttet til tropiske værfenomener.
Den nederste delen av atmosfæren kalles troposfæren. Karen Rosenlof ved NOAA er en av medforfatterne på studien. Hun sier at tilførselen av vanndamp er knyttet til lavere temperaturer i grenseflaten mellom troposfæren og stratosfæren.
- Det vi ikke vet er hvorfor temperaturen har falt, sier hun til tidsskriftet Scientific American.
