Mer hav og is i ny klimarapport

Havnivået, polarområdene og havforsuring er blant temaene som får større plass i FNs klimapanels rapport som legges frem i dag.

Både havet og polarområdene får større  plass i den nye klimarapporten. Her et isfjell utenfor Grønland. (Foto: iStockphoto)
Både havet og polarområdene får større plass i den nye klimarapporten. Her et isfjell utenfor Grønland. (Foto: iStockphoto)

FNs klimapanels femte rapport:

FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) ble etablert i 1988 for å gi beslutningstakere og andre interesserte objektiv informasjon om klimaendringer.

IPCC har til nå kommet med fire evalueringsrapporter i 1990, 1995, 2001 og 2007.

Femte rapport fra IPCC vil være helt klar høsten 2014. Men allerede i september 2013 presenteres naturviternes delrapport.

(Kilde: CICERO)

Nordmenn i klimapanelet:

Totalt er sju nordmenn med som redaktører og forfattere av kapittelet til arbeidsgruppe 1:

Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk polarinstitutt, Cecilie Mauritzen, direktør ved Cicero, Eystein Jansen, forskningsdirektør ved Bjerknessenteret, Christoph Heinze, professor ved geofysisk institutt ved UiB, Gunnar Myhre, forsker ved Cicero, Peter Thorne ved NERCS og National Oceanic and Atmospheric Administration og Jan Fuglestvedt, forskningsdirektør ved Cicero.

Se alle de norske forskerne som er involvert i rapporten her.

(Kilder: Miljødirektoratet og Cicero)

I dag legges rapporten til arbeidsgruppe 1 i klimapanelet frem i Stockholm. Det er rapporten der panelet har samlet all den nyeste naturvitenskapelige forskningen om hva som påvirker klimaet vårt.

De to neste rapportene, som handler om virkningene av og tiltak mot klimaendringene, kommer til neste år.

- Den første delrapporten legger rammene for de to neste, derfor er det størst interesse for den, sier Eystein Jansen fra Bjerknessenteret. 

Jansen er en av hovedforfatterne på kapittelet om fortidsklima. Det er samme rolle som han hadde på forrige rapport, som kom ut i 2007.

Sikrere konklusjoner

Han sier at konklusjonene om hva som skjer med klimaet er betydelig forsterket siden forrige rapport, og at dagens klimasituasjon er unik i et 2000-års-perspektiv.

- Ikke bare for enkelte områder, men for mange av kontinentene. Vi kan konkludere med at en lang rekke endringer nå kan tilskrives menneskeskapte utslipp.

Noe av det som er helt nytt i den nye rapporten er et eget kapittel om havstigning.

- Vi kan konkludere om bidragene fra Grønland og Arktis hva angår havstiging, det kunne vi ikke tidligere. 

Jansen mener dette kapittelet vil vise hvor viktig det vi beslutter politisk de neste tiårene vil være for hvordan kommende generasjoner fram til 2100 vil påvirkes.

Han sier også at det er lagt mye større vekt på havforsuring i den nye rapporten.

Det er fordi det har kommet mye forskning på feltet siden forrige gang, og at det har gjort det til et viktigere tema.

Polarområdene

Også Jan-Gunnar Winther fra Polarinstituttet er med på den nye klimarapporten. Han har skrevet delene av introduksjonen som handler om havforsuring, havnivå og den frosne delen av jordas overflate.

- Polarområdene har fått større plass i denne rapporten, noe som er naturlig fordi polarområdene har vist seg og både forandre seg fort og også fordi klimaendringer i for eksempel Arktis har effekt på klimaet i Europa, Nord-Amerika og Asia. 

Et annet nytt grep er at bruken av klimascenarier, altså hvordan forskerne mener klimaet vil se ut i fremtiden, er gjort annerledes i denne rapporten.

Jan-Gunnar Winther er direktør for Norsk Polarinstitutt. (Foto: Gunnar Sætra, HI)
Jan-Gunnar Winther er direktør for Norsk Polarinstitutt. (Foto: Gunnar Sætra, HI)

- Man har redusert antallet scenarier, og man har valgt en litt annen tilnærming i forhold til hvilke scenarier som er med i rapporten, sier Winther.

- Mye norsk forskning

Jansen forteller at den nye klimarapporten også inneholder mye viktig, norsk forskning.

- Det er veldig mye norsk forskning som er sitert gjennom mye av rapporten. De norske modellsimuleringene er enda viktigere i denne rapporten enn tidligere.

- Det er gjort en del studier av hvor godt de ulike modellene representerer klima i dag på forskjellige måter, og norske modeller kommer godt ut, og bedre enn forrige gang.

Han sier også at rapporten inneholder viktige norske bidrag som hjelper til med å forstå tilbaketrekningen av is og oppvarmingen av Arktis.

Powered by Labrador CMS