Mennesker har påvirket klimaet i 2000 år

Ny forskning viser at mennesker helt fra Romerrikets tid har sluppet ut drivhusgasser som har påvirket klimaet. Resultatet er gravd ut av grønlandske iskjerner.

Publisert
Forskerne kan se de første indikasjonene på menneskets innflytelse på klimaet allerede for 2100 år siden. (Foto: Colourbox)
Forskerne kan se de første indikasjonene på menneskets innflytelse på klimaet allerede for 2100 år siden. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Metan er en drivhusgass som stammer fra flere forskjellige kilder.

Noe kommer fra naturens egne våtområder som myrer og sumper, mens annet kommer fra brenning av treverk eller fra tarmbakterier hos drøvtyggere.

Våtområder er naturens største produsent av metan. I det oksygenfattige miljøet bryter bakterier næringsstoffer ned til metan og CO2.

Rismarker er menneskeskapte våtområder, hvor de samme mikrobiologiske prosessene finner sted. I dag er rismarker ansvarlige for 15 prosent av alt metan som slippes ut.

Fakta:

Metan er en gassart som blandes med luft og transporteres rundt på hele kloden.

Når snø faller over Grønland og blir liggende, fanges små luftlommer i isen, og denne luften inneholder metan. Sammensetningen av det innkapslede metanet kan brukes til å undersøke fortidens menneskeskapte klimapåvirkning.

En internasjonal forskergruppe har undersøkt metansammensetningen i grønlandske iskjerner. Her kan de se hvordan metanmengden har endret seg gjennom tiden.

Det gir et innblikk i 2000 års historie for landbruk og skogbrenning, og hvordan mennesket har påvirket klimaet i mye lenger tid en vi tidligere trodde.

– Det er spektakulært at vi kan finne fingeravtrykk på klimaet helt fra Romerriket. Vi trodde ikke vi skulle få utslag så langt tilbake. Det forteller oss noe om hvor mye mennesker egentlig påvirker klimaet, forteller Thomas Blunier, som er professor ved Niels Bohr Institutet på Københavns Universitet i Danmark. Sammen med kolleger fra Nederland, Frankrike og USA står han bak den nye studien.

2100 års metanutslipp kartlagt

I studien har Blunier og kollegene hans undersøkt hvordan menneskets utbredelse og teknologiske framskritt historisk har satt sitt preg på mengden metan i atmosfæren.

De kan se de første tegnene på menneskets innflytelse på klimaet allerede for 2100 år siden.

Den gang var det bare ganske få sivilisasjoner som brant av store mengder tre, enten for å skape rom for kvegbruk eller i produksjon av trekull. Likevel kan forskerne se at mengden metan stiger i denne perioden.

Forskerne kan også se hvordan middelalderens tørre klima ga flere skogbranner.

1800-tallets industrialisering og massive befolkningsvekst kan naturligvis også leses tydelig. Men selv om mennesket i tusenvis av år har påvirket klimaet, var det ikke så merkbart den gang som i dag.

– For 2000 år siden var det bare en svært liten del av metangassene som skyldtes menneskets aktiviteter. I dag er det mer enn halvparten, forteller Thomas Blunier.

Isotoper røper kilden

Bak den nye studien ligger en ny analyseteknikk som gjør forskerne i stand til å skille karbonisotopene C13 og C12 i metangassen.

– Metan som produseres ved avbrenning av tre, inneholder mer av den tunge karbonisotopen C13, mens den lette isotopen C12 produseres primært i våtområder. På den måten kan vi avgjøre mengden av metanutslipp fra de forskjellige kildene, forklarer Blunier.

Risproduksjon og kveg

Forskerne kan altså se hvordan metaninnholdet fra menneskets aktiviteter varierer.

I iskjernene har forskerne funnet bevis for at mennesker har påvirket metanutslipp, og dermed klimaet, så langt tilbake som til Romerrikets storhetstid omkring 100 år f.Kr. (Foto: David Iliff/Wikipedia Commons)
I iskjernene har forskerne funnet bevis for at mennesker har påvirket metanutslipp, og dermed klimaet, så langt tilbake som til Romerrikets storhetstid omkring 100 år f.Kr. (Foto: David Iliff/Wikipedia Commons)

De to største kildene er risproduksjon og kvegbruk. Risproduksjon er en kunstig form for våtområde, mens kveg har bakterier i magen som produserer store mengder metan.

De to står for omkring 15 prosent av metanutslippene.

Mindre viktig enn CO2

Iskjernene gir et innblikk i 800 000 års klimahistorie, med temperaturer, CO2-innhold og metaninnhold.

Iskjernene viser blant annet hvordan metaninnholdet i atmosfæren under den siste istiden var 350 ppb (andeler per milliard) for deretter å stige til 700 ppb ved inngangen til den nåværende mellomistiden for 11.700 år siden.

Siden da har menneskeheten sendt metaninnholdet enda høyere opp. I dag er det steget til 1800 ppb.

– Selv om metan er en drivhusgass, er det likevel CO2 folk skal holde øye med. Metan spiller en relativt liten rolle. Med studier av endringer  metannivået kan fortelle oss mye om hvordan mennesker har påvirket klimaet både før og nå, og i fremtiden, mener Blunier.

Referanse:

Natural and anthropogenic variations in methane sources during the past two millennia; Nature; doi:10.1038/nature11461

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.