Lite konkret fra Cancun

For første gang er målet om å begrense jordas oppvarming til under to grader nedfelt i et FN-dokument. Men de aller vanskeligste avgjørelsene er utsatt til neste års klimamøte.

Publisert
"Klimamøtet i Mexico ble avsluttet på lørdag uten at landene greide å bli enige om en arvtager til Kyoto-avtalen som løper ut i 2012. (Foto: COP16)"
"Klimamøtet i Mexico ble avsluttet på lørdag uten at landene greide å bli enige om en arvtager til Kyoto-avtalen som løper ut i 2012. (Foto: COP16)"

Fakta om Kyoto-avtalen:

Er en protokoll til FNs Klimakonvensjon.

Kyoto-avtalen ble vedtatt i 1997, men den trådte ikke i kraft før i 2005.

Kyoto-avtalen er ratifisert av 127 land, noe som betyr at landene som samlet sto for 55 prosent av verdens utslipp i 1990 er med.

Avtalen innebærer blant annet at 37 i-lands utslipp skal kuttes med 5,2 prosent i forhold til 1990-nivå.

Men store utslippsnasjoner som USA, Kina, India og Australia har ikke ratifisert avtalen.

Avtalen løper ut i 2012, og arbeidet med å forhandle om en fornying begynte i 2007.

Fakta: snl.no

Klimamøtet i Cancun er over og resultatet er en avtaletekst preget av få forpliktende punkter. Norsk klimaforsker sier det et stort sprik mellom overordnede klimamål og konkrete tiltak. 

Det store målet er å hindre at den globale temperaturen stiger med mer enn to grader i forhold til den førindustrielle gjennomsnittstemperaturen, og for første gang er det nå nedfelt i et FN-dokument som alle er forholdsvis enige om.

Likevel greide ikke de nesten 200 nasjonene å komme noe nærmere en juridisk bindende avtale om utslippskutt. 

- Skal mye til

Helge Drange, klimaforsker ved Bjerknessenteret, sier det skal mye til for å hindre en to graders temperaturøkning.

- Utviklingen går raskt i feil retning. Skal vi nå målet må vi ha nesten nullutslipp innen 2050. Målet er fornuftig, men det skal veldig kraftige botemidler til.

Han sier det er store forskjeller mellom de overordnede målene i klimaavtalen og de konkrete kuttene som gjøres, og beskriver situasjonen som svært vanskelig.

- Om alle land gjør de kuttene de ble enige om under fjorårets Københavnmøte kan vi vente oss en 3 til 3,5 grads temperaturøkning innen 2100.

Drange er også skuffet over at Cancun-møtet ikke greide å komme noe nærmere en avtale om utslippskutt i skips- og flytrafikken.

- Dette er forunderlig. Flysektoren har selv et mål om å doble trafikken om 20-30 år, noe som betyr at alle andre må kutte mer om vi skal nå togradersmålet. Selv mener jeg alle må med.

- Et stort eksperiment

Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret, er noe mer optimistisk enn Drange, og sier avtalen fra Cancun ble omtrent så god som han trodde var mulig, sett i lys av de dårlige resultatene etter fjorårets klimamøte. 

"Eystein Jansen mener vi vet for lite om hva som skjer hvis temperaturen på jorda stiger to grader. (Foto: Bjerknessenteret)"
"Eystein Jansen mener vi vet for lite om hva som skjer hvis temperaturen på jorda stiger to grader. (Foto: Bjerknessenteret)"

Jansen tror fortsatt det er mulig å nå togradersmålet, men minner om at en også en slik temperaturøkning kan bli dramatisk.

- Det er fremdeles uklart hva som skjer med klimaet. Vi vet ikke hvilke negative sider en to graders økning vil ha.

- Denne avtalen er et forsøk på skadebegrensning og risikoreduksjon, og en to graders temperaturøkning er et stort eksperiment.

Jansen mener den neste rapporten fra FNs klimapanel, som kommer i 2013 og inneholder en ny generasjon klimamodeller, vil kunne gjøre arbeidet litt enklere.

- De nye klimamodellene inneholder flere prosesser og vil kunne få stor betydning. Ettersom kunnskapen blir bedre blir man også sikrere på hvor mye man må kutte.

Kampen om Kyoto-avtalen

Steffen Kallbekken, forsker ved CICERO, sier den største skuffelsen ved årets klimamøte i Mexico var at Russland og Japan så kategorisk avviste å forlenge Kyoto-avtalen med mindre USA og Kina også forplikter seg til utslippskutt, noe som er ganske usannsynlig.

Les mer om Kyoto-avtalen i faktaboksen til høyre.

Etter planen skulle denne avtalen, som løper ut i 2012, blitt fornyet under fjorårets klimamøte i København. Partene greide ikke å bli enige i år heller, og forhandlingene fortsetter nå frem mot neste års møte i Sør-Afrika.

- Den absolutt siste fristen for å fornye avtalen er våren 2012, men for øyeblikket ser det ikke særlig lyst ut, sier Kallbekken.

"Steffen Kallbekken mener klimamøtets største skuffelse var at Japan og Russland sa de ikke ville være med på en ny Kyoto-avtale. (Foto: Bjørnar Kjensli) "
"Steffen Kallbekken mener klimamøtets største skuffelse var at Japan og Russland sa de ikke ville være med på en ny Kyoto-avtale. (Foto: Bjørnar Kjensli) "

Han forteller at uenighetene mellom de rike og fattige landene er sentrale, akkurat som ved tidligere klimamøter.

- Mye bedre tone

Men til tross for skuffelsene rundt Kyoto-avtalen aner Kallbekken også positive takter, særlig med tanke på de lave forventningene før møtet.

- Tonen i forhandlingene ble ganske negativ i København, og takket være Mexicos lederskap ble det en mye bedre tone under årets møte.

Han forteller at det ble gjort fremskritt i forhold til det store pengefondet som skal hjelpe fattige land med klimatilpasning på lengre sikt. 

En intensjon om fondet, som skal bidra med 100 miliarder dollar i året fra 2020, ble introdusert i avtaleteksten på klimamøtet i fjor. men det er fortsatt ingen bindende avtaler om hvor pengene skal komme fra. 

Selv om medlemslandene ikke greide å bli enige om noen juridisk forpliktende punkter, mener ikke Kallbekken det nødvendigvis betyr at de blir noe dårligere til å kutte utslipp. 

- Et eksempel er Kina, som gjør ganske mye på klimafronten til tross for at de ikke forplikter seg til noe gjennom internasjonale avtaler. 

- Det er mange som lenge har trodd at nasjonale og bilaterale avtaler er veien å gå, og at FN skal oppsummere konsensus i stedet for å drive frem ny politikk.

Referanser: 

Kyoto-avtalen (pdf)

Et foreløpig utkast til den nye avtaleteksten (pdf)