Himalaya-fjellene er verdens høyeste fjellkjede. Selv om fjellene ligger relativt nærme ekvator, faller nedbøren som snø over 4000-5000 meter høyde.

Denne snøen blir til is, og det er mye av den. Etter Arktis og Antarktis er Himalaya det største reservoaret av is og snø i verden.

Men en stor del av isen i selve fjellkjeden Himalaya har krympet inn de siste 40 årene, viser en ny studie i tidsskriftet Science Advances.

Forskerne har undersøkt satellittbilder av Himalaya fra 1975 og helt fram til 2016. Dette har gitt dem mulighet til å se hvordan en stor del av isbreene endrer seg gjennom disse årene, og de kommer fram til at ismassene var redusert med omtrent 28 prosent i dette tidsrommet.

Det er tusenvis av små og store isbreer i Himalaya. Disse breene krymper inn i varme årstider og vokser når det er kaldt og snør. Men siden 1975 har de altså totalt sett mistet ismasse, ifølge den nye studien.

– Dette stemmer veldig bra med andre forskningsresultater, og disse resultatene faller inn i det store bildet, sier Nina Bergan Holmelin til forskning.no. Hun er forsker ved Cicero - senter for klimaforskning, og har spesialisert seg på klimaendringer og matproduksjon i Himalaya. Hun har ikke vært med på denne nye studien.

Forskerne som står bak den nye studien kommer blant annet fra Columbia University i New York. De har også funnet at istapet har gått fortere og fortere. I perioden 2000-2016 var det gjennomsnittlige istapet dobbelt så stort som i perioden mellom 1975 og 2000.

Dette kan være en konsekvens av økte temperaturer i høyfjellet i Himalaya. Forskerne viser til meteorologiske målinger som sier at snitt-temperaturene i Himalaya har økt med rundt en grad fra 1975 fram til i dag. Dette betyr også at oppvarmingen i høyfjellet går raskere enn verdensgjennomsnittet.

Himalaya ligger i nærheten av svært utslippsintensive deler av verden, som kan føre til direkte oppvarming av atmosfæren i området. Dette kan også gå utover isbreene og bidra til raskere oppvarming, skriver forskerne.

Spionsatellitter

Forskerne har kunnet se på utviklingen over tid ved hjelp av satellittbilder fra forskjellige tidsperioder. Bildene fra 1970- og 1980-tallet kommer fra de tidligere topphemmelige amerikanske, topphemmelige KH-9 Hexagon-satellittene.

Disse spionsatellittene tok bilder på gamlemåten, med film, som måtte sendes tilbake til jorda i kapsler som landet i Stillehavet.

Men oppløsningen på disse spionbildene var gode nok til å kunne se endringer i isbreene fra år til år. Forskerne har også brukt målinger fra moderne satellitter som overvåker is på jorda.

Men hva betyr nedsmeltingen av isbreer i Himalaya? Hva slags konsekvenser har det for de som er avhengige av dette vannet?

Smeltevann til jordbruk

Ifølge forskningen er det først og fremst de lavtliggende breene på mellom 4000 og 5000 meter over havet som mister mest is. Smeltevann herfra danner grunnlaget for jordbruk for flere titalls millioner mennesker som lever i høylandet i Himalaya-området. Forskerne har sett på området som inkluderer India, Nepal, Bhutan og Tibet.

– De er avhengige av smeltevannet som kommer om våren for å drive jordbruk, sier Nina Holmelin til forskning.no. Hun har drevet feltarbeid i Nepal i Himalaya, og har blant annet sett på hvordan de driver jordbruk der.

– Vekstsesongen er kort, så de er avhengige av å få smeltevannet til riktig tid på året slik at plantene har tid til å vokse, og kornet rekker å modnes.

Siden det har blitt varmere, fryser ikke all snøen til is slik den gjorde før. Da kommer smeltevannet for tidlig for jordbruket, forklarer Holmelin.

– Da renner smeltevannet forbi midt på vinteren, på en tid de ikke har bruk for det. Det er snakk om store mengder vann, så det er ikke så lett å lagre nok av det heller.

Hvis smeltevannet begynner å komme på galt tidspunkt for jordbruket, kan det gå hardt utover årets avling. Men siden isbreene totalt sett mister is i form av smeltevann, er det nå mer smeltevann enn vanlig. Men det kan bety krise på sikt når isbreene er svært redusert, mener Holmelin.

– Tilgangen på smeltevann er veldig lokalt. De som henter smeltevann fra små isdekte områder, vil få problemer ganske raskt.

Men hvis den lokale vanntilgangen kommer fra større isbreer, vil det ta lengre tid før det er et problem, forteller Holmelin.

De store elvene i Asia

Smeltevannet er også med på å fôre de store elvene i Asia med vann. Da snakker vi om elvesystemer som Ganges, Indus og Brahmaputra.

Disse elvene er med på å forsyne over en milliard mennesker med vann, men det er ikke slik at alt vannet i disse elvene er smeltevann fra Himalaya, forklarer Holmelin.

De store elvene får det meste av vannet sitt fra monsun-regnet som faller mellom omtrent juni og september. Dette står for størsteparten av vannet i elvene gjennom hele året. Indus-elven er unntaket, som har høy andel av smeltevann, ifølge denne Science-studien.

– De fleste som bor i lavlandet får det meste av vannet sitt gjennom de tre-fire månedene med monsun.

Men smeltevannet spiller en viktig rolle om våren og høsten, siden andelen smeltevann i elvene er betydelig større utenfor monsunsesongen. Dermed har smeltevannet mye å si for elvene i visse perioder, men elvene tørker ikke opp hvis smeltevannet forsvinner.

Klimaendringer i framtiden vil også kanskje føre til endrede værmønstre og mer eller mindre regn på forskjellige steder, så det er vanskelig å si hva nedgangen i is og snø i Himalaya har å si for alle menneskene som er avhengige av de store elvene i Asia.

Men Holmelin mener at mindre smeltevann vil gå spesielt hardt utover de som lever i høyfjellet, og er avhengig av å kunne drive jordbruk der oppe.

En Science-studie fra 2010 anslår at endringer i vanntilgang kan gå ut over matsikkerheten til rundt 4,5 prosent av over en milliard mennesker som er avhengige av de store elvene i lavlandet, men dette er usikre tall.

Referanse:

Maurer mfl: Acceleration of ice loss across the Himalayas over the past 40 years. Science Adv, 2019. DOI: 10.1126/sciadv.aav7266. Sammendrag

Les også

Fant snøleoparden i Himalaya

Bruker viltkameraer til å studere det utrydningstruede rovdyret.