- Ikke tillitvekkende fra IPCC

Lederne for FNs klimapanel (IPCC) beklager at dårlig funderte beregninger om bresmelting i Himalaya kom med i klimarapport. - Ikke overraskende at feilen slapp gjennom, mener norsk forsker.

Publisert
"Morgensol varmer toppen av fjellet Kangchenjunga i den indiske delen av Himalaya (Foto: Aaron Ostrovsky, Wikimedia Commons. Se lisens.)"
"Morgensol varmer toppen av fjellet Kangchenjunga i den indiske delen av Himalaya (Foto: Aaron Ostrovsky, Wikimedia Commons. Se lisens.)"

“Isbreer i Himalaya trekker seg raskere tilbake enn noe annet sted på jorda, og hvis de fortsetter med det i dagens tempo, er sannsynligheten stor for at de vil forsvinne innen 2035 eller før, hvis den globale oppvarmingen fortsetter som nå.”

Dette er den omstridte teksten fra FNs klimapanels fjerde vurderingsrapport om klimaendringer, “Fourth assessment report” (AR4), fra 2007.

Nå trekker altså klimapanelet det pessimistiske anslaget, i en offisiell uttalelse.

Odd Godal forsker på det økonomiske aspektet ved klimaendringer og har selv vært vurderingskonsulent for klimapanelet. Han mener kontrollfunksjonen til IPCC ikke fungerer overbevisende.

Hentet anslag fra ti år gammelt intervju

Isbrespådommene har møtt kraftige innvendinger fra flere klimaforskere, i tillegg til kritikk fra Indias miljøminister, Jairam Ramesh.

Det populærvitenskapelige magasinet New Scientist avslørte i forrige uke at det ikke lå vitenskapelig litteratur bak spådommene, men at opphavet snarere skal ha vært et intervju som magasinet gjorde med den indiske breforskeren Syed Hasnain i 1999.

Hans utsagn skal ha bli tatt videre i en rapport fra WWF, og derfra på en eller annen måte havnet hos IPCC.

Lederne for panelet beklager at dårlig funderte beregninger kom med i hovedrapporten. Episoden viser hvor viktig det er at IPCCs standarder alltid blir nøye fulgt, sier IPCC i uttalelsen.

Hva skjedde?

Det var i oppløpet mot klimakonferansen i København i fjor, at sablene begynte å rasle blant forskere som mente det ikke kunne stemme at Himalaya ville være brefritt om 25 år.

Det ble blant annet klart at fire breforskere sto klare med en artikkel til publisering i magasinet Science, hvor de argumenterte for umuligheten i spådommene.

- Man må tenke på hvor tykk isen er – fra 200 meter og helt opp til 400 meter i tykkelse.

- Selv om man taper is med en fart på en meter i året, eller la oss si til og med to meter, kommer man likevel ikke til å bli kvitt 200 meter tykk is på et kvart århundre, sa Jeffrey Kargel fra University of Arizona til BBC den gangen.

"Himalaya - her ligger Mount Everest i midten av bildet. (Foto: Wikimedia Commons. Se lisens)"
"Himalaya - her ligger Mount Everest i midten av bildet. (Foto: Wikimedia Commons. Se lisens)"

Avviste IPCC-kritikk fra indisk hold

Også den indiske regjeringen publiserte sin egen artikkel, skrevet av geologen Vijay Kumar Raina, i følge avisa The Guardian.

Også denne artikkelen talte for at isbreene ikke kunne ha så akutt triste utsikter.

Formannen i FNs klimapanel, Rajendra Pachauri svarte noe spydig på kritikken med denne kommentaren, ifølge den britiske avisa:

- Med all respekt – denne fyren (Raina, journ. anm) gikk av med pensjon for flere år siden, og jeg finner det fullstendig forvirrende at han kommer ut og forkaster alt som har vært slått fast lenge.

Mandag sa Pachauri til nyhetsbyrået Reuters at IPCC nå vil gå gjennom saken, og ta standpunkt i løpet av få dager.

Hvordan kunne feilen oppstå?

Helge Drange, som er professor ved Bjerknes Senter for klimaforskning, med klimamodeller som spesialfelt, mener at feilen kan ha skjedd fordi de tre arbeidsgruppene med ulik ekspertise i IPCC arbeidet samtidig, og ikke etter tur.

Her har kanskje ikke kommunikasjonen mellom arbeidsgruppene vært god nok, tror han.

- Den første arbeidsgruppa adresserer endringer i klimaet, og det er der ekspertisen på breene ligger. I deres del av rapporten står det ingen ting om at Himalayas breer vil smelte innen 2035, sier Drange.

"Helge Drange ved Bjerknes Senter for klimaforskning. (Foto: Bjerknessenteret)"
"Helge Drange ved Bjerknes Senter for klimaforskning. (Foto: Bjerknessenteret)"

- Som jeg ser det, er ikke det arbeidsgruppe to sier konsistent med det gruppe én sier, sier han.

Det er i delen som arbeidsgruppe to har skrevet, den som jobber med klimatilpasning, hvor prognosen om total bresmeltingen i Himalaya er omtalt.

- Her må det ha vært arbeidsgrupper som jobber for gruppe to, som ikke har vært tilstrekkelig gode, sier Drange til forskning.no.

- Ikke overrasket

- Det er jo ikke akkurat tillitvekkende, sier Odd Godal.

Han forsker på det økonomiske aspektet ved klimaendringer, ved Uni Rokkansenteret, tilknyttet Universitetet i Bergen. Han har også jobbet med klimaforskning ved CICERO.

Godal har selv vært vurderingskonsulent for IPCC-rapportene fra 2001 og 2007, begge ganger arbeidsgruppe én. Han er ikke overrasket over at feil som denne kan komme gjennom systemet uten å bli fanget opp.

- Rapporten fra 2007 refererer til en del av det jeg selv har publisert, sammen med kollegaer. Resultatene ble imidlertid fremstilt på en måte jeg fant svært underlig, sier han.

Godal forteller at han sendte inn sine kommentarer, men at de ikke ble tatt med da rapporten ble publisert. Dette er ikke problematisk i seg selv, men sier noe om kvaliteten og kontrollsystemet, mener han.

"Odd Godal ved Rokkansenteret. Foto: Universitetet i Bergen)"
"Odd Godal ved Rokkansenteret. Foto: Universitetet i Bergen)"

- For meg illustrerer det at den kontrollfunksjonen som IPCC er så stolte av, ikke fungerer på en spesielt overbevisende måte, sier han til forskning.no.

- Ikke akkurat tillitsvekkende

- Det er klart at feil alltid kan oppstå. Slik er det, og slik vil det bli. Men etter det jeg har forstått, ble feilen med bresmeltingen i Himalaya påpekt i kontrollprosessen, så det er vanskelig å tro at det var en tastefeil eller en glipp, sier han.

- Er IPCC for lite selvkritiske i prosessen med å utforme rapportene?

- Generelt synes jeg forskere er for lite kritiske. Og klimaforskere spesielt. Det er også pussig at det i klimaspørsmålet synes å være to typer folk: Klimaskeptikere som driver lite med klimaforskning, og klimaforskere som er lite skeptiske.

Det er jo først og fremst klimaforskere som burde være klimaskeptikere. Dem fins det tilsynelatende få av. Det er jo tvil forskningen lever av, sier han.

- Har det skadet troverdigheten til FNs klimapanel når det kommer fram en kildefeil som denne?

- Naturligvis. Men slike lett identifiserbare feil er ikke det som bekymrer meg mest i forhold til kvaliteten på innholdet i disse rapportene.

- Den mer eller mindre subtile misbruken av statistiske begreper og metoder er mer urovekkende, spesielt i forhold til hvordan klimaet vil utvikle seg framover, sier han til forskning.no.

Enig at det er uheldig

- Det er klart at dette er ingen god sak, og det burde ha vært mekanismer for å fange opp feilen, sier Drange ved Bjerknessenteret.

Han understreker at gjeldende forskning ikke sier at Himalayabreene kan være akutt dødsdømt, som først antydet i IPCC-rapporten fra 2007.

- Og det er altså viktig å si at dette ikke kom fra arbeidsgruppe én, som behandlet breer, selv om dette kanskje ikke betyr så mye for folk flest, sier han, og legger til:

- Alt IPCC skriver vil ikke stå som sannheter i all framtid – det kan være misforståelser som oppstår, og kunnskapen vil også utvikle seg.

Kilder:

R. Black. UN climate body admits ‘mistake’ on Himalayan glaciers. BBC News, 19.januar 2010.

A. Vaughan. UN Climate scientists review Himalayan glaciers claim. The Guardian, 19.januar 2010.

IPCCs “Fourth assessment report” fra 2007