Hav i forandring

Issmeltingen i Arktis påvirker økosystemene i hele Nord-Atlanteren. På sikt kan også klimaendringene bli alvorlige, ifølge forskere.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Den økende issmeltingen i Arktis de senere årene bekymrer forskerne."
"Den økende issmeltingen i Arktis de senere årene bekymrer forskerne."

Klimaet i arktiske strøk synes å være i forandring. De siste årene har mengden med helårsis vært rekordlavt, og mange knytter dette til en global temperaturøkning.

- Oppvarmingen vi er vitne til er den kraftigste noensinne i sivilisasjonshistorien, hevder oseanograf Charles Greene ved University of Cornall i USA.

Han har ledet studien som er publisert i tidsskriftet Ecology, som i november har en spesialutgave om hvordan Atlanterhavet påvirkes av klimaendringer.

Dumper ferskvann

I perioder med omfattende smelting av helårsis i Arktis, frigjøres store mengder ferskvann som har ligget lagret i isen.

I løpet av de siste femti årene har det vært flere perioder der ferskvann på denne måten har blitt dumpet i havet.

Konsekvensene for livet i havet har vært store, ifølge studien.

- Vi forstår nå mye mer av hvilken rolle klimaendringene har betydd, sier Charles Greene i en presseomtale av studien.

Sprer seg sørover

I takt med en global oppvarming, er det naturlig å tenke seg at varmekjære arter vil spre seg nordover.

Men studien hevder at det motsatte er tilfellet i Atlanteren: Arter fra nord sprer seg sørover.

Årsaken skal være at deler av Atlanteren blir kaldere, når store mengder isvann dumpes fra Arktis.

Dette forekommer særlig ved atlanterhavskysten i Nord-Amerika, der kaldt vann med lite saltinnhold presser seg nedover langs Labradorsjøen fra sørspissen av Grønland.

Torskebestand kollapset

Forskerne mener at denne utviklingen kan kaste nytt lys over de store endringer i økosystemene som er registrert de siste tiårene. Endringene er særlig registrert i de grunne havområdene over kontinentalsoklene.

"- Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig, skrev den norske forfatteren Alexander Kielland for over hundre år siden. Nå frykter forskere at tålmodigheten til Atlanterhavet er i ferd med å renne ut.(Foto: Colourbox.no)"
"- Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig, skrev den norske forfatteren Alexander Kielland for over hundre år siden. Nå frykter forskere at tålmodigheten til Atlanterhavet er i ferd med å renne ut.(Foto: Colourbox.no)"

 På 1990-tallet kollapset blant annet torskebestanden utenfor kysten av Newfoundland.

- Mye skyldtes overfiske. Men nå tror vi at lavere havtemperaturer som følge av issmelting også spilte en stor rolle, sier oseanograf Charles Greene.

Han mener at issmeltingen påvirker havtemperaturen så langt sør som utenfor staten Nord-Carolina i USA.

Plankton tilbake

Issmeltingen i Arktis kan også påvirke havstrømmene i Atlanteren, tror forskerne.

De viser til et plankton med naturlig tilhold i Stillehavet, som ble registrert for første gang i Nord-Atlanteren i 1989.

Ifølge studien er dette første gang på 800.000 år at dette planktonet igjen opptrer i Atlanteren.

Forskerne tror planktonet har blitt ført av nye havstrømmer som kan ha etablert seg mellom Stillehavet og Atlanterhavet i Arktis.

Rammer kloden

Men det er ikke bare livet i havet som blir direkte påvirket av endringer i Arktis.

Forskerne advarer om at kraftig nedsmelting av ismassene kan fungere som en katalysator for raske og dramatiske klimaendringer, som vil ramme hele kloden.

De senere årene har det vært skrevet mye om faren for at Golfstrømmen skal kunne stoppe opp, som følge av økende innhold av ferskvann i havet.

Golfstrømmen gir Norge og det nordlige Vest-Europa et langt mildere klima enn det breddegradene tilsier.

Ny istid?

De siste årene har riktignok flere studier konkludert med at det er liten fare for at Golfstrømmen stanser opp med det første. Også den nye studien stiller seg bak et slikt syn.

- Men ved fortsatt kraftig dumping av ferskvann fra Arktis, vil havstrømmene kunne bli påvirket på litt lengre sikt, ifølge presseomtalen av studien.

Hvis dette skulle medføre at tilførselen av varmt vann til nordområdene stanser opp, frykter forskerne bak den nye studien at jorden i verste fall kan bli ført over i en ny istid.

Snøballeffekt

- Med et kaldere klima i nord, vil ismassene igjen begynne å vokse. Den økende isoverflaten vil samtidig reflektere en større andel av solstrålingen, som igjen vil føre til ytterligere nedkjøling, sier Charles Greene ved Cornell University.

Han frykter altså en nesten bokstavelig snøballeffekt, og at dagens globale oppvarming, paradoksalt nok øker risikoen for en ny istid på planeten vår.

Referanse:

Charles H. Greene, ­Andrew J. Pershing, Thomas M. Cronin og Nicole Ceci. ARCTIC CLIMATE CHANGE AND ITS IMPACTS ON THE ECOLOGY OF THE NORTH ATLANTIC. Ecology: Vol. 89, No. sp11, pp. S24-S38. doi: 10.1890/07-0550.1

Lenke:

Studien er publisert i Ecology

Besøk hjemmesiden til professor Charles Greene, som har ledet studien.

Powered by Labrador CMS