Røde områder er økosystemer med høy følsomhet, mens grønn indikerer lavere følsomhet. Grått er ufruktbart eller islagt land. (Illustrasjon: Alistair Seddon)
Har kartlagt jordas klimafølsomhet
Forskjellige økosystem reagerer ulikt på klimaendringer, nå har norske biologer laget et klimafølsomhetkart over kloden vår.
Røde områder er økosystemer med høy følsomhet, mens grønn indikerer lavere følsomhet. Grått er ufruktbart eller islagt land.
Når klimaet forandres påvirkes vegetasjonen, det vet vi. Men ulike områder reagerer forskjellig, noen er særlig følsomme for klimaforandringer.
Alistair Seddon ved Universitetet i Bergen har forska på akkurat dette, og i dag ble rapporten Sensitivity of global terrestrial ecosystems to climate variability publisert i tidsskriftet Nature.
Kartet du ser i toppen av saken viser klimafølsomheten over hele jorda. Rødt betyr høy følsomhet, grønt betyr lav følsomhet, og grått betyr at landet er islagt eller ufruktbart.
Boreal barskog, regnskog, tundra, tempererte gressområder og høytliggende områder påvirkes særlig mye av klimaforandringer. I Norge har vi mye barskog og fjell, noe kartet gjenspeiler – vi bor i et klimasensitivt land.
– Klimaforandringer skremmer oss
Seddon forteller at de har brukt 14 år med satellittdata for å utvikle oversikten, som har fått navnet Vegetation Sensitivity Index (VSI).
– Vi har forholdt oss til tre klimavariabler som påvirker vegetasjon – lufttemperatur, skydekke og tilgang på vann, forklarer han til NRK.
Områder med gress viser seg å være mest følsomme for forandringer i vanntilførselen, høytliggende områder påvirkes mest av temperatur, mens tundra er følsomt for forandringer både i temperatur og skydekke.
Seddon sier at den nyutvikla indeksen kan gjøre det lettere for forskere å finne ut hva som ligger til grunn for disse mønstrene.
– Klimaforandringer skremmer oss, og for å finne ut hvordan vi bør reagere er det greit å vite mest mulig om hvordan økosystemet reagerer.
– Det handler om artsmangfold
Helge Drange, som er forsker ved Bjerknessenteret, tror det er nyttig for oss å få en idé om hvilke deler av økosystemet som er mest utsatt for klimaendringer.
– Det handler om artsmangfold, det snakkes jo om at vi er på vei inn i den sjette masseutryddelsen. Det handler ikke bare om klimaforandringer, men det blir en stadig større faktor, sier han til NRK.
Han påpeker at naturlige værvariasjoner vil spille en rolle når dataene er samla over en periode på bare fjorten år, men at det likevel viser tydelige tendenser.
– Det er mye rødt, og det gir grunn til bekymring.
