Helheimisbreeen på Sørvest-Grønland kalver, 24. juli 2013.

Den nordgrønlandske utløpsisbreen – en isbre som strekker seg fra dypt inne på isen og ut til havet – dekker 16 prosent av den grønlandske Innlandsisens samlede areal.

Isbreen har, så lenge forskere har undersøkt den, forholdt seg i ro, men siden 2006 har den sovende kjempen kommet i bevegelse.

Det innebærer at det brekker av massive isfjell over en 30 kilometer lang front, noe som bidrar med enorme mengder vann i verdenshavene.

Det er konklusjonen i en ny, oppsiktsvekkende studie fra forskere ved Danmark Tekniske Universitet, Københavns Universitet og Aarhus Universitet.

– Det er svært overraskende at utløpsisbreen er satt i bevegelse. Det har vi ikke med i modellene for hvordan Innlandsisen påvirker vannstanden i verdenshavene. Nå vil vannstanden stige raskere enn vi trodde, forteller seniorforsker Shfaqat Abbas Khan fra Institut for Rumforskning og Rumteknologi på DTU Space.

• Les også: Om isen smelter på Grønland

Stigende havnivå er allerede en stor bekymring for både forskere og politikere, for hele byer kan havne under vann, og økosystemer vil bli ødelagt.

Nå ser det ut til at det er mer vann i vente, og ifølge forskerne bak den nye studien er det ikke noe vi kan gjøre med det. Studien er publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.

Unormal varme

Den nordøstgrønlandske utløpsisbreen strekker seg hele 600–700 kilometer innover i landet. Den er den største utløpsisbreen på Grønland.

Den har holdt seg i ro i mange år og har derfor ikke bidratt til isens samlede massetap.

Men fra 2006 til 2009 fikk noen usedvanlige varme somre mengden havis utenfor Nordøst-Grønland til å forsvinne. Det gjorde at utløpsisbreen begynte å bevege seg, og selv om havisen kom tilbake etter 2009, fortsatte isen å flyte ut i havet.

– De varme somrene fra 2006 til 2009 har satt gang i en selvforsterkende kjedereaksjon. Jo mer av utløpsisbreen som flyter ut i havet, jo tynnere blir den. Og da flyter den raskere mot havet. Vi tror ikke det kommer til å stoppe, sier Kurt Kjær, professor ved Statens Naturhistoriske Museum.

Mangler nye data

Utløpsisbreens bevegelser har store konsekvenser for modellene som skal beregne hvor mye isen på Grønland bidrar med til stigningen i verdenshavene. Modellene mangler nemlig noen veldig viktige tall.

Hittil har modellene bare tatt med bidraget fra utløpsisbreer i Nordvest- og Sørvest-Grønland, samt fra Jakobshavn. Men med ytterligere 16 prosent av isen i bevegelse, er massetapet mye høyere.

– Det er en alvorlig mangel som vi er nødt til å få med i modellene, sier Kjær.

Forskere så på luftfoto

Forskerne har sett på gamle luftfotografier av den nordøstgrønlandske utløpsisbreen og sammenlignet dem med moderne satellittbilder.

Det er årsaken til at forskerne først nå har oppdaget at isbreen beveger seg, selv om det startede allerede i 2006. De måtte studere endringer i isbreen over tid og over et enormt geografisk område, noe som bare er mulig via satellitt og flyfoto.

• Les også: Smeltingen av Grønlandsisen kan avta

Forskerne kunne se at utløpsisbreen var stabil fra 1978 til 2003, og Kjær antar at den også har vært stabil i lang tid før det.

Fra 2003 begynte utløpsisbreen å bevege seg, og siden 2006 har den akselerert voldsomt.

Den har ikke stoppet siden den gang.

– Resultatene våre viser at massetapet fra Nordøst-Grønland i dag er det nest høyeste i hele Grønland. 15 til 20 gigatonn is hvert år. Det er bare overgått av massetapet fra Jakobshavn, som mister 30 gigatonn i året, men den prosessen startet mye tidligere.

– Utløpsisbreen på Nordøst-Grønland er dobbelt så stor som den som ligger ved Jakobhavn, forteller Shfaqat Abbas Khan.

Store konsekvenser

Forskningsprofessor i glasiologi ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland, Jason Box, har ikke vært med i den nye studien, men har lest den og mener at resultatet har store konsekvenser.

• Les også: Massivt istap frå Grønlandsisen

– Studien viser at klimaet har satt i gang ødeleggelsen av den siste store brehylla på Grønland – bremseklossen foran det største reservoaret av den Grønlandsisen.

– Det er en sovende kjempe som nå våkner opp, og hvis oppvarmingen av Arktis fortsetter, vil den bare fortsette. Studien er veldig interessant, og implikasjonene er svært foruroligende, sier Box.

Denne animasjonen viser oppsamlingsstedet av nordøstlige grønlandske isstrøm (NEGIS), Jakobshavn Isbre (JI), Helheim-isbreen (HG) og Kangerdlugssuaq-isbreen (KILO). NEGIS dekker om lag 16 prosent av Innlandsisen og rekker om lag 700 kilometer inn i landet. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.