Fremtidens klima truer bygg

I klimakamre tester danske forskere hva fremtidens klima gjør med 140 sorter av bygg. Kombinasjonen av varme og CO2 ser ut til å være tøff for plantene.

Publisert
Bygg er en av Danmarks viktigste avlinger. (Foto: iStockphoto)
Bygg er en av Danmarks viktigste avlinger. (Foto: iStockphoto)

Fakta om forsøkene:

De seks klimakamrene ligger i Risø DTUs phytotron, RERAF, hvor fremtidens klima kan etterlignes.

En phytotron er et lukket drivhus som er bygget for forskning på sammenhengen mellom planter og atmosfæren. 

De 140 byggslagene er fordelt slik at det både er gamle nordiske landarter som bare er litt foredlet, eldre nordiske foredlete slag, nyere nordiske foredlete slag, eksotiske slag fra andre steder i verden og «framtidige slag» som industrien vurderer å lansere.

I en av de mange bygningene ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i Risø utenfor Roskilde ligger et unikt forskningsmiljø.

Her ligger seks kamre som ved første øyekast ligner store drivhus. Men i virkeligheten er det klimakamre som hjelper forskerne med å kartlegge hva fremtidens klima vil kunne gjøre med avlinger som raps og bygg.

For øyeblikket er fem av kamrene i bruk til et forsøk der 140 nye og gamle sorter bygg blir utsatt for ulike aspekter av det klimaet forskerne mener fremtiden bringer.

I ett kammer er CO2-nivået fordoblet, i et annet er temperaturen er fem grader høyere enn i dag, i et tredje er nivået av ozon er ekstra høyt, og i et fjerde er det både høy varme og mye CO2. I et siste kontrollkammer er forholdene som i dag.

– Byggen i kammeret hvor det både er varmt og mye CO2, ser ut til å greie seg dårlig. Det er færre frø på plantene og generelt mer stress, forteller seniorforsker Rikke Bagger Jørgensen.

Vi må regne med stigende temperatur

RERAF-prosjektet er finansiert av Nordforsk, et organ under Nordisk ministerråd, og forskere fra alle de nordiske landene deltar.

Men det er bare på Risø man har utstyr til å kontrollere både varme, ozon og CO2.

Jørgensen og kollegene hennes vil kunne trekke de første konklusjonene omkring starten av 2012, når de har håndhøstet og analysert plantene.

De foreløpige resultatene viser at kombinasjonen av mer CO2 og høyere varme, som de fleste klimaforskerne er enige om at framtiden byr på, er problematisk for avlingene.

Det underbygges også av et tidligere forsøk i RERAF. Disse resultatene nå er under publisering.

– Her i Danmark har vi snakket om at mer CO2 vil øke produksjonen, siden CO2 inngår i fotosyntesen. Man snakker om en CO2-gjødslende effekt. Men stigende temperaturer er også en faktor vi må regne med, og kombineres de to faktorene, greier plantene seg altså dårligere, forteller Jørgensen.

Bygg er viktig for eksport

At det nettopp er bygg som vokser i klimakamrene på Risø, skyldes at det er en av Danmarks viktigste avlinger.

Både eksporten av svinekjøtt og øl er basert på bygg. Derfor er også industrien dypt involvert i prosjektet på Risø. De får nemlig mulighet for å se hvordan forskjellige slag av bygg, både nåværende og framtidige, greier framtidens utfordringer.

– Siden prosjektet er finansiert av Nordforsk, er det nordiske perspektivet i fokus. Det handler om å sikre nordisk produksjon og eksport. Men resultatene våre vil også være interessante internasjonalt, på grunn av sviktende matvareforsyning i verden, forklarer Jørgensen.

Forsøk med svakheter

RERAF-forsøket foregår i avanserte klimakamre. Og selv om det er mulig å styre temperatur, vind og vanntilførsel, er det ikke mulig å etterligne forholdene i jorda helt nøyaktig. Forsøket har altså noen svakheter, sier Jørgensen.

– Men det vi utsetter plantene for, er antakelig mindre stressende enn det miljøet de kan oppleve i virkeligheten, for vi gir dem et optimalt miljø uten plantesykdommer og skadedyr. Her stresses de bare av det vi bestemmer, påpeker hun.

Flere forsøk venter

En del av planen er imidlertid at forsøket skal etterlignes utendørs i et FACE-anlegg. FACE står for Free Air Carbon Enrichment, og navnet betyr at CO2, og i sjeldne tilfeller temperatur, kan økes i et utendørs miljø.

En annen plan er å innføre klimavariabilitet i innendørsforsøkene, slik at forholdene skifter gjennom forsøket.

På den måten håper Jørgensen at forholdene blir mer realistiske.

– Vi vil også gjerne leke med såkalte extreme events, hvor forholdene skifter markant – slik de kan gjøre i virkeligheten – for eksempel kan vi utsette plantene for ekstrem tørke og høye temperaturer. På den måten kan vi finne ut hvilke sorter som er særlig fleksible, forteller hun.

I et annet forsøk vil de undersøke hvilke sorter som er mest resistente overfor soppangrep.

Vil finne framtidens avlinger

Forhåpentligvis kan RERAF-forsøket være med på å peke ut de sortene landbruket bør satse på i fremtiden.

De skal kunne produsere optimalt i framtidens klima, tåle klimaskifter, være hardføre overfor sykdommer, og kunne dyrkes så bærekraftig som mulig.

– Målet er minimal input i form av vann og gjødsel og maksimal output i form av avlinger, sier Jørgensen.

Hun understreker viktigheten av slik forskning.

– Også i Kina har de nå problemer med matvareforsyningen på grunn av klimaendringene, blant annet på grunn av ekstremvær, forteller Jørgensen.

– Når slike problemer allerede har oppstått, blir det svært viktig å lete etter løsninger. For selv om vi klarer å redusere CO2-utslippene, tar det lang tid før det får en effekt på klimaforandringene. Derfor må verden tilpasse avlingene sine til de nye forholdene, slutter hun.

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenke:

Mer om RERAF-anlegget