Golfstrømmen bidrar til at vi har det noenlunde varmt og godt i Norge, selv om vi ligger like langt nord som Grønland. Her Lofoten med Vestfjorden foran.(Foto: Finn Rindahl / Wikimedia)
– Forskere og media må slutte å rope ulv, ulv om Golfstrømmen
Det er bøttevis av ting vi bør bekymre oss over rundt global oppvarming. At Golfstrømmen skal stoppe er ikke en av dem, sier havforsker i Bergen .
Lars H. Smedsrud er professor ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen.
Sammen med kolleger har han nå sammenfattet kunnskapen forskere har om Golfstrømmens utvikling over en periode på mer enn hundre år.
Smedsrud gir klar beskjed:
Det er ingen grunn til engstelse.
Stadig mer vann renner forbi Norge
Mellom Skottland og Island passerer en stor gren av Golfstrømmen inn i Norskehavet.
Herfra fortsetter denne grenen opp langs kysten av Norge og videre opp til Barentshavet og Arktis.
Denne store grenen viser ikke noen tegn til å svekkes.
Siden år 1900 har vannmengden i denne delen av Golfstrømmen tvert imot økt en del, konkluderer Smedsrud.
Forskeren ble overrasket
Professoren i Bergen ble selv overrasket over hvor klart og konsistent sammenstillingen av forskningsresultater viser at det har vært en nokså jevn økning i innstrømmingen av vann sørfra.
De siste 25 årene har denne økningen stanset. I et kvart århundre nå har vannmengden i vår del av Golfstrømmen vært nokså stabil.
Det hører med at mengden vann i denne «norske» grenen av Golfstrømmen kan variere en del mellom enkeltår.
Lars H. Smedsrud er professor ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen.(Foto: Eivind Senneset)
10 sverdrup med vann
Den store grenen av Golfstrømmen som passerer over en grunn havrygg mellom Skottland og Island og strømmer videre opp til våre farvann, bringer med seg om lag 10 sverdrup med vann.
Den internasjonale enheten for å måle mengden vann i en havstrøm er oppkalt etter den norske havforskeren Harald Ulrik Sverdrup (1888-1957).
Når Golfstrømmen passerer på høyde med New York, er den på sitt største – rundt 30 sverdrup. Rundt en tredel av alt vannet i hovedstrømmen renner altså inn i Norskehavet.
Annonse
Forskerne finner at den varme havstrømmen som når våre breddegrader, avgir hele 60 prosent av varmen sin i Norskehavet. Kun 30 prosent avgis i Barentshavet og bare 10 prosent av varmen slippes oppe i Arktis.
Slik renner vannet fra Golfstrømmen inn i Norskehavet og videre opp i Arktis. Utenfor Stadt (Svinøy fyr) på Vestlandet måles styrken på strømmen. Svinøysnittet ligger plassert slik at det skjærer gjennom atlanterhavsstrømmen på et sted hvor strømmen går nær norskekysten. Fargene på kartet viser gjennomsnittlig temperatur på havoverflaten i mars. Golfstrømmen avgir overraskende lite av varmen sin i Arktis, blant annet fordi deler av havet der er dekket av is.(Figur fra Orvik, 2022)
Kan bli noe svakere
– I fremtiden kan Golfstrømmen bli noe svakere igjen, sier Lars H. Smedsrud til forskning.no.
– Men det betyr ikke at det blir mindre varmetransport med Golfstrømmen, legger han til.
Smedsrud er opptatt av det er dette siste, altså varmetransporten‚ folk egentlig bryr seg om når vi snakker om Golfstrømmen.
Samvariasjon mellom vind og vann: Her ser du hvordan vindstyrken over havet og vannmengden i Golfstrømmen (mellom Grønland og Shetland) gjennom 100 år (1900-2000) har vist en klar samvariasjon. Dette ifølge Smedsrud og kollegene sine nye beregninger. Vinden er altså Golfstrømmens viktigste «motor». Forskerne finner også at vindstyrke og vannmengde har økt i nyere tid (mørkere prikker). Hver av prikkene er ett enkeltår og kryssene viser ti års gjennomsnitt. Vannmengde målt i Svinøysnittet og vindstyrke målt på Utsira er tatt med som oransje trekanter.(Fra Smedsrud m.fl, 2021)
Dramatiske artikler i Nature
Professoren ved Bjerknessenteret for klimaforskning på Universitetet i Bergen sier til forskning.no at forskerne som i dramatiske ordelag advarer om at Golfstrømmen kan kollapse, er i klart mindretall blant ekspertene på området.
– Likevel får de mye plass både i kjente vitenskapelige tidsskrifter og i media.
– Det skaper igjen interesse for forskningen deres. Med økt interesse følger det kanskje også mer penger til forskning.
Professoren ved Universitetet i Bergen peker på den tyske havforskeren Stefan Rahmstorf ved University of Potsdam i Tyskland som den kanskje fremste kilden til skremslene du hører om Golfstrømmen.
Rahmstorf og medforskere sine artikler er flere ganger blitt tatt inn i tidsskriftet Nature.
Stefan Rahmstorf sin havforskning er også blitt trukket inn i norske debatter. Blant annet i en Aftenposten-sak om Operahuset i Oslo er bygget for nær havoverflaten.
– Dette er veldig spekulativt som forskning. Jeg vil gå så langt som til å kalle det urealistisk, sier Smedsrud.
Han understreker at det er all god grunn til å ta global oppvarming på alvor.
Samtidig frykter den norske eksperten på Golfstrømmen at dersom både forskere, kjente forskningstidsskrifter og media roper «ulv, ulv!» og kommer med tomme skremsler om noe så helt avgjørende som Golfstrømmen, så vil det kunne gå utover engasjementet for annet som er viktig nå når klimaet blir varmere.
Argumentasjon som ikke holder
I en av Nature-artiklene fra Rahmstorf og kolleger brukes rester etter marint liv i sedimenter på havbunnen i Atlanterhavet som bevis for svekkelsen av Golfstrømmen. Iskjerner fra Grønland bringes også inn i argumentasjonen.
Konklusjonen er at Golfstrømmen har svekket seg over en periode på hele 1600 år.
Svekkelsen har vært særlig sterk under årene med menneskeskapt global oppvarming. Og spesielt de siste 50 årene.
– Vi forskere har ingen målinger av hvor sterk Golfstrømmen har vært gjennom 1600 år. Det kan vi derfor vanskelig uttale oss om.
Annonse
– Å sitte og telle rester etter dyreplankton i sedimenter på havbunnen, slik disse forskerne har gjort, gir oss et godt estimat på temperaturen i havet.
– Men det sier ingenting om styrken på havstrømmen. Når man bruker temperatur for å beregne styrke på en havstrøm, trenger en å gjøre veldig mange antagelser. Det blir et veldig stort hopp. Da blir den som forsker på noe slikt som Golfstrømmen nødt til å bruke modeller som i liten grad kan verifiseres med målinger, sier Smedsrud.
Iskjerner som argument
Iskjerner fra innlandsisen på Grønland viser at det i fortida har vært både raske nedkjølinger og raske oppvarminger av klimaet.
– Men å bruke noe som har skjedd under istidene for veldig lenge siden til å si at noe ganske sikkert kommer til å skje igjen blir også et veldig langt hopp.
– Det er dessverre dette som er logikken i disse Nature-artiklene som får så stor oppmerksomhet, sier Smedsrud til forskning.no.
Han understreker at målingene som er gjort, er gode. Det er fortolkningen av dem han mener er feil.
Vinden er «motoren» i Golfstrømmen
Golfstrømmen kommer ut av Mexicogolfen og Det karibiske hav.
Den er på sitt sterkeste i det den passerer utenfor New York i USA. Om lag 30 millioner kubikkmeter vann (30 sverdrup) renner forbi her hvert sekund.
Når strømmen passerer på høyde med Bergen er om lag en tredel (10 sverdrup) av disse vannmassene fortsatt med på ferden.
Havstrømmen utenfor Norge kalles ikke Golfstrømmen av forskerne. De bruker navnet Den nordatlantiske strømmen. Det er for å få fram at dette er en gren av Golfstrømmen. Likevel er det helt ok om du kaller også denne store grenen for Golfstrømmen.
Sydvestvinden – som ofte blåser over det nordlige Atlanterhavet – er Golfstrømmen sin viktigste «motor».
Men en kald dyphavstrøm som renner fra Arktis og sørover lang Øst-Grønland, er også viktig som «motor». Den bidrar nemlig til å trekke det varme vannet sørfra, nordover utenfor kysten av Norge. En kald overflatestrøm med ferskvann ut av Polhavet bidrar også til den store havstrømmen i Atlanterhavet.
Sammen gjør dette at Golfstrømmen hele tiden sirkulerer.
Kilde: Lars Henrik Smedsrud, UiB
Golfstrømmen har blitt sterkere
Lars H. Smedsrud og kolleger ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, har nå altså sammenfattet norsk og internasjonal forskning på utviklingen i Golfstrømmen fra år 1900 og fram til våre dager.
De ser at det varme vannet som strømmer til de nordiske hav fra Karibia, lenge hadde en jevn økning både i temperatur og mengde.
Sterkere vind over Atlanterhavet presset mer vann nordover. I år med mindre vind blir havstrømmen svakere.
Dette er et viktig funn i studien.
Denne volumøkningen har igjen ført til at varmetransporten opp i Norskehavet kan ha økt med så mye som 30 prosent.
Annonse
Svinøy fyr utenfor Stadt: Den lengste tidsserien forskerne har som måler vannmengden i havstrømmen utenfor Norge, er målingen langs det som kalles Svinøysnittet. Mengden vann som passer på høyde med Svinøy fyr litt nord for Stadtlandet er blitt målt siden 1995. I nok en ny studie fra Bjerknessenteret konkluderer forsker Kjell Arild Orvik med at det nesten ikke har vært noen endring i vannmengden i løpet av de 25 årene fra 1995 til 2020. Altså ingen tegn til at Golfstrømmen kollapser. Samtidig virker det som at den økningen i havstrømmen som Smedsrud og kolleger ser etter år 1900, nå har stanset opp.(Foto av Svinøy fyr: Kystverket / Digitalt museum)
En glider: Langs Svinøysnittet på Nordvestlandet sender forskerne hele tiden glidere som denne. De går 500 kilometer nordvestover ut i havet, før de snur og vender tilbake igjen. Gliderne kan operere alene i over 10 måneder om gangen. Utenfor Stadt går Golfstrømmen aller nærmest land, derfor er det smart å måle vannet her. Gliderne har gjort millioner av målinger av Golfstrømmen langs Svinøysnittet. Les mer her hos Glidarprosjektet.(Foto: Glidarprosjektet/UiB/Runde miljøsenter)
Kan bli noe svekket
Med enda mer global oppvarming er også Smedsrud åpen for at Golfstrømmen kan bli noe svekket framover.
– Når polisen i Arktis reduseres eller blir helt borte om sommeren, vil det kunne føre til økt varmeavgivning fra havet oppe i nord. Dette vil bidra til å øke avkjølingen i fremtiden og dermed enda større innstrømming.
– Men det som vil kunne redusere Golfstrømmen, er mer smelting for eksempel på Grønland. Da vil det dannes mer ferskere vannmasser i havet utenfor Øst-Grønland, og det blir vanskeligere å lage mye tungt vann. Slik kan denne delen av «motoren» i Golfstrømmen bli noe svekket.
– Men det vil ikke resultere i noen total kollaps i Golfstrømmen!
Noen er bekymret for at Norge kan bli like kaldt som Grønland, om Golfstrømmen kollapser. Men dette er helt urealistisk, mener havforskeren.(Foto: Song_about_summer / Shutterstock / NTB)
Forklaringen på at Norge er varmere enn Grønland
Norge ligger på omtrent samme breddegrader som den sørlige delen av Grønland.
Temperaturforskjellen er likevel veldig stor. I Norge er det mye varmere enn på Grønland.
– Noen er bekymret for at vi skal få det like kaldt som på Grønland. Men noe slikt er helt urealistisk, sier Smedsrud.
– Så lenge jorda fortsetter å rotere rundt, og sola fortsetter å skinne, så vil det være med på å opprettholde varmetransporten gjennom havet fra sørlige breddegrader og opp til oss i Nord-Europa.
– Det samme vannet vil, når det har rukket å bli kaldt oppe i Arktis, strømme sørover igjen langs Øst-Grønland og bidra til at Grønland er kaldt.
– Slik vil det fortsette å være, slår havforskeren i Bergen fast.
Det Stefan Rahmstorf og kollegene hans foreslår er klart bortenfor et absolutt worst-case scenario, påpeker Smedsrud.
– Skulle all sjøisen i Arktis smelte på sommeren og innlandsisen på Grønland smelte i stor grad, så vil det bidra til mer kaldt ferskvann i nord og dermed mindre dannelse av dypvann og redusert fart på Golfstrømmen.
– Men dette vil maksimalt kunne redusere vannmengden i havstrømmen med i størrelsesorden 25 prosent.
– De andre 75 prosentene vil fortsatt være drevet av vinden og tilførselen av ferskvann til polhavet.
Og varmetransporten nordover med Golfstrømmen vil ikke bli redusert med mer enn omtrent halvparten av dette igjen, altså rundt 12 prosent. Det er fordi temperaturen på jorda vil fortsette å øke.
– Det er dette som er et absolutt worst case-scenario, sier forskeren ved klimaforskningssenteret i Bergen.
Går greit for Norge
For Norges del vil dette kunne gå greit. Vi vil jo som andre få oppleve stadig mer effekt av global oppvarming.
Om det skulle bli litt mindre varmetransport med Golfstrømmen, vil det altså neppe bli noe problem hos oss – sett opp mot virkningen av den globale oppvarmingen.
– Da bør vi heller bekymre oss over hvor varmt det kan bli for folk som bor lenger sør på jorda, sier Lars H. Smedsrud.
– Det vi kan være helt sikre på at ikke kommer til å skje, er at Golfstrømmen stanser og at havstrømmen slutter å avgi varme i Norskehavet.
Svar fra Stefan Rahmstorf
forskning.no har kontaktet havforskeren Stefan Rahmstorf ved University of Potsdam for å be ham svare på krikken fra Lars. H. Smedsrud ved Universitetet i Bergen.
– Jeg tror kritikken fra Smedsrud er basert på flere misforståseler og jeg ser ingen motsetning mellom vårt arbeid og arbeidet til Smedsrud og medarbeidere, sier Rahmstorf til forskning.no.
Han mener det er nødvendig å skille mellom flere ting når man studerer Golfstrømmen.
– Det vi har studert er AMOC eller Atlantic Meridional Overturning Circulation. Dette er ikke det samme som Golfstrømmen, understreker han.
AMOC handler om varmetransporten i den store havstrømmen i Atlanterhavet.
Stefan Rahmstorf er professor ved Universitetet i Potsdam.(Foto: Universitetet i Potsdam)
Ordbruk kan forvirre
Rahmstorf sier han er klar over at AMOC og Golfstrømmen er begreper som ofte brukes om hverandre, og at ordbruken ikke er ideell og kan føre til forvirring.
– AMOC er, iallfall slik vi bruker begrepet, heller ikke det samme som overløpet mellom Atlanterhavet og De nordiske hav (Norskehavet, Grønlandshavet og Islandshavet, red.anm.). Resultatene vi fikk i vår Nature-studie (Caesar et al. 2018) tyder på at AMOC og overløpet til De nordiske hav tvert imot kan være anti-relatert.
– Jeg er helt enig med Smedsrud i at selve Golfstrømmen aldri vil kollapse, siden den i stor grad er vinddrevet og vindene ikke vil slutte å blåse. Det er kun den termohalindrevne AMOC-en (den varmedrevne motoren i Golfstrømmen, red.anm.) som har en risiko for å brytes ned.
Han sier at data viser at dette har hendt gjentatte ganger i jordens historie.
Tre påfallende endringer
Rahmstorf viser til det han mener er tre påfallende endringer i AMOC.
Et kuldepunkt som er observert i havet sør for Grønland, som han og kollegene tolker som om en svekkelse av AMOC.
Sterk oppvarming langs kysten av Nord-Amerika, som også kan være knyttet til en AMOC-svekkelse.
En kraftig oppvarming i Norskehavet, som han tolker som et resultat av en forsterket strømning av atlantisk vann inn i Norskehavet, slik Smedsrud og kolleger også har funnet.
I 2018-artikkelen konkluderer Rahmstorf og kolleger med at AMOC kan ha svekket seg cirka 3 sverdrup – eller rundt 15 prosent – siden midten av forrige århundre. AMOC er ifølge disse forskerne nå på et rekordlavt nivå, også i et tusenårsperspektiv. Forskerne ser videre en sammenheng mellom kuldepunktet sør for Grønland og de siste årenes hetebølger i Europa.
Kuldepunktet sør for Grønland og oppvarmingen langs kysten av Nord-Amerika, slik Rahmstorf og kolleger har modellert utviklingen i en framtid med dobling av CO2 i atmosfæren.(Figur fra Caesar et al. 2018)
Proxy-data fra fortida
En proxy innebærer at for eksempel noe slikt som fossiler fra fortida kan fortelle oss om noe helt annet, som varme i havet.
– I vår nyere Nature Geoscience-artikkel (Caesar et al. 2021) har vi faktisk ikke samlet inn eller tolket noen paleoklimatiske proxy-data. Det vi gjorde var å samle en rekke tidligere publiserte paleoklimatiske dataserier. Disse dataene har ulike forskningsgrupper tolket som proxyer for AMOC-styrke.
Rahmstorf peker på at flere ulike paleoklimatiske proxy-serier som bruker forskjellige metoder og tilnærminger, kommer til konsistente og robuste resultater. Disse peker i retning av at AMOC i vår tid svekkes på en måte som er uten sidestykke på minst tusen år.
– Dette er statistisk signifikante data undersøkt av en profesjonell statistiker, sier Rahmstorf i en e-post til forskning.no.
Ikke bare et mindretall
Rahmstorf mener det er feil at bare et mindretall blant forskere på området ser på dette slik han og kollegene gjør.
– Men jeg har aldri varslet at AMOC vil kollapse innen år 2100.
– Det jeg gjør, er å se på dette som en liten risiko. Men en risiko som samtidig ikke bør ignoreres, gitt den store innvirkningen dette ville ha. Ville du for eksempel ha gått om bord på et fly som du visste har 1 prosent risiko for å styrte?
Rahmstorf viser til at også det internasjonale klimapanelet IPCC i sin siste vurdering konkluderer med at det er meget usannsynlig at AMOC vil gå gjennom en brå overgang.
– Men «meget usannsynlig» refererer til en sannsynlighet på under 10 prosent. Hadde IPCC funnet at risikoen var under 5 prosent, så ville klimapanelet ha kalt den «ekstremt usannsynlig» på IPCC-språk.
– Mitt poeng er at 5 til 10 prosent risiko også er en svært alvorlig risiko. Og jeg har begynt å bekymre meg for at vippepunktet kan være nærmere enn jeg tidligere trodde.
Rahmstorf legger til at han aldri har mottatt egne forskningsmidler for å forske på AMOC og at han derfor tilbakeviser Smedsruds antydning om at mer penger til forskning kan motivere advarslene han kommer med.
Endringer 29.04 klokka 10.00: 1) Rettet fra «10 sverdrup hvert år» til bare «10 sverdrup». Sverdrup er en måleenhet for mengde vann hvert sekund. 2) Smedsruds kritikk av Rahmstorfs påstander om Golfstrømmen er endret fra «uetisk» til «urealistisk», etter ønske fra Smedsrud.
