Matavfall blir til biogass, og forskere både med og uten tilknytning til den nye studien sier tydelig fra om at biogassproduksjonen må fortsette til tross for utslippsfunnene.(Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten, NTB)
Forskere ble overrasket av skyhøye klimautslipp fra biogassrester
Restene etter biogassproduksjon slipper ut tolv ganger så mye metangass som annen kompost.
Forskerne er overrasket, men de ser hvordan klimabomben kan stoppes.
– Mengden metan som slapp ut fra kompostering av biorest fra matavfall, var skyhøy, noe som overrasket oss. Det sier forsker Maria Dietrich, som står bak studien, på Nibios egen hjemmeside.
Maria Dietrich er overrasket over utslippstallene.(Foto: Privat)
Matavfall blir energi
Hun har sett på matavfall som brukes til å produsere biogass. Biogassen oppstår når matavfallet råtner i et miljø der det ikke finnes oksygen. Biogassen inneholder metan, som gir energi, men som også er en av de verste klimagassene.
Det som er igjen etter biogassproduksjonen – bioresten, som det heter på fagspråket – inneholder mange verdifulle næringsstoffer som kan være til nytte for landbruket.
Metan og lystgass
Det overraskende funnet er at når den komposteres, slipper den ut store mengder metan. Utslippene er nesten tolv ganger høyere fra komposteringen av biorest enn den er når det er vanlig matavfall som komposteres.
Biorest-komposteringen slipper også ut mer av en annen klimagass: Lystgass.
Bente Føreid tror at de store metanutslippene skyldes mikrober som blir igjen i bioresten etter at biogassen er produsert. Føreid er også forsker ved Nibio. Hun leder prosjektet Ricedig, som den nye studien er en del av.
Bente Føreid ser for seg hvordan de store metanutslippene kan løses.(Foto: Nibio)
Mikrober som overlever
– I biogassproduksjonen dyrker vi frem en kultur av mikrober som produserer metan. Det gjør vi for å maksimere metanproduksjonen, forklarer hun. Med andre ord: Mikrobene gjør at vi får mest mulig energi ut av matavfallet.
– Vi tror at en del av mikrobene overlever og kommer ut i bioresten. Når den komposteres slik at temperaturen blir høy, vekkes de til live igjen. Det blir alltid noen lommer uten oksygen i komposteringen, og der kan disse mikrobene danne metan, sier Føreid til forskning.no.
Kan reduseres
Hun bekrefter at de store metanutslippene kom som en overraskelse.
– I bioresten er det meste av potensialet allerede nedbrutt. Når den brytes ned på nytt, skjer det langsomt og danner lite metan. Derfor trodde vi at biogassbehandling skal gjøre utslippene mindre, men det er altså ikke tilfelle, sier hun.
Føreid tror at det skal være fullt mulig å redusere de uventede metanutslippene sterkt nå som forskerne er klar over dem. Kanskje kan komposten varmes opp nok til at mikrobene dør, og kanskje kan den dekkes med ferdig kompost som kan ta opp igjen metangassen.
Hun understreker at det ikke er noen som helst tvil om at biogassproduksjon likevel er positivt for klimaet.
– Du får ut biogass som kan erstatte fossilt brensel, sier Bente Føreid.
Annonse
Det er viktig å gjøre slike målinger for å avdekke problemene, ifølge Kari-Anne Lyng hos Norsus.(Foto: Norsus)
– Biogass skal fortsette
Det samme peker seniorforsker Kari-Anne Lyng på.
– Det som er viktig, er at dette ikke betyr at vi skal slutte å produsere biogass! erklærer hun.
Lyng arbeider med klimagassregnskap hos Norsus – Norsk institutt for bærekraftsforskning.
– Det er veldig bra at det gjøres sånne målinger så man avdekker eventuelle problemer. Det er fint å se på hvordan man kan redusere metanutslippene fra bioresten, sier hun til forskning.no.
Hvis prosessen for å produsere biogass er så god som mulig, så skal det meste av metanet allerede være hentet ut i form av biogass, mener hun.
– Dette viser at hvis man ikke har optimal prosess, kan man få en del utslipp fra biogassrester. Det er viktig at bransjen gjør den typen målinger og har et bevisst forhold til dem, sier Kari-Anne Lyng.
Glad for kunnskap
Daglig leder Pia Farstad von Hall i interesseorganisasjonen Biogass Norge er i ferd med å sette seg inn i forskningen for å forstå bedre hva som ligger bak konklusjonen.
– Jeg er ikke biolog, så jeg kan ikke uttale meg om det faglige, men jeg kan si noe om behovet for mer kunnskap sånn at disse prosessene blir bedre. Det er et mål å redusere metanutslippet, og det er en viktig del av biogassproduksjonen, sier hun.
– Kunnskap er kjempeviktig, for det gjør oss bedre, sier Pia Farstad von Hall til forskning.no.
Biogass-sjef Pia Farstad von Hall er glad for kunnskap som kan gjøre biogassproduksjonen bedre.(Foto: Biogass Norge)
