Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: www.colourbox.no)
I katastrofefilmen The Day After Tomorrow (2004) stopper de dype omveltningene i Atlanterhavet.
Dermed stopper også Golfstrømmen opp, og en global storm etterlater Europa og Nord-Amerika dekket av is.
Alt i løpet av en ukes tid.
Helt urealistisk, lød kommentarene fra ekspertene.
Nå viser en ny, tysk forskergruppe at store klimaendringer kan skje ekstremt hurtig - om ikke like hurtig som Hollywood vil ha det til.
Den ekstremt hurtige klimaendringen fant sted i Europa lenge før menneskene ble et miljøproblem. Men årsaksfaktorene som skisserer opp, kan bety at klimaforskere må tenke nytt.
10 730 f.Kr.
For rundt 13 000 år siden ble det kaldt i Europa, og kulden varte i rundt 1 300 år. Det var som siste istid kom med en siste krampetrekning.
Ifølge de tyske forskerne skjedde denne endringen brått – i løpet av et års tid, i etterkant av en liten periode med ustabilitet over noen få tiår.
Vi snakker faktisk helt nøyaktig om år 10 730 f.Kr.
Undersøkelsene tyder også på at det var sterke vinder heller enn havstrømmer som drev de plutselige endringene.
- Dette er et godt eksempel på hvor dynamisk planetens klimasystem kan være, sier Gerald Haug, paleo-oseanograf ved Geological Institute i Zürich.
Resultatene viser at vi har et stykke igjen å gå før vi forstår klimasystemet, konkluderer en pressemelding fra Helmholtz Association of German Research Centres.
Hvorfor?
De plutselige klimaendringene markerte starten på perioden kalt Yngre Dryas.
Gjennomsnittstemperaturen på det europeiske kontinentet falt med rundt fem grader celsius, og den globale temperaturen gikk ned med omtrent tre grader celsius.
Forskere har lenge kjent til at endringene skjedde raskt – som i løpet av tiår. Så langt er det imidlertid ingen som har vært i stand til å slå fast hvor raskt endringene skjedde, og heller ikke hvorfor de fant sted.
Annonse
Havstrømmer
Men det har ikke manglet på hypoteser. Den mest etablerte teorien gikk nettopp ut på at plutselige endringer eller full stopp i de dype omveltningene i Atlanterhavet forårsaket kuldesjokket.
Mens en nordgående strøm går i Atlanterhavets overflatelag, beveger en kaldere strøm seg i motsatt retning nede i dypet.
Slik fraktes varme fra tropiske farvann nordover, og bidrar til et mildere klima i nærliggende områder. Golfstrømmen er del av disse omveltningene.
Tidligere forskning har vist at Yngre Dryas sammenfaller med en markert reduksjon i de dype omveltningene i Nord-Atlanteren.
Ferskvann
En slik brå endring i havstrømmen forklares gjerne med rask tilstrømming av ferskvann i Atlanterhavet, for eksempel ved at isbarrierer brast og slapp ut store mengder kaldt brevann fra innsjøer.
Et slikt ferskvannstilskudd kan ha redusert saltholdigheten i havets overflatelag så mye at vannet ble lettere, og det kan ha påvirket nedsynkingen av vann i de nordlige havområdene.
Denne nedsynkingen blir ofte sett som en viktig del av drivkraften bak Golfstrømmen.
Men det har vært vanskelig å få finne spor etter noen slik ferskvannskilde i paleoklimatiske data, når det gjelder Yngre Dryas.
Dette har igjen ført til spekulasjoner om andre katastrofescenarier, for eksempel med en meteoritt i hovedrollen.
Teorien er altså usikker, og andre faktorer kan ha vært viktigere.
Annonse
De tyske forskerne peker på tidligere resultater som antyder at den nordgående strømmen av varmt vann ikke alene er ansvarlig for det behagelige klimaet vi har i Europa.
Sedimenter
De nye resultatene kommer fra forskning på sedimenter i innsjøen Meerfelder Maar vest i Tyskland. Den ligger i et vulkansk krater, og er det eneste kjente stedet hvor det finnes velbevarte sedimenter fra hele Yngre Dryas.
De fine sedimentlagene viser til og med årstidsendringene for perioden.
Forskerne har blant annet sett på avsetninger av sideritt, et mineral som dannes av mikroskopiske plankton i relativt varme måneder. De oppdaget at etter flere hundre år med årstidsendringer, stoppet siderittproduksjonen plutselig.
Det er dette som får dem til å mene at de store endringene fant sted i løpet av et års tid.
Kald vestavind
De forklarer også mangelen på sidreitt med sterkere vestavind fra Nord-Amerika. I dag kommer vestavinden med varm luft, men på den tida var vestavinden kald.
Sideritt dannes på bunnen av innsjøer når overflaten er rolig og relativt varm, og vannet mangler oksygen, rapporterer forskerne.
Sterke, kalde vinder rører og kjøler ned overflatevannet, og tilfører litt oksygen. Sedimentene viser at røringen - og dermed også den kalde perioden – må ha vart lenge ved Meerfelder Maar.
Dette kan bety at klimaforskningsmiljøet må tenke nytt omkring havstrømmer som utløsende faktorer for klimaendringer.
Er det mulig at sterke vinder, kanskje kombinert med større utbredelse av havis, heller har påvirket havstrømmene?
Annonse
Oppdatering 7. august 2008: Artikkelen oppga feil årstall for hendelsen. Dette er rettet.
