En strengere klimarapport

Alvorlige feil i den forrige klimarapporten har fått konsekvenser. I den nye rapporten holder studiene høyere kvalitet, og forskerne har jobbet tettere på hverandre på tvers av felt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

FNs klimapanels femte rapport:

FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) ble etablert i 1988 for å gi beslutningstakere og andre interesserte objektiv informasjon om klimaendringer.

IPCC har til nå kommet med fire evalueringsrapporter i 1990, 1995, 2001 og 2007.

Femte rapport fra IPCC vil være helt klar høsten 2014. Men allerede i september 2013 presenteres naturviternes delrapport.

(kilde: Cicero)

Nordmenn i klimapanelet:

Totalt er sju nordmenn med som redaktører og forfattere av kapittelet til arbeidsgruppe 1:

Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk polarinstitutt, Cecilie Mauritzen, direktør ved Cicero, Eystein Jansen, forskningsdirektør ved Bjerknessenteret, Christoph Heinze, professor ved geofysisk institutt ved UiB, Gunnar Myhre, forsker ved Cicero, Peter Thorne ved NERCS og National Oceanic and Atmospheric Administration og Jan Fuglestvedt, forskningsdirektør ved Cicero.

Se alle de norske forskerne som er involvert i rapporten her.

(kilder: Miljødirektoratet og Cicero)

For å heve kvaliteten i den nye klimarapporten er alle studiene som nå siteres i første delrapport publiserte i tidsskrifter og fagfellevurderte, forteller Jan-Gunnar Winther fra Polarinstituttet.

Det vil si at studiene har gått gjennom en faglig kvalitetsvurdering av andre forskere før de blir publisert i tidsskriftet.

De feilaktige opplysningene i forrige klimarapport om at Himalayas isbreer smelter raskere enn noe annet sted på kloden, og at de kunne forsvinne helt innen 2035, stammet fra en WWF-rapport som siterte et intervju som magasinet New Scientist hadde gjort med en indisk isbreforsker.

WWF-rapporten var ikke fagfellevurdert.

Etter den alvorlige Himalaya-feilen måtte FNs klimapanel ta grep, forteller Eystein Jansen fra Bjerknessenteret.

Grå litteratur fjernet

Jansen er en av de norske forskerne som er med som forfattere eller redaktører på den første delen av den nye klimarapporten som kommer i neste uke.

Bruken av såkalt grå - altså ikke fagfellevurdert - litteratur ble kraftig kritisert etter forrige rapport.

Riktignok hadde klimapanelet regler for bruk av slik litteratur, nemlig at de kun skulle brukes etter nøye og forsiktig vurdering.

I tillegg til at såkalt grå litteratur ikke lenger er med, har forfatterne denne gangen jobbet mye mer på tvers av arbeidsgruppene enn de gjorde i den forrige rapporten. Det skal også øke kvaliteten.

På tvers av  arbeidsgrupper

I klimarapportene er det arbeidsgruppe 1 som forklarer hvordan klimaendringene oppstår, mens arbeidsgruppe 2 skriver om hvordan endringene påvirker jorda, som for eksempel isbre-smelting og  havnivå-stigning.

- Nå er det i større grad folk med erfaring fra arbeidsgruppe 1 med i arbeidsgruppe 2 for å prøve å sy sammen resultatene på en bedre måte for å unngå feil.

I delrapporten som kommer neste uke er Jansen en av hovedforfatterne på kapittelet om fortidsklima.  Det er samme rolle som han hadde på forrige rapport, som kom ut i 2007.

Sju nordmenn med

I alt er sju nordmenn med som forfattere og redaktører i den første delen av FNs klimarapport som kommer neste uke. Totalt er 259 forfattere fra 39 land med.

Et flertall av forfatterne er nye, blant annet fordi klimapanelet har blitt kritisert for at det var for mange gjengangere i de tidligere rapportene.

Nordmennene er med etter en lang prosess som begynte med at Miljødirektoratet for flere år siden nominerte hele 80 norske forskere til Byrået i FNs klimapanel i Geneve.

Jan-Gunnar Winther er direktør for Norsk Polarinstitutt. (Foto: Polarinstituttet)

Jan-Gunnar Winther fra polarinstituttet er én av fem hovedforfattere på introduksjonen til den nye rapporten.

Han har skrevet et utkast til delen av introduksjonen som handler om havforsuring, havnivå og kryosfæren, altså den frosne delen av jordas overflate.

Winther har vært med som uavhengig ekspert på tidligere klimarapporter, men dette er første gang han er med i forfatterkorpset.

Interessekonflikter?

Han sitter igjen med et inntrykk av at klimapanelet har en svært robust struktur, og forteller blant annet om et strengt habilitetsregime.

- Man må vurdere sin egen habilitet og alle forfattere og redaktører signerer på at de ikke har noen økonomiske eller politiske interessekonflikter, sier han.

Etter forrige klimarapport ble klimapanelet sterkt kritisert fordi Sven Teske, en av forfatterne i den tredje delen av rapporten, viste seg å være ansatt i miljøvernorganisasjonen Greenpeace.

Det gjorde at kritikere mente at folk som jobbet i miljøorganisasjoner ikke skulle få være med i klimapanelet fordi det kunne tenkes at de ville prøve å fremme sine egne miljøsaker.

Sendes ut på høringer

Det er et omfattende system teksten i rapporten skal gjennom før den blir publisert for verden. Meningen er at det skal sikre kvaliteten.

Winther forteller at en stor del av arbeidet med klimarapporten er å gå gjennom alle kommentarene som kommer fra uavhengige eksperter. All tekst i rapporten sendes nemlig ut på høring i flere omganger.

Aller først skrives et løst utkast som sendes til utvalgte eksperter, og deretter skrives et offisielt førsteutkast, som sendes ut på høring til uavhengige kommentatorer.

- Alle som vil kan registrere seg som eksperter, og IPCC er helt liberale i forhold til det. Man må avgi taushetsløfte, som jo noen bryter, og man må oppgi en grunn. Men man må ikke være fagperson.

- Det er blant annet en del klimaskeptikere som har meldt seg på, men hvem som helst kan være med, sier Jansen.

De uavhengige kommentatorene leser gjennom rapporten, før de kommer de med kommentarer til både fag, språk og framstilling. Mange av kommentarene foreslår alternativ litteratur som forfatterne kan titte nærmere på.

I den forrige klimarapporten sto det at isbreene i Himalaya kunne forsvinne innen år 2035. Det viste seg å være helt feil. (Foto: iStockphoto)

I denne første runden var det 659 uavhengige eksperter som kom med kommentarer. Alle kommentarene blir behandlet skriftlig av rapportforfatterne.

Så blir enda et nytt utkast skrevet og sendt ut på høring igjen, men denne gangen kan også medlemslandenes myndigheter gå inn og kommentere. I den andre runden var det 800 kommentatorer.

54 000 kommentarer

Når alle kommentarene er behandlet skriver forfatterne den siste versjonen. Til denne siste delrapporten som kommer neste uke kom det totalt inn 54 000 kommentarer.

Loggen over alle kommentarene og alle svarene offentliggjøres etter rapporten kommer ut, slik at alle kan se hvordan bemerkninger har blitt håndtert.

- Det er en meget omfattende prosess som for meg som nykommer var større og mer tidkrevende og mer nitidig enn jeg hadde sett for meg, sier Winther.

Han sier at han ser kritikken av IPCC i et annet lys nå som han har vært med i prosessen.

- Beskyldningene om konspirasjoner har jeg skjønt var meningsløse tidligere, men når man har vært en del av en sånn prosess som omfatter så mange mennesker, så mye eksponering ut og så godt sikkerhetsnett når det gjelder kvalitet, så blir det totalt grunnløst.

Powered by Labrador CMS