Aerosolenes klimavirkning

Norsk forsker mener å ha kommet nærmere svaret på hvor mye de omdiskuterte partiklene som svever i atmosfæren påvirker klimaet på jorda.

Publisert
"Satelittbilde av aerosolene over Norge. (Foto: MODIS)Dette er bildeteksten"
"Satelittbilde av aerosolene over Norge. (Foto: MODIS)Dette er bildeteksten"

Aerosoler

Aerosoler er partikler som slippes ut av både naturlige og menneskeskapte kilder og kan påvirke miljøet direkte ved at de reflekterer eller absorberer solens stråling.

Sulfater og sort karbon er typiske aerosoler som er kjent for å påvirke klimaet.

Sulfater har en kjølende effekt på klimaet, fordi de reflekterer stråler fra sola.

Sort karbon, blant andre, har en oppvarmende effekt, fordi det absorberer strålene.

De små partiklene kan også påvirke miljøet indirekte ved å forandre skyene.

Kilde: Norsk romsenter og Gunnar Myhres artikkel i Science.

 

 

Aerosoler er små partikler i atmosfæren vår som påvirker jordoppvarmingen på ulike måter.

Noen av dem har en kjølende effekt på klimaet fordi de reflektere vekk solstrålene, andre absorberer dem.

I en artikkel som i dag publiseres i tidsskriftet Science, skriver den norske Cicero-forskeren Gunnar Myhre om en metode som gjør det lettere å gjøre sikrere beregninger av hvilken effekt aerosolene har på klimaet.

Ifølge de nye beregningene, er den direkte avkjølende effekten av aerosolene hele 60 prosent lavere enn forskerne tidligere har antatt.

Det har Myhre gjort ved å kombinere to metoder – observasjoner og klimamodeller.

Observasjoner og klimamodeller har tidligere gitt ulike svar på hva aerosoler gjør med den globale oppvarmingen.

Myhre har funnet ut at ved å ta hensyn til at mengden sort karbon, som er aerosoler med oppvarmende effekt, har økt kraftig de siste årene, kan man for første gang få det samme resultatet fra de to metodene.

- Må stole mer på modellene

- Den kompliserte påvirkningen de atmosfæriske aerosolene har på klimasystemet, og den menneskelige påvirkningen på aerosoler, er blant de mest sentrale usikkerhetene rundt klimaendringene vi ser, sier Myhre i artikkelen.

Her har forskerne altså blant annet brukt observasjonsmetoden, som går ut på å analysere aerosolenes påvirkning på oppvarmingen gjennom satellittinformasjon og bakkemålinger. Observasjonsmetoden holder ikke, i følge Myhre.

- I studien har jeg kommet til at når man tar hensyn til økningen i sort karbon i atmosfæren, får man egentlig de svarene som modellene har vist oss lenge, sier han.

Den tidligere uenigheten om de to metodene skapte en forvirrende usikkerhet som undergravde sikkerheten vi hadde rundt forståelsen av den direkte aerosoleffekten, heter det i artikkelen.

"Satelittbilde av aerosoler over India og Bangladesh (Foto: MODIS)"
"Satelittbilde av aerosoler over India og Bangladesh (Foto: MODIS)"

- Nå må vi stole mer på klimamodellene - det jeg egentlig har vist er at bruken av observasjonene har vært for grov, sier Myhre til forskning.no.

Mye usikkerhet enda

- Er det ikke litt farlig å lene seg tilbake og stole på klimamodellene fullt og helt?

- Jo, helt klart, det er en kontinuerlig utvikling, og i framtida vil vi evaluere det mot observasjoner. Mye av utviklingen av klimamodellene er kommet gjennom info fra observasjoner, sier Myhre.

Modellene er beregninger som simulerer utslipp av aerosoler og hvordan de oppfører seg før, nå og i framtiden.

- Men hvordan kan dere være så sikre på at modellene er riktige?

- Det er alltid usikkerhet knyttet til dette, og det er flere ting i modellene vi må se nærmere på. Vi har 15-20 forskjellige modeller rundt om i verden, og der står vi foran en jobb for å forstå mer, slik at vi kan skjønne den direkte effekten av aerosolene bedre.

Men selv om studien til Myhre antyder at vi ikke får så mye direkte kjølehjelp fra aerosoler som vi trodde, betyr ikke det at vi kan juble over en jord som klarer seg bedre på egen hånd enn antatt.

- Vi kan ikke si at klimaet er mindre følsomt for CO2-økning enn det vi tideligere har trodd, nei, sier Myhre.

- Det er fremdeles stor usikkerhet om den indirekte aerosoleffekten. Aerosolene påvirker nemlig også skyene ved at de øker antall skydråper, som kan føre til at skyene reflekterer mer av solstrålene opp i verdensrommet, og dermed også får en kjølende effekt.

- Dermed skal det bare små endringer til før det veier opp for den nedjusteringen den direkte avkjølingseffekten vi nå har gjort, sier han til forskning.no. 

Referanse:

G. Myhre. Consistency between satellite-derived and modelled estimates of the direct aerosol effect. Science Express, 18. juni 2009.