Mens vinteren i Sør-Norge var lang og kald, var situasjonen stikk motsatt på toppen av kloden.

Vinteren i Arktis var den varmeste som noen gang er målt. På nordspissen av Grønland var det i februar flere dager med varmegrader.

På samme tid var utbredelsen av sjøisen den minste som noen gang er registrert en februarmåned.

Får vi en sommer med ugunstige vinder og varm sjø, ligger det an til nye rekorder utover året.

– Isen er trolig tynnere og mer sårbar i begynnelsen av smeltesesongen, sier professor Tore Furevik, som leder Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

Tydelig trend

Sjøisen krymper normalt hvert år fram til slutten av sommeren, og den har minst utbredelse i september.

Furevik mener vi kan få en ny minimumsrekord i år hvis de neste månedene blir varme. Forrige rekord ble satt i 2012, da høye temperaturer og spesielle vindforhold bidro til smeltingen.

Skiftende vær, varierende havstrømmer og andre naturlige svingninger påvirker situasjonen fra år til år. Men den langsiktige trenden er tydelig – temperaturen går opp, og isen krymper.

– Hovedårsaken er menneskeskapt global oppvarming, sier Furevik til NTB.

Store snøfall

I Sør-Norge ble kulderekorder slått i slutten av mars og begynnelsen av april. Fortsatt ligger det snø mange steder.

I løpet av vinteren, og særlig i februar, kom det unormalt mye snø både i Norge og mange andre steder på den nordlige halvkule.

Samtidig har det varme været fortsatt i Arktis, og mengden sjøis ligger nær minimumsrekorden for årstiden.

– Vi ligger på eller veldig nær det laveste nivået som er målt, sier Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt til NTB.

Den minkende isen inngår i en ond sirkel som bidrar til å løfte temperaturen i Arktis ytterligere. Årsaken er at åpent hav reflekterer mindre sollys enn hvit snø og is.

Når isen krymper, varmes havet raskere opp av sola.

Jetstrømmen

Både den kalde vinteren i Skandinavia og den varme vinteren i Arktis ble påvirket av høytrykk i Sibir, ifølge Furevik. Lavtrykk og varm luft ble presset bort fra Europa og inn i Arktis.

Professoren sier det er en mulighet for at den globale oppvarmingen paradoksalt nok fører til enkelte svært kalde vintre i Europa og USA.

Oppvarmingen antas å svekke jetstrømmen, et vindsystem høyt oppe i atomsfæren. Dette kan i sin tur gi unormalt vær mange steder på den nordlige halvkule.

Furevik understreker at denne teorien ikke er endelig bekreftet og at det er delte meninger om den i forskningsmiljøene.

– Ute av likevekt

Hovedtrenden er uansett at temperaturen stiger både i Arktis, Europa og de aller fleste andre steder på kloden. Arktis er et av områdene hvor oppvarmingen går raskest.

– Endringene i Arktis er et signal om at klimaet er ute av likevekt. Men konsekvensene for mennesker blir større andre steder i verden, sier Furevik.

De mest alvorlige konsekvensene utover i dette århundret antas å oppstå i områder som får tørke kombinert med varmere somre.

Tørke og hetebølger kan føre til vannmangel og problemer i jordbruket. Dermed kan det bli vanskeligere å opprettholde matproduksjonen.

– Issmeltingen på Grønland fører til stigende havnivå. Men det er en trussel som ligger litt lenger fram i tid, sier Furevik.