John Holdren har vært rådgiver for de to presidentene Bill Clinton og Barack Obama. Nå er han forsker ved forskningssenteret Woods Hole Oceanographic Institute.  (Foto: Ida Bergstrøm)
John Holdren har vært rådgiver for de to presidentene Bill Clinton og Barack Obama. Nå er han forsker ved forskningssenteret Woods Hole Oceanographic Institute. (Foto: Ida Bergstrøm)

Obamas tidligere rådgiver: Klimatvilerne er de farligste

Etter klimaskeptikerne kom klimatvilerne. John Holdren, Obamas tidligere klimarådgiver, vil parkere dem en gang for alle.

Published

– Klimafornekterne har blitt færre. Å nekte for at klimaendringene er virksomme, og at de er menneskeskapte, begynner å bli et marginalt synspunkt, sier John Holdren.

Nå er det nødvendig å nå den store gruppen av klimatvilere, sier han.

Denne uken var han til stede på World Conference of Science Journalists i San Francisco for å snakke om hvorfor klimatvilerne tar feil når de hevder at drastiske og umiddelbare utslippskutt ikke er påkrevd.

Virker mer fornuftige enn klimaskeptikerne

Kllimatvilerne er de som erkjenner at klimaet har endret seg, og at det skyldes menneskelig aktivitet. «Men trenger det være så ille?», spør klimatvilerne. «Bør vi ikke kunne møte endringene med teknologiske nyvinninger? Eller med gode tilpasninger?» «Må vi ikke sette økonomisk vekst først, og deretter kutte utslipp der det er lønnsomt?»

– Klimatvilerne er skumlere enn klimafornekterne. De argumenterer bedre, og de virker mer fornuftige, sier professor John Holdren.

Han har vært forsker ved Berkley, professor ved Harvard, direktør for Woods Hole Research Center og Barack Obamas tidligere klimarådgiver.

– Du kan tro på dem eller ikke, men forskningsresultater vil uansett være sanne, sier Holdren.

Han viser til analyser gjort av NASA. Pilene som viser temperatur på jorda og i havet peker alle oppover. Det har blitt varmere på jorda.

Klimastvilerpåstand 1: Vi rekker å omstille oss

«Klimaendringene er en langsom prosess som vi vil rekke å møte med ny teknologi før de blir et problem», kan klimatvilerne påstå. Holdren mener denne påstanden kan tilbakevises.

Sammenfatter vi resultater fra ulike disipliner og ulike verdensdeler, trer bildet tydeligere fram: Flommene er flere. Jorden er tørrere. Skogbrannene er hyppigere. De tropiske stormene blir mer voldsomme. Syklonene blir mer ødeleggende. Hetebølgene dødeligere. Havet surere. Pest og patogener har endret seg. Det påvirker samspillet mellom artene. Og der det før regnet mye, regner det nå mer.

– En varmere atmosfære holder mer vann. Det betyr at mer vann kan komme ned på en gang, sier han.

Og det gjør det.

– Tidligere snakket vi om femhundreårsflommer. Nå har Houston blitt rammet av tre slike flommer i løpet av tre år, sier Holdren.

Klimatvilerpåstand 2: Et grønt skifte er dyrt

Det mest seiglivede argumentet til tvilerne er at klimakutt er kostbare, ifølge Holdren.

– Vi vet at klimaendringene er ekte. Vi vet at det haster. Men det som ikke er så kjent, er at vi vil tjene på det.

Ifølge Holdren er vi nå på vei mot en mye dyrere framtid.

– Alle studier viser at de økonomiske følgene av klimatilpasninger vil være større enn å møte dem med aggressive kutt.

Kraftige tiltak kan koste. Men flom, tørke, branner, sykloner og minskede avlinger koster mer, sier Holdren.

– Jo større klimaendringene er, jo mer omfattende må klimatilpasningstiltakene være.

«Trump lurer ikke atmosfæren»

Etter at Donald Trump ble valgt til president i USA, har han foreslått å trekke USA ut av Paris-avtalen. Å bryte avtalen vil fri landet fra forpliktelsene om reduksjon av utslipp av CO2 og andre gasser som fører til global oppvarming.

Ifølge presidenten vil reduksjon som USA har bundet seg til koste for mye, hindre nye arbeidsplasser og bremse økonomien.

Trump-administrasjonen prøver aktivt å hindre forskning på menneskeskapte klimaendringer. De vil også gjøre det dyrt å redusere utslippene. Trump kan kanskje lure velgerne, men han lurer ikke atmosfæren, sier Holdren, og minner på at den framtidige regningen kan bli uhåndterlig.

Klimatvilerpåstand 3: Vi må ha et bedre kunnskapsgrunnlag før vi gjør store endringer

«Vi vet ikke om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke», blir det hevdet. Holdren kunne ikke vært mer uenig:

– Dette vet vi. Dette er observasjoner. Ikke spådommer. Oppvarmingen kommer som en følge av menneskelig påvirkning. De som sier noe annet, tar feil. De kan lure velgerne, men de kan ikke lure atmosfæren. Oppvarmingen skyldes ikke naturlige variasjoner i varmen fra solen, eller vulkanutbrudd. Naturen var egentlig på vei et annet, og kjøligere sted. Så klimatvilerne som jubler over at vi har motvirket en ny istid, kan svelge latteren: Vi har overkompensert.

Han viser til at i 2017 kom mer enn åtti prosent av verdens energiforbruk fra olje, kull og naturgass.

– Folkeøke og velstandsøke har også ført med seg økte utslipp av CO2. Siden den industrielle revolusjonen har temperaturen på jorda økt jevnt. Tall fra FNs klimapanel viser at de globale utslippene aldri har vært høyere enn de er nå. Og hvis noen sier at vi vil være trygge så lenge vi når togradersmålet: Ikke tro på dem. Økningen i havnivået vil trolig fortsette selv etter at temperaturnivået stabiliseres. Innen år 2100 kan havnivået øke med 1-2 meter, sier Holdren.

En feberhet klode

Små endringer av gjennomsnittstemperaturen er svært merkbare.

2014 var det tredje varmeste året vi har målt, så lenge vi har kunnet måle. 2015 var det nest varmeste. 2016 var det aller varmeste året. Og når 2017 er over, vil dette bli det nest varmeste året vi har målt.

– Det er som med feber. Går temperaturen opp bare én grad, føler du deg dårlig.

Artikkelen ble først publisert i På Høyden.