Godt hjulpet av overskrifter som «Norsk klimaforskning kan gi verden et pusterom» og «Global warming less extreme than feared» eksploderte nærmest nye forskningsresultater som indikerte at klimafølsomheten var rundt 1.9 grader på mange av klimaskeptikernes blogger og hjemmesider rundt omkring i verden: Global oppvarming er avlyst (nesten) av norske forskere.

FrPs miljøpolitiske talsmann var ute i mediene og godtet seg over alle som har tatt feil om global oppvarming.

Klimafølsomheten lyder som en emosjonell greie, men den har lite med følelser å gjøre. Klimafølsomheten er kanskje den viktigste størrelsen i klimaforskningen. Den som forstår klimafølsomheten forstår også mye om klimaet og ikke minst usikkerheten knyttet til klimautviklingen.

Men er det i det hele tatt mulig å gjøre et slikt faglig begrep forståelig for folk flest i en kort avisartikkel? Vi tar sjansen og gjør et forsøk.

Avgjørende balanse

Solen er jordens energikilde. En av våre viktige naturlover sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne av seg selv, den vil bare kunne skifte form.

Konsekvensen av de to premissene er at varmeinnholdet i den ytterste del av jordkloden bestemmes av balansen mellom mengden innstråling fra solen og mengden varmeutstråling (som er usynlig) tilbake til verdensrommet. Er det ubalanse blir det enten kaldere eller varmere. Er det balanse er temperaturen stabil.

Det som kan skape ubalanse i strålingen er endringer i mengden solstråler kloden mottar, endring i mengden partikler, drivhusgasser og skyer i atmosfæren som hindrer strålene å slippe gjennom atmosfæren, og refleksjon av solstrålene fra bakken tilbake til verdensrommet.

Ytre påvirkning

Disse faktorene kalles klimapådriv - altså en ytre påvirkning på klimaet på jorden. Gjennom laboratoriemålinger og eksperimenter er størrelsen på mange av klimapådrivene relativt godt kjente. De uttrykkes i enheten watt per kvadratmeter jordoverflate.

Isolert sett er det lett å beregne temperaturendringen av en gitt endring i et klimapådriv. Men det er nå de virkelige vanskelighetene begynner for forskerne. Temperaturendringen forårsaket av endringen i klimapådrivet foregår ikke isolert i klimasystemet, den igangsetter prosesser som demper eller forsterker endringen. Det som på fagspråket kalles tilbakekoblinger.

Et eksempel: solen øker sin aktivitet og det blir litt varmere på jorden. Da kan atmosfæren holde på litt mer vanndamp, som er en kraftig drivhusgass. Dermed øker drivhuseffekten og hindrer litt mer av utstrålingen fra jorden og det blir enda varmere. Økt vanndamp gir en forsterkende effekt på den oppvarmingen solen igangsatte.

Endringer i klimapådriv

Det er flere slike forsterkende og dempende prosesser i klimasystemet, og de er vanskelige både å måle og beregne. Sammen med usikkerheten i framtidige utslipp er de hovedgrunnen til usikkerheten om hvordan klimaet vil utvikle seg.

Og det er her klimafølsomheten kommer inn. Den beskriver endringen i temperaturen ved en gitt endring i et klimapådriv, og er definert som global økning i temperaturen ved en dobling av karbondioksid i atmosfæren i forhold til 1750 (før-industriell tid) når systemet er kommet til en ny likevekt. En dobling av CO2 i atmosfæren siden 1750 vil gi et klimapådriv på ca 3.7 watt per kvadratmeter. Isolert sett vil det gi en oppvarming på en grad, men som følge av tilbakekoblingene blir oppvarmingen større. Men hvor mye større? Tja, si det.

Klimafølsomheten kan ikke bestemmes helt nøyaktig og forskerne må derfor angi hvor sannsynlig det er at den har forskjellige verdier. Det er også mye som tyder på at den kan forandre seg over tid.

Da FNs klimapanel oppsummerte de mange forskjellige beregningene i sin siste hovedrapport i 2007, mente de at det var 66 prosent sannsynlig at klimafølsomheten lå mellom 2 og 4.5 grader, og at den mest sannsynlige verdien var tre grader. De utelukket at den var under en grad, men kunne ikke utelukke at den var så høy som fem-seks grader og kanskje mer.

Mye forskning på klimafølsomhet

Det foregår omfattende forskning på klimafølsomheten og stadig publiseres det nye resultater fordi dette er et av de mest sentrale tema i klimaforskningen.

For eksempel publiserte en stor gruppe forskere resultater i det velrennomerte tidsskriftet Nature i desember 2012 -  basert på historiske klimaendringer langt tilbake i tid - som konkluderte med at klimafølsomheten var 2.2 - 4.8 grader (68% sannsynlighet).

I et annet publisert arbeid fra i fjor ble klimafølsomheten beregnet til å ligge fra 2.1 til 4.7 grader. I andre nylig publiserte resultater er den beregnet til nærmere to grader.

Når forskere ved CICERO presenterer nye resultater for klimafølsomheten som ligger noe lavere enn det som er vanlig, er det selvfølgelig et interessant innspill i den faglige debatten. Men innenfor et så komplisert tema som klimafølsomheten, der det stadig publiseres nye resultater, må det understrekes at det kun er et av mange bidrag.

Nye resultater

De forskjellige metodene og tilnærmingene forskerne bruker for å studere klimafølsomheten har alle sine styrker og svakheter.

De nye resultatene er således en brikke i et fryktelig komplisert puslespill, og de er neppe avgjørende for denne faglige debatten slik noen synes å tro. Det er først når forskerne foretar en vurdering av hele det foreliggende forskningsmaterialet at det kan trekkes mer overordnede og generelle konklusjoner.

FNs klimapanel skal gjøre det når første del av deres nye hovedrapport presenteres i september i år.

Vurdert ut fra de siste vitenskapelige resultatene kan muligens de høyeste verdiene for klimafølsomheten (over fire-fem grader) utelukkes, og den mest sannsynlige verdien kanskje kan settes lavere enn tre grader. Det gjenstår å se.

Det vil i så fall være gode nyheter for samfunnet fordi vi vil få litt bedre tid på oss til å kutte utslippene. Uansett er det ingen grunn til å avlyse farene ved global oppvarming. Selv om de nye resultatene skulle gi et mer riktig estimat for klimafølsomheten, innebærer de også at det må en enorm innsats til for å få ned utslippene dersom to-graders målet skal holdes.

Og uansett bør utslippsreduksjonene begynne nå.