Hva vi vet og ikke vet om klima

Det britiske vitenskapsakademiet The Royal Society gir ut oversikt over hva klimaforskerne vet, og hva de ikke vet nok om. Norske eksperter stiller seg bak konklusjonene.
4.10 2010 05:00


“Ifølge Royal Society vet ikke forskerne nok om skyenes påvirkning av klimaet. (Illustrasjonsfoto: NASA)”

I introduksjonen til rapporten, som har fått navnet Climate change: a summary of the science, skriver forskerne at gjennomgangen av klimaforskningen er gjort på bakgrunn av de pågående debattene på feltet.

Sammendraget bygger i stor grad på forskningen som arbeidsgruppe 1 gikk gjennom i sitt kapittel i den fjerde IPCC-rapporten, som kom ut i 2007.

Det britiske vitenskapsakademiets gjennomgang kommer også stort sett med de samme konklusjonene som amerikanske National Academy of Sciences presenterte i sin rapport America´s Climate Choices i sommer. 

Begge rapportene slår fast at klimaendringer er et faktum, og at det er sterke beviser for at vi mennesker bidrar til dem ved blant annet CO2-utslipp og avskogning.

Hva vi vet

Den første delen av Royal Societys klimaforskningsgjennomgang tar for seg aspekter de mener det er bred enighet om.


“Ifølge Royal Society er klimaforskerne helt sikre på at utslipp av CO2 bidrar til klimaendringer. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)”

De skriver at forskere er enige om at jordas overflate har blitt rundt 0,8 grader varmere siden 1850, og at oppvarmingen ikke har skjedd jevnt over tid, men i løpet av to perioder – den ene mellom 1910 og 1940 og den andre fra 1975 til 2000.

De skriver også at det er enighet om at vi har en temperaturøkning i troposfæren og de øverste 700 meterne av verdenshavene, at isbreer smelter, havnivået øker, og at vi ser mindre havis i Arktis, selv om det samtidig har blitt mer is i havet rundt Antarktis.

Royal Society skriver også at det er bred enighet om at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt fra rundt 280 ppm (deler per million) på midten av 1800-tallet til rundt 388 ppm mot slutten av 2009.

Fortidens CO2-konsentrasjon kan blant annet måles i luft som er fanget i bobler i is på Grønland og i Antarktis. Rapporten slår fast at vi i dag har den høyeste CO2-konsentrasjonen på over 800 000 år.

Det britiske vitenskapsakademiet skriver også at data fra iskjerner beviser at CO2 har en aktiv rolle i klimasystemet, at endringer i CO2 kan føre til klimaendringer, og at klimaendringer kan endre konsentrasjonen av CO2.

Hva vi ikke vet så godt

Dernest tar rapporten for seg aspekter som det er enighet om, men som allikevel fortsatt diskuteres og debatteres.

Blant disse er karbonets kretsløp, vulkanutbrudd, sola, gasser som karbonmonoksid og svoveldioksid, vanndamp, fremtidens klima og havnivåøkning.

Til slutt listes faktorene som vi ikke forstår godt nok. De skriver at observasjoner ikke er gode nok til å forstå hvor følsomt klimaet er, vi forstår ikke nok av skyers innvirkning på klimaet, og hvordan karbonkretsløpet blir påvirket av klimaendringer.

Forskerne vet heller ikke nok om hvor mye Grønlandsisen og isen i Antarktis påvirker en havnivåøkning, hvordan klimaet påvirker havstrømmene i Nord-Atlanteren, og de slår fast at  klimamodellene ikke er gode nok til å simulere regionale klimaendringer.

- Mange vil nok mene det samme uansett


“Eystein Jansen ved Bjerknessenteret synes rapporten er en god og nøktern gjennomgang av det naturvitenskapelige grunnlaget for klimasituasjonen. (Foto: Bjørnar Kjensli) “

Eystein Jansen, professor og direktør ved Bjerknessenteret, mener det er liten grad av uenighet rundt tingene som tas opp i Royal Societys rapport.

- Dette er forskning og resultater som både har et veldig godt teorietisk og empirisk belegg og som har stått seg over tid.

Likevel er han usikker på om rapporter som denne påvirker klimadebatten her i landet.

- Mange av de som deltar i klimadebatten vil nok mene det samme uansett hva som kommer på bordet.

- Dette er konsensusbudskapet som IPCC og flere andre har kommet med i flere år. Og denne nye rapporten gir de som skal utforme klimapolitikk et godt grunnlag for å fastslå at de har forskningen på sin side når de anslår at klimaendringer er et stort problem.

- Forteller ikke hele bildet

Rapporten tar ikke for seg effektene av klimaendringer, men fokuserer på det naturvitenskapelige grunnlaget for klimasituasjonen. Jansen sier dette er en god måte å presentere stoffet på.

- Det er veldig vanlig å gjøre det på denne måten, og grunnlaget for at klimaendringer er et problem ligger nettopp i forståelsen av naturvitenskapen.

- Det forteller ikke hele bildet om klimasituasjonen, men grunnlaget for hvorfor vi har en situasjon.

- Vi har et problem

Pål Prestrud, direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, sier han synes det ville vært veldig rart om Royal Society skulle kommet frem til andre konklusjoner enn IPCC og National Academy of Science. 

- Det er mange som retter skyts mot IPCC og bruker det til å prøve å rive integriteten og kredibiliteten bort fra klimaforskningen, men hvis man ser bort fra IPCC, er det en rekke rapporter av denne typen, fra uavhengige forskningsorganisasjoner, som kommer med de samme konklusjonene.


Pål Prestrud (Foto: Petter Haugneland)

- Rapporten fra Royal Society slår klart fast allerede i introduksjonen at vi har et problem og at vi bør gjøre noe med det. De aller fleste forskere ville fremstilt det på denne måten. 

- Usikkerheten må med

Selv om rapporten kommer med flere bastante påstander, er det også lagt stor vekt på usikkerheter og uavklarte spørsmål innenfor forskningsfeltet. 

Likevel sier Prestrud at debatten innad i forskningsmiljøet ikke er på langt nær så polarisert og opphetet som det kan gis inntrykk av i media, og at klimaforskningen er robust. Han mener det er viktig å få frem usikkerheten på en riktig måte. 

- Det er en del som mener at man ikke skal legge for stor vekt på usikkerheten, fordi det kan legge hindringer for politisk handling, men fra forskningens side bør det være et absolutt krav at usikkerheten skal beskrives. Det er viktig at de som sitter og beslutter også forstår hva usikkerhetsmomentene er.

Han sier usikkerheten i all hovedsak går på hvordan tilbakekoblingsmekanismene fungerer.

- Å kvantifisere og lage matematikk ut av den, det er vanskelig. Det dreier seg i stor grad om skyer, men også vanndamp, snø, is og karbon fra naturlige kilder som hav og permafrost.

Alt i alt mener han klimaspørsmålet dreier seg om en risikovurdering. 

- Vi kan risikere at vi ikke får noe særlig oppvarming, men vi kan også risikere at det blir en svært stor oppvarming som skader miljø og samfunn. Får vi dette i fanget på sitt mest ekstreme, så er det for sent å gjøre noe med det.

Referanse: 

Last ned Royal Society-rapporten her

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om The Royal Society

Det britiske nasjonale vitenskapsakademiet ble grunnlagt i 1660 og er blant de eldste i verden.

Akademiets fulle navn er The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge.

Royal Society finansieres av den britiske regjeringen.

Isaac Newton, Charles Darwin og Albert Einstein har alle vært medlemmer.

I dag har akademiet rundt 1500 medlemmer, og over 70 av dem er Nobelprisvinnere.

Akademiet gir ut stipender og priser og publiserer tidsskrifter.

Kilde: royalsociety.org

Emneord