Nordmenn flest tror klimaendringer vil få både negative og positive følger for Norge, ifølge spørreundersøkelse. Den viser også at karbonfangst og -lagring er blitt et mindre populært satsingsfelt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Nordmenn flest tror fremdeles klimaendringene er menneskeskapt, og at de vil få både positive og negative følger for Norge. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Fakta om undersøkelsen:
22 prosent av de spurte er helt enig i at klimaendringene er menneskeskapte, mens 48 prosent er delvis enig.
Andelen som er helt eller delvis enig i at klimaendringene er menneskeskapte har gått ned fra 74 prosent i 2009 til 70 prosent i årets undersøkelse.
39 prosent sier de har fått mindre tillitt til FNs klimapanel etter den senere tids medieomtale, mens 50 prosent sier omtalen ikke har forandret deres syn.
Klimaspørsmålet faller to plasser i viktighet fra i fjor, og ligger nå på en sjetteplass over de største utfordringene Norge står ovenfor etter utbygging av veier og jernbane, køene i helsevesenet, innvandring og integrering, økende vold og kriminalitet og satsing på skole og utdanning.
Flertallet mener norske politikere gjør for lite for å begrense klimautslippene i Norge, og de aller fleste svarer enten delvis enig eller verken eller når de spurt om de synes Norge er et foregangsland internasjonal i klimaspørsmål.
Vannkraft og vindkraft til havs er de mest populære energikildene, og deretter følger vindkraft på land, fjernvarme, bioenergi og gasskraft med karbonfangst og –lagring. På bunn ligger uranbasert atomkraft.
Hele 73 prosent synes Norge satser i for liten grad på utbygging av fornybar energi.
60 prosent svarer at de er villig til å betale 500 kroner eller mer for grønne sertifikater som kan finansiere fornybar energi.
Rundt 40 prosent er enig i at klimaendringer vil føre til mer flom, stormer og orkaner, tørke og ras og jordskred i resten av verden, mens bare rundt 20 prosent tror det samme vil skje her i landet.
Det viser TNS Gallups Klimabarometer for 2010, som er basert på en spørreundersøkelse av 1160 nordmenn om ulike saker knyttet til klimaendringer. Undersøkelsen ble foretatt mellom 12. mars og 7. april i år.
- Forskningen er ikke kommet så langt
Lillian Øygarden er forskningsleder ved Bioforsk, og koordinerer all aktivitet som har å gjøre med klima ved institusjonen. Hun mener, i likhet med nordmenn flest, at Norge både vil kunne få problemer og muligheter knyttet til klimaendringer, men tar noen forbehold.
Hvis temperaturen stiger et par grader i Norge, som de fleste klimaforskere er enige om kan komme til å skje, vil vi da få mer regn, storm, erosjon og ekstremvær?
- Jeg må svare ja på alt, men forskningen på det å nedskalere fremtidsscenarioene slik at de kan fortelle oss hva som kan komme til å skje i Rogaland fylke eller i Ås kommune har ikke kommet så veldig langt ennå.
- Ekstremvær har vi allerede hatt eksempler på, ved store nedbørmengder, flom og erosjon, og vi tror også at dette skal forekomme oftere i fremtiden, sier hun til forskning.no.
- Kan gi lenger vekstsesong
Likevel mener Øygarden at klimaendringene også vil kunne gi Norge flere muligheter innenfor landbruket. Hun sier at en temperaturøkning på et par grader kan gjøre vekstsesongen opptil 6 til 8 uker lenger i noen distrikter.
Ifølge rapporten Norwegian Arctic Climate Impact Assessment (NorACIA), som er laget av Polarinstituttet og tar for seg Svalbard, Nord-Norge og havområdene rundt, kan vi vente oss en temperaturøkning på mellom 2,5 og 3,5 grader i fastlands-Norge mot slutten av dette århundret.
- Isolert sett vil temperaturøkningene bety at noen bønder kan ta ut en ekstra avling, og kanskje dyrke andre vekster enn i dag, sier Øygarden.
Men det ventede ekstremværet kan også skape problemer, med mer regn på høsten, kaldere vintre, varmere somre og generelt mindre stabile forhold.
- Vi må finne ut hva som er de stabile områdene, og hvor er det høyere risiko, og hvordan tilpasser vi oss dette.
Hun er også opptatt av at en kombinasjon av befolkningsøkning og klimaendringer i resten av verden vil gjøre at vi i Norge må ta mer ansvar for vår egen matproduksjon.
- Vi ser for oss at matproduksjon i Norge blir viktigere, både når det gjelder hva vi skal produsere, hvor, hvor mye, og hvordan vi skal gjøre det med minst mulig utslipp, avslutter hun.
- Folk er opptatt av detaljer
Et forskningsprosjekt gjort av CICERO Senter for klimaforskning tar for seg hvordan befolkningen i Hammerfest er forberedt på et endret klima. Resultater fra studien, som er del av det større CAVIAR-prosektet, ble presentert ved Polarårkonferansen tidligere denne uken.
Øygarden mener studiens resultater viser noen viktige aspekter ved det å forberede seg på et endret klima.
- Studien viser at folk er veldig opptatt av detaljene og av hva som skjer der hvor de bor. Hvis politikerne ikke gjør så mye og forskerne er for usikre, så er det vanskelig for enkeltmennesket å ha en oppfatning av både hva de skal gjøre og mene, sier hun.
Karbonfangst mindre populært
Det å utvikle teknologi for fangst og lagring av karbondioksid (CSS) er blitt mindre populært blant folk, ifølge undersøkelsen fra TNS Gallup.
Da deltagerne ble spurt om å rangere hvilke klimatiltak de mener den rødgrønne regjeringen bør prioritere i den neste fireårsperioden, kom utvikling av CSS-teknologi på en åttende plass, ned to plasser fra i fjor.
På topp, som i fjor, kom det å legge til rette for utbygging av mer fornybar energi, fulgt av forskning og utvikling på ny klimavennlig teknologi, mer økonomisk støtte til energieffektivisering, bygging av høyhastighetstog og bedre tilrettelegging for bruk av sykkel i storbyer.
Abstrakt karbonfangst
Jan Martin Nordbotten, førsteamanuensis ved Matematisk institutt ved UiB, med flyt i porøse medier og karbonfangst som to av sine spesialfelt, synes ikke det er så rart at karbonfangst skårer relativt lavt på rangeringen.
- Det er lettere å bli begeistret for nye energikilder enn det er å bli begeistret for noe som rett og slett er søppelhåndtering, sier han til forskning.no.
Han synes heller ikke det er så rart at tiltak som bedre sykkelveier slår karbonfangst i popularitet, og sier det handler om hva som har med folks hverdag å gjøre. Dette reflekteres også ved at undersøkelsen viser at folk er mer opptatt av utbygging av veier her i landet enn de er av klimaendringer.
- Det er veldig tydelig at folk bryr seg mer om sin egen fremkommelighet enn globalt klima. Karbonfangst, som er veldig abstrakt i forhold til for eksempel sykkelveier, er også en utgift som kun har med klima å gjøre, avslutter han.
Annonse
- Politikerne har ikke lyktes veldig godt
Andreas Tjernshaugen, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning med karbonfangst og teknologipolitikk som spesialfelt, sier tallene fra TNS Gallups undersøkelse tyder på at politikerne ikke har lyktes veldig godt i å skape folkelig begeistring rundt det Stoltenberg har kalt Norges månelanding.
Han legger vekt på at det har vært en lang rekke skuffelser rundt store CSS-prosjekter både i Norge og internasjonalt, og at mange av dem har blitt utsatt eller avlyst.
- Det kan se ut som om budskapet til politikerne ikke har nådd helt ut, sier han til forskning.no.
- Lite kunnskap om feltet
Han tror folk i Norge vet mer om karbonfangst enn de fleste, men at man også her i landet har generelt lite kunnskap om feltet.
Undersøkelsen fra TNS Gallup viser at 19 prosent av deltagerne aldri har hørt om karbonfangst og-lagring, 40 prosent kjenner lite til det, 29 prosent kjenner noe til det og 8 prosent svarer at de kjenner til det godt eller svært godt.
Tjernshaugen mener en av grunnene til det relativt lave kunnskapsnivået er at politikerne opp gjennom årene har brukt en rekke ulike uttrykk for teknologien.
- Begrepet karbonfangst og -lagring er også forholdsvis nytt i norsk sammenheng. Myndighetene bruker begrepet systematisk nå, men har tidligere brukt uttrykk som CO2-håndtering, CO2-rensing, eller CO2-frie gasskraftverk.
I tillegg mener Tjernshaugen at mange folk intuitivt synes en satsing på fornybar energi låter som en bedre og mer attraktiv løsning.
- Og det er det også noen grunner til. Fornybar energi er en varig løsning, og gir ikke de samme problemene som karbonfangst med de gjenværende CO2-utslippene, avslutter han.
